MARITIMSTART · MARITIM ORDLISTE
Maritim ordliste – sjømannsuttrykk, båtord og moderne forkortelser
Hva er forskjellen på babord og styrbord, knop og nautisk mil, GT og dødvekt? Her finner du korte forklaringer på ordene du møter på brygga, om bord, i sjøkart og i skipsfarten.
Ordlisten kombinerer tradisjonelle sjømannsord med moderne begreper om navigasjon, seiling, båtkonstruksjon, elektriske anlegg og kommunikasjon. Bruk den som en inngang til å forstå språket – og gå videre til fagkildene når du trenger regler, prosedyrer eller tekniske krav.
488 oppslagsord · oppdatert 25. oktober 2026. Historiske uttrykk kan ha lokal og tidsavhengig bruk. Forklaringene er korte, og erstatter ikke opplæring, produktmanualer eller navigasjonsregler.
Finn ordet – og forstå sammenhengen
Skriv et ord eller en forkortelse i søket, eller bruk bokstavene. Du kan også søke i forklaringene, for eksempel etter «batteri», «seil» eller «posisjon». Mange ord har flere betydninger: «knop» kan være fart eller tauarbeid, mens «logg» kan være et instrument eller en registrering.
Alle oppslagsord vises. Bruk også nettleserens søk dersom søkefeltet ikke er aktivt.
A – maritime ord og uttrykk
- Abyssal
- Om de store havdypene og dyphavsbunnen. Begrepet brukes med ulike dybdegrenser i ulike faglige inndelinger; se NOAA for forklaring av havsonene.
- AC
- Alternating Current, vekselstrøm. Landstrøm og en inverter kan være kilder til AC om bord.
- Admiral
- En høy militær grad i sjøforsvaret. Brukes også som generell historisk betegnelse på en øverste sjømilitær leder.
- Agent
- Lokal representant som kan koordinere praktiske forhold og tjenester ved et skips havneanløp. Oppgaver og ansvar følger oppdraget.
- AGM
- Absorbent Glass Mat: en type blybatteri. Lading og bruk følger produsentens spesifikasjoner.
- AIS
- Automatic Identification System: system for utveksling av fartøysidentitet og bevegelsesdata. Dekning og datakvalitet varierer; erstatter ikke utkikk.
- Aktenfor tvers
- Uttrykk for alle rettinger aktenfor skipets tverrlinje midtskips.
- Akter
- Den bakre delen av et fartøy. Akterut betyr i retning mot eller ved bakenden.
- Akterende
- Akterste, øverste utoverhengende del av et fartøy.
- Akterlig trim
- Skipet ligger dypere i vannet akterut enn forut.
- Akterskip
- Den delen av skipet som ligger aktenfor midtskipet.
- Akterspeil
- Akter, ved bakerste ende av skipet.
- Akterstag
- Staget som går fra mastertoppen ned til hekken.
- Akterstevn
- Forbindelsen akterut mellom de to sider av et fartøy med spiss ende.
- Akterutseilt
- Skipet seiler fra en eller flere av besetningen i en havn.
- Ampere
- Enhet for elektrisk strøm, forkortet A. Må ikke forveksles med amperetime, Ah.
- Amperetime
- Ah: mål for elektrisk ladningsmengde. Brukbar batterikapasitet avhenger av batteri, belastning og forhold.
- Andøve
- Holde en robåt på plass med bruk av årene.
- Ankerbøye
- Flytende (forankret) ankerfeste.
- Ankerheks
- Den sjakkel som festes i ankerbøylen (ankerringen).
- Ankerkule
- Kuleformet dagmerke for et fartøy til ankers når sjøveisreglene krever dette. Bruk reglene for detaljer og unntak.
- Ankomstoppgave
- Eldre betegnelse på melding eller opplysninger ved ankomst. Dagens rapporteringskrav må kontrolleres hos havn og ansvarlig myndighet, ikke i en historisk ordliste.
- Apeneve
- Hivlinekule
- Astronomisk Navigasjon
- Posisjonsbestemmelser ved hjelp av himmellegemer.
- Avdrift
- Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs pga. vind og sjø.
- Avfarende plass
- Plassen man seiler fra.
- Avgangstavle
- Skilt som forteller når skipet skal avgå og til hvor.
B – maritime ord og uttrykk
- Babord
- Fartøyets venstre side når du ser framover mot baugen. Siden endres ikke når du snur deg.
- Babord Halser
- Vi seiler med vinden inn om babord.
- Badegjest
- Uformelt eller historisk sjømannsuttrykk om en person om bord som ikke har vanlige sjømannsoppgaver. Bruk og tone varierer.
- Bakk
- Oppbygning (dekk) på forskipet som går fra side til side, inklusive baugen.
- Bakke
- Gå akterover.
- Bakkede seil/brase bakk
- Vinden kommer inn mot seilet slik at fartøyets fart reduseres/skipet stopper opp.
- Bakken
- Den fremre dekksdelen, ofte med anker- og fortøyningsutstyr. Se også bakk.
- Bakkstørn
- Tradisjonell betegnelse på tjeneste knyttet til måltider og orden i mannskapsrom. Betydning og skrivemåte varierer mellom miljøer.
- Baklader
- Betegnelse på fartøy som har maskin og overbygg akterut (bak).
- Bakstørn
- Variant av bakkstørn. Et tradisjonelt uttrykk for arbeid rundt måltider og orden om bord.
- Ballast
- Vekt som brukes for å påvirke fartøyets trim og stabilitet. Kan være fast ballast eller væske i tanker; virkningen må vurderes for fartøyet.
- Bardun
- Bardun, den delen av den stående rigg på et fartøy som støtter master og stenger fra sidene.
- Bark
- Et fartøy med 3 eller flere master hvor alle untatt den akterste er fullrigget.
- Baug
- Forreste del av fartøyet, ikke som en begrenset byggedel men som en del av helheten.
- Baugpropell
- Thruster ved baugen som brukes i manøvrering. Virkning og begrensninger avhenger av utstyr og forhold.
- Baugspryd
- Rundholt eller annen konstruksjon som stikker fram fra baugen og kan brukes til feste av forseil og rigg.
- Baute
- Stagvende, vende båten slik at baugen passerer vindøyet.
- Bavianvakt
- Vakt som settes midlertidig når skipet skal forhale og lignende
- Beauforts skala
- Skala for vindstyrke basert på observerte virkninger av vinden. Brukes sammen med meteorologisk informasjon, ikke som et sjøklarthetsbevis.
- Belegge
- Sette et tau fast på et kryssholt eller puller slik at hurtig kan taes av igjen.
- Bestikk
- Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i loggboken) om et skips tilbakelagte vei.
- Bestikkplass
- En teoretisk beregning av fartøyets posisjon på grunnlag av kurs og fart.
- Beter
- Bjelker som går på tvers av båten omtrent halveis oppe på spantene for å stive av båten.
- Bidevind
- Vind som kommer inn forenom tvers.
- Bilcarrier
- Bilskip som frakter kjøretøy. Kapasitet varierer mellom fartøy; mange slike skip bruker RoRo-prinsippet.
- Bitter end
- Festet for ankerkjettingen i kjettingkassen.
- Blankis
- Ullteppe
- Blindpassasjer
- Et menneske som gjemmer seg ombord, som oftest for å unngå å betale for billetten eller for å reise fra A til B.
- Blueprinted Bottom
- Engelsk bransjeuttrykk om kontroll og tilpasning av skrogets bunn og planende flater. Det er ikke én universell konstruksjonsmetode.
- BMS
- Battery Management System: batteristyring som overvåker og kan styre lading og forbruk etter systemets oppbygging.
- Bom
- Den horisontale delen av masta / riggen hvor underliket av storseilet er festet til bommen.
- Bordgang
- En høyde planker eller bord fra for til akter i et treskrog.
- Brannskott
- Skille med dokumenterte brannegenskaper i en relevant konstruksjon. Ikke alle skott er brannskott.
- Breifokkrå
- Rå som henger på fokkmasta.
- Brekke vakten
- Skifte fra sjøvakt (trevaktsystem) til lysvakt, vanlig 8 timers dag under landligge.
- Brigg
- Et fartøy med 2 fullriggede master.
- Broa
- Styrehuset, kommandobroen.
- Broving
- Utstikkende terrasse fra broa ut til skutesiden.
- Bruttotonnasje
- GT: et dimensjonsløst størrelsesmål beregnet ut fra volumet av skipets lukkede rom. Det er ikke båtens vekt i tonn. Eldre brutto registertonn er et annet målesystem.
- Bunnpropp
- Se Nygle.
- Bussgatt
- Åpning i skansekledning for fortøyning.
- Bysse
- Skipskjøkken, også kalt kabyss (av hollandsk kambyse).
- Byssegutt
- Førstereisgutt som arbeidet i byssa.
- Båke
- Fast sjømerke med en synlig konstruksjon som hjelper til med orientering. Sjømerker må tolkes sammen med sjøkart og gjeldende merkesystem.
- Båtfisk
- Den mengden fisk som tilfaller båteieren.
- Båtsmann
- Båtsmann (bås), arbeidsleder på dekk.
- Båtsmannstol
- Anretning bestående av en planke med taustropp festet til et øye, gjerne en kause hvor man festet en sjakkel for å hive, eller lårte en person opp eller ned ved hjelp av vinsj eller annen heiseinnretning.
C – maritime ord og uttrykk
- Casing
- Forre og aktre casing: «Dekket» foran og aktenfor tårnet på undervannsbåt, bygget oppå skroget.
- CE-merking
- Samsvarsmerking som gjelder bestemte produkter og regelverk. Den er ikke en garanti for tilstanden til en brukt båt.
- Chief
- Maskinsjefen
- Chine
- Knekkpunktet hvor bunnen går over i båtside.
- CIF
- Cost, Insurance and Freight: et Incoterms-uttrykk brukt i handel. De konkrete rettighetene og pliktene må leses i avtalen og den aktuelle regelutgaven.
- Cockpit
- Område for styring eller opphold i en fritidsbåt, ofte et åpent eller delvis beskyttet område. Plasseringen varierer med båttypen.
- COG
- Course Over Ground: bevegelsesretning over grunnen. Kan avvike fra fartøyets kursretning.
- CTS
- Custody Transfer System: system for måling og beregning ved overføring av last, blant annet flytende gass. Utførelsen er last- og systemavhengig.
D – maritime ord og uttrykk
- D/S
- Forkortelse for dampskip.
- Danskebysse
- Bysse om bord i seilbåt eller mindre kystfiskebåter hvor byssa / pantryen er langsgående.
- Daumann
- Ekstra lodd på ankerline/kjetting.
- Davit
- Kran eller arm for utsvinging av livbåt eller jolle(liten båt)
- DC
- Direct Current, likestrøm. Batterisystemer om bord bruker vanligvis DC.
- DC-DC-lader
- Lader som tilpasses mellom to DC-systemer, for eksempel for kontrollert lading av en batteribank.
- Dekk
- Horisontal eller tilnærmet horisontal konstruksjon i fartøyet som kan dekke rom, bære last og gi arbeids- eller oppholdsflate.
- Dekket fartøy
- Betegnelsen for et fartøy som i motsetning til en åpen båt er utstyrt med dekk og kahytt.
- Delfin (rigg)
- Bom under baugspryd på seilfartøy.
- Deplasement
- Massen av vannet et fartøy fortrenger, som tilsvarer fartøyets masse når det flyter. Tilstand og last må oppgis når deplasement sammenlignes.
- Deviasjon
- Kompasset kan påvirkes av magnetiske krefter om bord i båten som f.eks. magnetisme i motoren, instrumenter og elektriske ledninger.
- Diametral plan
- Langskipsplanet midt i fartøyet (langs kjølen).
- Dolfin
- Egentlig engelsk; fortøyningsanordning.
- Dollbord
- Forsterket bordgang (dekk) på åpen båt.
- Donkeyman
- Kjelepasser / fyrbøter.
- Dorg
- Fiskeredskap bestående av snøre og en eller flere kroker.
- DP
- Dynamic Positioning, dynamisk posisjonering: et system som bruker sensorer, styring og framdriftsmidler til å holde posisjon og kursretning.
- Draft
- På engelsk betyr draft normalt dypgående. På norsk har «draft» også vært brukt om sjøkart; vær tydelig på språket og sammenhengen.
- Dregg
- Lite lett anker med flere armer, ofte sammenleggbart.
- Dregge
- Det vil si at fartøyet driver på grunn av at ankeret/dreggen mister festet i bunnen.
- Dreie Bi
- Å legge fartøyet i en nødvendig retning med minimum seilføring eller slik at det driver omtrent på tvers av sjøene.
- Dreie bi
- Legge et fartøy i en kontrollert stilling mot vind og sjø med liten framdrift. Metoden avhenger av fartøyet og er ikke en generell stormoppskrift.
- Dreie opp i vinden
- Endre retning mot vinden. På en seilbåt kan dette redusere seilets drivkraft, men manøveren må tilpasses situasjonen.
- Drift
- Se avdrift.
- Drivanker
- Innretning som kan brukes til å påvirke drift og båtens stilling i sjøen. Ulike typer og bruksopplegg har forskjellige funksjoner.
- DSC
- Digital Selective Calling: digital selektiv oppkalling i maritim radiokommunikasjon. Oppsett og bruk krever riktig kompetanse.
- Dybdekurve
- Linje i sjøkartet, Trukket gjennom punkter med samme dybde.
- Dypgående
- Avstand fra vannlinjen til fartøyets laveste relevante punkt under vann. Endres med last og tilstand.
- Dødvekt
- DWT: total bæreevne ved en bestemt lastetilstand, inkludert last, drivstoff, vann, forsyninger og andre variable vekter. Må ikke forveksles med GT.
- Dørk
- Sjømannsuttrykk for gulvet ombord.
E – maritime ord og uttrykk
- ECDIS
- Electronic Chart Display and Information System: et godkjent system for elektronisk sjøkartvisning under bestemte krav.
- Ekkolodd
- Instrument som måler avstand gjennom lydsignaler i vann. Vist dybde avhenger blant annet av sensor og innstillinger.
- ENC
- Electronic Navigational Chart: offisielt elektronisk sjøkart i et bestemt standardisert format. Ikke alle digitale kart er ENC.
- EPIRB
- Emergency Position Indicating Radio Beacon: nødpeilesender for fartøy. Registrering, vedlikehold og bruk følger gjeldende anvisninger.
- Eselhode
- Sammenføyning mellom mastene – Hvor to master må skjøtes i høyden.
- Esing
- Innvendig langskips list/plank på innsiden av øverste bordgang på mindre fartøyer.
- ETA
- Estimated arrival time. (Beregnet ankomst tid)
- ETD
- Estimated Time of Departure: beregnet avgangstid. Et estimat er ikke en bekreftet avgang.
F – maritime ord og uttrykk
- Fall
- Tauverk til å heise de ulike seiltyper opp i masta.
- Falle av
- Forandre kurs i retning bort fra vinden.
- Fallrep
- Fallrep er en Gangway, som består både av Seftere og Holdtau.
- Fart gjennom vannet
- Fart i forhold til vannmassene rundt båten, ofte STW. Skill fra fart over grunnen.
- Fart over grunnen
- Fart i forhold til jorden, ofte SOG. Strøm gjør at den kan avvike fra fart gjennom vannet.
- Favn
- Tradisjonelt lengdemål med ulike historiske verdier. En internasjonal fathom er 1,8288 meter; norske historiske favner kan ha andre verdier.
- Fender
- Beskyttende innretning mellom båt og kai eller mellom fartøy. Type, størrelse og plassering må passe situasjonen.
- Firestrekspeiling
- Posisjonsbestemmelse.
- Fisken
- Opp under innvendig tak.
- Fitter
- Skipsreparatør (reppen).
- Fliseguri
- Spøkefullt navn på tømmermannen.
- Flyndre
- Toppen av storseilet hvor storseilfallet påmonteres.
- Fokk
- Trekantet seil foran masten på seilbåter og seilskip.
- Forhaling
- Flytting av fartøy uten bruk av hovedmaskineri, f. eks langs kai.
- Forlig trim
- Fartøyet ligger dypere forut enn akterut. Det motsatte er akterlig trim.
- Forpigg
- Et stuerom i baugen.
- Forskip
- Den delen av skipet som ligger forenom midtskipet.
- Forstag
- Forreste stag som går fra mastertopp til stevn.
- Forstevn
- Forre oppetåstående bjelke (planke) som danner den fore avslutningen på et fartøyskrog.
- Fot
- En internasjonal fot er 0,3048 meter. Bruk måleenheten som er oppgitt i dokumentasjonen.
- Fransk lilje
- Nord-markeringen på kompassrosen (Vindrosen).
- Fribord
- Vertikal avstand fra vannlinjen til en relevant dekks- eller skrogkant. Nøyaktig målepunkt avhenger av sammenhengen.
- Fyrkarakter
- Måten et fyr eller en lykt blinker på – farge, rytme og periode – slik at du kan kjenne det igjen i mørket. Fyrkarakteren står i sjøkart og fyrlister, for eksempel «Fl(3) W 10s» for tre hvite blink hvert tiende sekund.
- Færing
- Tradisjonell robåt med to par årer. Lengde og form varierer mellom båttyper og regionale tradisjoner.
G – maritime ord og uttrykk
- Gaffelseil
- Gammel type seil hvor man i bunnen av seilet har en tradisonell bom, men også en «bom» på toppen av seilet som står på skrått oppover og akterover for så å få større seilareal.
- Gaier; gier (jerder)
- Tau som trekker bom(mer) i rett posisjon før den(disse) settes fast med preventer.
- Galeas
- Mellomstort seilskip med to master hvorav formasten er størst og hvor begge master er utstyrt med gaffelseil.
- Gangvei
- Se landgang .
- Garnering
- Innvendig kledning av bord eller lister på innsiden av spantene i en båt. Garneringen beskytter skroget mot last og slitasje og gir et pent innvendig skrog.
- Gasstanker
- Tankskip som er speisielt konstruert for transport av flytende gass.
- Gast
- Mannskap om bord, særlig en ung eller ufaglært sjømann på en seilskute. Brukes også om den som har en bestemt oppgave, for eksempel fokkegast.
- Gatt
- (nederl. gat).
- Gavlebåt
- Bred båt med plattgatt skråstilt akterspeil.
- General Average
- Felleshavari: ordning for fordeling av bestemte ofre og utgifter som gjøres for felles sikkerhet i en sjøtransport. Juridisk vurdering krever avtale og regelgrunnlag.
- Gennaker
- Asymmetrisk seil brukt ved romme vindvinkler. Bruk og rigging avhenger av båten og seilet.
- Genua
- Stort forseil som overlapper masten. Genuaen gir mer seilareal og fart i lett vind, og rulles ofte delvis inn når vinden øker.
- Gire
- [jire], v., holl., Frivillig el. ufrivillig avvike fra kursen.
- Gjøs
- Et flagg som føres ved baugen på bestemte fartøy og under bestemte forhold. Flaggstangen er ikke selve gjøsen.
- Glass
- Slå glass på (skipsklokken), tidsenhet tilsvarende en halvtime.
- Gnist
- Skipstelegrafist
- GNSS
- Global Navigation Satellite System: samlebetegnelse for satellittbaserte navigasjonssystemer, blant annet GPS.
- GPS
- Global Positioning System: satellittbasert posisjonssystem. Mottatt posisjon har begrensninger og må vurderes sammen med annet navigasjonsgrunnlag.
- Gross tons
- Engelsk uttrykk som ofte brukes om bruttotonnasje. Kontroller om kilden mener moderne GT eller eldre registertonn.
- Grunnstøtning
- Båt som kjører eller har kjørt på grunn.
- GT
- Gross Tonnage, bruttotonnasje. Dimensjonsløst størrelsesmål, ikke fartøyets vekt.
- Gyrofeil
- Feilvisning.
H – maritime ord og uttrykk
- Hale
- Trekke eller dra, for eksempel hale inn et tau.
- Halegatt
- Fortøyningsbeslag for å lede fortøyningstauet dit man vil ha dette.
- Hals
- Det hjørnet på seilet som er nederst og forrest.
- Halvplanende
- Om skrog som kombinerer egenskaper fra fortrengnings- og planende drift. Dette er ikke bare en betegnelse på motorstørrelsen.
- Halvvind
- Vind som kommer inn tvers på båten, omtrent 90 grader på kursen. For de fleste seilbåter en rask og behagelig kurs.
- Hamle
- Å ro akterover.
- Hamleband
- Brukes i kjeipene for å hindre at årene sklir tilbake for hvert åretak.
- Hanefot
- To eller flere stykker av tauverk, kjetting el. wire som fra samme toppunkt er festet til et redskap.
- Havseilas
- Seilas over en åpen havstrekning. Ordet betyr ikke nødvendigvis kappseiling.
- Hekk
- Akterste, øverste utoverhengende del av et fartøy.
- Hekkbølge
- Hekkbølge, kjølvannsbølge, bølge som dannes ved akterenden av et fartøy under fart forover.
- Hekkpropell
- Thruster ved akterenden som kan bidra ved manøvrering.
- Helplanende
- Brukes om båter som kan gå i plan, der hydrodynamisk løft bærer en vesentlig del av vekten under fart. Skrogformene kan være forskjellige.
- Himling
- Oppunder dekk/ tak ombord i et fartøy.
- Hiv(e)
- Heise opp, løfte opp, f.eks. hive anker, hive opp en båt, brukes også om å ta inn trål/snurrevadbruk
- Hiveline
- Smekker line; eller rettere sagt et tau.
- Hundevakt
- Tradisjonelt navn på en nattlig eller delt vakt. Tidspunkter og betydning varierer mellom språk og vaktsystemer.
- Hunsvott
- Stropp (engelsk becket).
- Hyre
- Tjeneste om bord i skip; lønn for slik tjeneste.
- Håndpeilekompass
- Finnes i flere utgaver beregnet for fritidsbåter.
- Hæl
- Avsluttende del av kjølen, ofte forlenget akterover som beskyttelse for proppelen og støttelager for rorets underkant.
I – maritime ord og uttrykk
- I drift
- I drift for vær og vind.
- IMO-nummer
- Identifikasjonsnummer i IMOs nummerordning for fartøy. Må ikke forveksles med MMSI eller registreringsnummer.
- Inverter
- Elektrisk omformer, ofte fra batteriets DC til AC. Må inngå i et korrekt prosjektert system.
J – maritime ord og uttrykk
- Jager
- Fremste forseil (fremfor klyver).
- Jibbe
- Kuvende, skifte halser når vinden kommer bakfra.
- Jolle
- Liten båt, for eksempel robåt, seiljolle eller lettbåt til et større fartøy. Ordet har også hatt andre historiske sjømannsbetydninger.
- Jomfru
- Rund trekloss med tre hull som taljetaue skjæres gjennom til feste for stående rigg.
- Judasøre
- En bjelke som støtter baugspydet på hver side av forstevnen på et treskip.
K – maritime ord og uttrykk
- Kabellengde
- 1/10 nautisk mil, 185,2 meter.
- Kabyss
- Eldre form for bysse, sted for matlagning om bord i skip.
- Kadreie
- Av holl., drive handel fra båt med et annet fartøy; ligge og manøvrere fram og tilbake på samme sted.
- Kahytt
- Oppholdstrom om bord (på småbåter).
- Kallesignal
- Radiokjennemerke for en stasjon eller et fartøy etter den relevante tildelingen.
- Kardansk opphenging
- Slingreoppheng for f.eks kompass.
- Kardinalsystemet
- Kompassmerker som angir hvilken navngitt side av merket det farbare vannet ligger på. Bruk sjøkart og Kystverkets beskrivelser for riktig tolkning.
- Kartdatum
- Geodetisk referanse for posisjoner i et kart. Må ikke forveksles med sjøkartnull, som gjelder dybdereferansen.
- Kartplotter
- Elektronisk navigasjonsinstrument som viser båtens GPS-posisjon på et elektronisk sjøkart, ofte sammen med fart, kurs, dybde og AIS-mål.
- Kause
- Rund eller dråpeformet metallring (evt. plast) formet slik at tau eller wire ligger støtt rundt den.
- Kavitasjon
- Dannelse og sammenfall av dampbobler i væske ved lavt lokalt trykk. Kan påvirke propellers funksjon og gi materialskade.
- Kick
- Båtspråk for bomnedhaler eller vang, som påvirker bommens stilling og seilets form. Se også rodkick.
- Kistegangen
- Det siste bordet som settes på plass i skrogsiden ved karvellbygging.
- Kjeipene
- Montert på esingene av robåter.
- Kjekke
- Av eng. slakke ganske pent ved avvekslende å gi etter og holde igjen på et tau med stor belastning ved å ta tørn om en puller el. l.
- Kjerring (vinsj)
- Tradisjonell betegnelse på en fortøyningsvinsj eller nokk. Bruken varierer mellom fartøy og miljøer.
- Kjettingkasse
- For oppbevaring av kjettingen til anker.
- Kjøl
- Av (norrønt kjolr), konstruksjonsdel i midtlinjen av et fartøys bunn, går fra stevn til stevn.
- Kjølbåt
- Seilbåt med kjøl, ofte fast ballastkjøl. Brukes også om en kategori i seilsport.
- Kjølgang
- Den planke eller plategang som ligger nærmest kjølen.
- Kjølhale
- Krenge et fartøy over på siden for å undersøke/reparere skutsiden under vannlinjen.
- Kjølsvin
- Konstruksjonsdel langskips på innsiden av en skipsbunn.
- Klampe
- Beslag med to horn der tau festes med et klampestikk. Brukes til fortøyning og til å feste skjøter og fall.
- Klink / Klinking
- Byggemetode benyttet på båter av tre – For å feste bordgangene sammen.
- Klinkbygd
- Båt med bord eller plater som overlapper hverandre langs kantene. Tradisjonell trebygging og moderne limt klink har forskjellig utførelse.
- Klyse
- Åpning i baugen eller skutesiden der ankerkjetting eller fortøyningstau føres gjennom.
- Klyver
- Forseilet bak jageren.
- Knop
- Farten én nautisk mil per time, tilsvarende 1,852 km/t. Ordet brukes også om sammenbinding av tauverk.
- Knop / stikk
- Navn på forskjellige sammenbindinger og tauarrangementer. Knop, stikk og skjøter har ulike funksjoner; betegnelser kan variere i dagligtale.
- Koff
- Flatbunnet, en – el. tomastet seilfartøy med bred, avrundet baug og akterende.
- Kombinasjonsskip
- Skip som kan transportere både flytende og tørre laster.
- Kompassbolle
- Del av kompass, inneholder kompassrosen.
- Kompassrose
- Den Sirkulære skiven i kompasset, inndelt i 360° evt. også 32 streker.
- Kompasstrek
- En kompasstrek er 11 1/4°.
- Kordel
- En av de sammenslåtte delene i et slått tau. Tauets konstruksjon varierer; ikke alle tau er laget av tre kordeler.
- Kransebann
- Forreste spantet på en mindre trebåt.
- Kravell
- Byggemåte der bordene ligger kant mot kant og gir en jevn skrogflate, i motsetning til overlappende klinkbygging.
- Krenge
- Når båten heller til ene siden.
- Kriet
- Det buede stykket som danner overgangen mellom kjølen og forstevnen.
- Krontakling
- En spesiell spleis for å forhindre at tauveret fliser seg i enden – Kan også bruke sjauer.
- Krysse
- Seile i sikksakk mot vinden.
- Kryssholt
- Fortøyningsutstyr på båt, benyttes til å feste fortøyningstauet – Se også puller.
- Krysspeiling
- Posisjonsbestemmelse ved peiling av minst to objekter.
- Kuvending
- Å kuvende vil si å falle av, jibbe og loffe opp mot vinden for nye halser.
- Kuøye
- Runde åpninger / vinduer på båt.
- Kvartmil
- Historisk sjømannsbetegnelse som i norsk bruk ofte tilsvarer en nautisk mil. Bruk «nautisk mil» for entydige avstander.
- Kveile
- Legge tauverk i ordnede bukter. Riktig retning og metode avhenger av tauets konstruksjon; ikke alle tau skal kveiles likt.
- Køye
- Seng om bord i båt.
L – maritime ord og uttrykk
- Landgang
- Løs brolingnende konstruksjon som brukes som forbindelse mellom fartøy og land for å kunne bevege seg raskt og enkelt til og fra.
- Landkrabbe
- Person som ikke er vant til å være på sjøen.
- Landstrøm
- Elektrisk forsyning fra land til fartøy. Tilkobling, vern og jording må passe anlegget.
- Lanemeter
- Mål for lengden på en definert kjørebane på et RoRo-dekk. Det sier noe om plass til rullende last, ikke om skipets vekt.
- Langspleis
- Spleis som forbinder ender i slått tau eller wire uten en stor lokal tykkelsesøkning. Utførelsen må passe materialet og bruken.
- Lanterner
- Navigasjonslys som båter skal føre i mørke og nedsatt sikt: rødt babord, grønt styrbord, hvitt akterlys og topplanterne for motorfartøy, etter sjøveisreglene.
- Lask
- Stykke som forbinder eller forsterker en skjøt mellom konstruksjonsdeler, for eksempel i tre eller metall.
- Lasteluke
- Luke over lasterom.
- Lateralmerke
- Sjømerke som angir en side av en merket lei ut fra definert merkeretning og merkeregion. Bruk kartets og myndighetens opplysninger.
- Le
- Ikke vindutsatt posisjon – Det vil si bak vindbeskyttende objekter.
- Le side
- Den siden av fartøyet som vender fra vinden.
- Legge bi
- Å stoppe båten uten å ta ned seilene.
- Leider
- Trapp eller stige ombord.
- Lens
- Seiling med vinden inn bakfra.
- Lense
- Øse, pumpe tom. 1. (mar.), Seile rett eller omtrent rett unna vinden..
- Lensebrønn
- Fordypning i bunnen av lasterommet på et fartøy for pumpens sugeledning.
- Lensepumpe
- Pumpe som fjerner vann fra et bestemt område i båten. Kapasitet, aktivering og strømtilførsel må passe behovet.
- Lette anker
- Hive inn ankeret.
- LiFePO₄
- Litiumjernfosfat, en batterikjemi. Temperaturgrenser, lading og vern må følge det konkrete batterisystemet.
- Lik
- Ytterkantene av seilene.
- Lo
- Vindutsatt posisjon.
- Lo side
- Den siden av fartøyet som vender mot vinden.
- Loffe
- Endre kursen mot vinden.
- Logg
- Instrument for fart eller distanse, eller en registrering av hendelser og data. Fart gjennom vannet er ikke nødvendigvis fart over grunnen.
- Logge
- Måle eller registrere fart, hendelser eller data. Å føre loggbok er en annen bruk av ordet enn selve fartsmålingen.
- Lovart
- Når seilere snakker om hvor vinden kommer fra, bruker de ofte betegnelsen lovart eller lo .
- Lugar
- Oppholdstrom, soverom, for mannskap og eller passasjerer.
- Lystall
- Eldre handicapbegrep i seilsport. Bruk gjeldende rating- og målebrevordning for arrangementet; se NOR Rating.
- Låre
- Fire ned.
- Låring
- Aktre del av skutesiden fra det sted der avrundingen begynner.
- Løygatt
- Lemmergatt, hull i bunnstokkene på fartøyer i forbindelse med rennestein for å lede bunnvann til lensebrønn.
M – maritime ord og uttrykk
- M/S
- Forkortelse for motorskip
- Malje
- Metallring for forsterkning av hull i Seilduk, brukes også i presenninger.
- Mannlokk
- Lokk over en inspeksjons- eller adgangsåpning, et mannhull. Arbeid i lukkede rom krever særskilte vurderinger og rutiner.
- Manntau
- Det samme som holde tau.
- Mantelkrok
- Krok i enden av mantelvaieren og er oftest spleiset med langspleis.
- Mantelwire
- Laste- / lossevaier som er festet til vinsj og løper gjennom blokk ytterst på en bom for så å hive / låre last til hvor denne skal plasseres.
- Maritim
- Som gjelder hav, sjøfart, båter eller virksomhet knyttet til sjøen.
- Maskinsjef
- Leder for maskinavdelingen og teknisk drift etter organisasjonen om bord. «Chief» brukes ofte uformelt.
- Mastefisk
- En tykk planke som forsterker dekket rundt masten i lengderetningen.
- Matros
- Yrkesrolle med praktiske oppgaver på dekk og i fartøyets drift. Kompetansekrav avhenger av rollen.
- Maure
- Historisk uttrykk for en midlertidig tettemetode på trebåt. Ikke en generell anbefaling for å håndtere en lekkasje.
- Mayday
- Internasjonalt nødsignal ved alvorlig og umiddelbar fare når hjelp trengs. Lær riktig melding og prosedyre gjennom VHF-opplæring og kystradioens veiledning.
- Mesan
- Seil eller rigg knyttet til en akterlig mast. Utforming og plassering varierer med riggtypen.
- Messe
- Spise/Oppholdsrom ombord.
- Misvisning
- Vinkelforskjellen mellom geografisk og magnetisk nord på et sted. Varierer med område og tid; skill fra deviasjon om bord.
- MMSI
- Maritime Mobile Service Identity: ni-sifret identitet brukt i maritim radiokommunikasjon.
- MOB
- Mann over bord. Også navnet på knappen på GPS og kartplotter som lagrer posisjonen der noen falt over bord, så du lettere finner tilbake.
- Monkey island
- Dekket over broa. (Styrehuset) Også kalt Monkey broa.
- Moring
- Fast fortøyningsarrangement, ofte med forankring på bunnen. Utforming og kapasitet må passe fartøy og forhold.
- Moring vinsj
- Fortøyningsvinsj (Se vinsj)
- MPPT
- Maximum Power Point Tracking: regulering som søker et egnet driftspunkt for solcelleproduksjon i et bestemt system.
- Muse
- Legge bendsel over en åpen hake eller krok eller sikre en bolt i en sjakkel.
N – maritime ord og uttrykk
- Nat
- Fuge (mellomrom) mellom dekksplanker eller bordkledning.
- Nate
- Fylle eller tette fuger mellom bord, for eksempel i et tredekk, med egnet natemateriale. Metoden avhenger av konstruksjonen.
- Natthus
- Kasse med lys for skipskompass.
- Nautisk mil
- Lengdemål lik 1 852 meter. Fart i knop er nautiske mil per time.
- Navigasjon
- Læren om hvordan man fører et fartøy over havet.
- Navigasjonsfaremerker
- Samlebetegnelse på merker som kan bidra til å markere farer. Ulike merketyper har ulike betydninger; se sjømerkesystemet.
- Nedhaler
- Line for å hive ned stagseil.
- NIS
- Norsk Internasjonalt Skipsregister. Har særskilt formål og vilkår.
- NMEA 2000
- Standardisert kommunikasjonssystem brukt av mange maritime instrumenter. Nettverket må følge relevante produktkrav.
- Nokk
- Enden av et rundholt, særlig rå, gaffel, bom; også det ytterste av en utstikkerbrygge.
- NOR
- Norsk Ordinært Skipsregister. Registrering, eierskap og heftelser er andre spørsmål enn AIS-sporing.
- NOR Rating
- Ordning for målebrev og rating i norsk storbåtseiling. Bruk gjeldende informasjon for arrangementet.
- Nordmerket
- Nordlig kardinalmerke. Farbart vann ligger på nordsiden av merket; kjegleformede toppmerker peker opp dersom slike er montert.
- NT
- Net Tonnage, nettotonnasje. Dimensjonsløst tonnasjemål beregnet etter regler, ikke nettovekt av skip eller last.
- Nygle
- Tradisjonelt navn på bunnpropp i en båt. Plassering og bruk følger båtens konstruksjon og anvisninger.
O – maritime ord og uttrykk
- Observert plass
- Posisjon bestemt ved minst to stedlinjer, f. eks krysspeiling.
- Orlogsskip
- eller Krigsskip er skip bygd for krigsbruk.
- Oselver
- Tradisjonell klinkbygd båt fra Os-området i Vestland. Finnes i forskjellige størrelser og utførelser.
- Osmose
- Fysisk transport av væske gjennom en halvpermeabel struktur. I båtsammenheng brukes ordet også om bestemte skader i laminat; tilstand må undersøkes faglig.
- Overrettlinje
- Overrettlinjer er mange steder trukket opp mellom karakteristiske sjømerker eller lignende som man kan peile for å styre klar av båer og grunner.
- Overvann
- Uttrykk for at vann slår inn på dekk
P – maritime ord og uttrykk
- PAN PAN
- Hastesignal i radiokommunikasjon. Har et annet formål enn nødsignalet Mayday; lær riktig prosedyre gjennom opplæring.
- Pantry
- Lite kjøkken, se også bysse eller penteri
- Parceltankskip
- En parceltanker er et tankskip som er beregnet på å føre en lang rekke lasttyper samtidig.
- Payload
- Fremkommer ved å trekke nødvendig bunkers, forråd etc. fra dødvekten, og er et mål for den lasten et skip kan ta.
- Penteri
- Ordet kommer fra det latinske panetaria og er et anretningsrom om bord i en båt eller i et fly .
- Planende
- Se «Halvplanende» og «Helplanende», men også Deplasement.
- Platt lens
- Seile med vinden inn rett bakfra.
- PLB
- Personal Locator Beacon: personlig nødpeilesender. Må ikke forveksles med en fartøysregistrert EPIRB.
- Plett
- Tallerken.
- Plimsollmerke
- Lastemerket, oppkalt etter den brittiske filantropen og juristen som var pådriver for å gjøre skipsfarten sikkrere i tiden rundt 1870- og oppover.
- Pop
- Dekket man oppholder seg på akterut når man fortøyer et større skip – Et fortøynings mannskap på ”bakken” (forut) og et fortøynings mannskap på ”pop dekket” akterut.
- Poppdekk
- Dekket hvor trosser og vinsjer befinner seg akterut.
- Praie
- Anrope, rope over til, brukes også om stoppe noe (en).
- Propellhylse
- Vanntett gjennomføring for propellaksen.
- Propellslipp
- Forskjell mellom propellens teoretiske framdrift fra stigning og omdreininger og den faktiske framdriften. Beregningen krever riktige data og forutsetninger.
- Puller
- Pollert, trossefeste på skip eller kai.
- Pullert
- Feste for fortøyninger på båten.
- Pulpit
- Rekkverk eller bøyler ved baugen, ofte på seilbåt. Hele rekken rundt båten har flere forskjellige deler.
- Purre
- Å vekke noen.
- Pøs
- Bøtte/ spann.
R – maritime ord og uttrykk
- Rang
- Et skråttstilt lite band nær stevnen i en robåt – Se også rong .
- Rank
- Om et fartøy som krenger lett ved små krengende påvirkninger. Det beskriver ikke alene stabiliteten i alle situasjoner.
- Rasmus
- «Rasmus» er et utrykk som brukes av sjøfolk om bord i skip når de snakker om sjø (oversjø) Eks. når de får en sjø innover skipet sier de at der kom det (fikk vi) en «RASMUS»
- Red (Rei)
- Mer eller mindre åpen ankerplass utenfor havneby, ofte en elvemunning.
- Reling
- Planke eller liste som er festet i overkant av rekke eller skansekledning.
- Rettvisende kurs
- Kurs angitt i forhold til geografisk nord, i motsetning til magnetisk eller kompasskurs.
- Rev
- Å redusere seilarealet ved å binde inn eller rulle inn en del av seilet når vinden øker. Man sier at man «tar et rev».
- RIB
- Rigid Inflatable Boat: båt med stivt skrog og oppblåsbare eller tilsvarende flytekrager.
- Ripe
- Esing på åpen båt.
- Rodkick
- Se Kick.
- Rom
- Størrelsesangivelse av Nordlandsbåter.
- Rom sjø
- Åpent farvann (hav)
- Rong
- Av norrønt rong og er et spant / tverrtre i fram- og / eller akterskipet. (Se også rang )
- Rongja
- Bak i robåt.
- Ror
- Båtens styreanretning.
- Ror hæl/flyndre
- Se Hæl.
- Rorgjenger
- Person som står til rors (Styre skipet).
- Rorhylse
- Vanntett gjennomføring for rorstammen.
- Rorkult
- Rorpinne, styrehåndtak festet øverst på roret.
- RoRo
- Roll-on/Roll-off: last kan kjøres eller trekkes om bord og i land. Skipstype og håndtering varierer.
- Rullering
- På marinefartøyer en liste over hver enkelts fordeling til tjeneste.
- Rundholt
- Felles navn på master, bommer, gafler og stenger.
- Rundtørn
- Kast (legge ”løkke”) med tau eller kjetting rundt pullert el. liknende gjenstand.
- Rå/Rær
- «På råen er seilet festet» og derav kommer navnet på seilet.
- Råholt
- Den øverste plankegangen på et treskrog.
- Røstjern
- Beslag som forbinder stående rigg, særlig vant, med skrogets bærende konstruksjon.
S – maritime ord og uttrykk
- Sabb
- Kort tykk trosse, festet på wire, brukt under fortøying og sleping.
- Samse
- Trekke sammen en knop eller passe til et stikk.
- SAR
- Search And Rescue
- Seiling
- Kunsten å drive et fartøy fremover ved hjelp av vinden.
- Sekstant
- Vinkelmåler.
- Sektorfyr
- Fyr som viser ulike farger i ulike sektorer – vanligvis hvitt i trygg led og rødt eller grønt til sidene – så du ser om du er innenfor leia.
- Selvlensende dekk
- Dekk med dreneringsopplegg som skal føre vann ut. Funksjonen avhenger av konstruksjon, last og at avløp virker.
- Shunt
- Måleelement som kan brukes til strømmåling. Plassering og kobling følger systemets dokumentasjon.
- Sikkerhetsmargin
- Ekstra margin brukt i en konkret vurdering, for eksempel klaring under kjølen. Det finnes ikke én verdi som passer alle forhold.
- Sikringsvern
- Vern mot bestemte elektriske feil eller overbelastninger. Valg krever vurdering av kabel, last, feilstrøm og produktkrav.
- Sjakkel
- Festeanordning i metall som kan åpnes / lukkes med en skrue.
- Sjalupp
- (Fransk chaloupe som betyr nøtteskall).
- Sjøbein
- Eller ”å sette sjøbein” – Fotstilling med beina plassert godt fra hverandre, et bein framfor det andre.
- Sjøgang
- Bølgebevegelse.
- Sjøkart
- Betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde.
- Sjøkartnull
- Referansenivå for dybder og tørrehøyder i et sjøkart. Faktisk vannstand må vurderes i tillegg.
- Sjøklart
- Gjøre båten / skuta sjøklar betyr å surre fast eller henge opp alt som kan bevege seg under sjøgang for så å forhindre skade på skip eller mannskap.
- Sjømerker
- Faste og flytende merker plassert til hjelp for skipsfart.
- Sjømil
- Uttrykk med historisk og varierende bruk. Skriv «nautisk mil» når du mener nøyaktig 1 852 meter.
- Sjømåling
- Oppmåling av kyst og havområder med henblikk på utgivelse av sjøkart.
- Sjøveisreglene
- Regler for å forebygge sammenstøt mellom fartøy. Ordforklaringer erstatter ikke reglene eller vurderingen av den konkrete situasjonen.
- Skaffe
- Spise !
- Skaffetøy
- Spisebestikk
- Skandekk
- Ytterste planke i dekket, overkant av ytterhud og spantets avslutning.
- Skansekledning
- Yttre del av rekka.
- Skeie Ut
- Avslutte arbeidet.
- Skibmane
- Vedlikeholde og pusse rigg og utstyr.
- Skipper
- Vanlig betegnelse på fører eller ansvarlig leder av et fartøy. Formelle krav avhenger av fartøy og virksomhet.
- Skipsmotormekaniker
- Yrkesbetegnelse knyttet til teknisk drift og vedlikehold om bord. Tidligere utdanningsnavn var motormann.
- Skjære inn
- Skifte inn nytt tauverk.
- Skjøte
- Tau eller line som brukes til å regulere et seils stilling. Må ikke forveksles med fall, som brukes til å heise seilet.
- Skod
- Akterste spant i en mindre trebåt.
- Skode (Skåte)
- Hamle, ro slik at årehåndtakene skyves fra roeren når årene er i vannet.
- Skonnert
- Seilfartøy med to eller flere master og en rigg der langskipsseil dominerer. Tradisjonelle riggvarianter finnes.
- Skorstein
- Konstruksjon for utslipp av røyk eller eksos fra fartøyets forbrenningsanlegg.
- Skott
- Skillevegger ombord.
- Skvettbord
- Brede planker langs kanten av en båt som beskyttelse mot sjøskvett.
- Skvettgang
- Bord som løper fra for til akter rett inn i esingen.
- Skylight
- er et maritimt navn på er et overlysvindu, montert i karm innfelt i dekket på større seilbåter.
- Slaget
- Overgangen mellom bunnen og sidene av fartøyet.
- Slaggrunn
- Skrånende, avfallende bunn utover fra land (kyst, øy, holme, skjær), hvor sjøen kan bryte i uvær.
- Slakke
- Gi ut på tau, trosse el.
- Slappkiste
- Fra gammelt av en kiste der sjømannen oppbevarte klær og andre nødvendige ting.
- Slingrekjøl
- Passiv anordning anbrakt i slaget på begge sider for å dempe slingring.
- Slingring
- Et fartøys bevegelse om sin lengdeakse ved vekselvirkning mellom sjøgang og dynamisk stabilitet (rulling).
- Slipp
- Anlegg eller ordning for å ta fartøy på land og sette dem på sjøen. Kan omfatte rampe, skinner og annet utstyr.
- Slipp-prosent
- Se «Propellslipp».
- Slør
- Seiling med vinden fra siden eller skrått aktenfra. Skarp og rom slør beskriver ulike vinkler til vinden.
- SOG
- Speed Over Ground: fart over grunnen. Kan være forskjellig fra fart gjennom vannet.
- Spant/Spanter
- Innvendige ribber i et skipsskrog som den ytre kledning (huden) er festet til, strekker seg fra kjølen til overkant skipsside.
- Spill
- Dreibart apparat til innhiving av anker fortøyninger ol.
- Spinnaker
- Stort forseil som brukes på seilbåter i medvind.
- Spleise
- Sammenføying av to tau eller wire som flettes inn i hverandre.
- Spolingen
- Det V-formet sporet som er laget for at hudplankene skal bli delvis innfelt i stevnet.
- Spring
- Er høyden på dekket mot endene større enn på midten, blir denne forskjellen kalt spring.
- Spygatt
- Åpning i skutesiden til avløp for vann på dekk.
- Stabilitet
- Fartøyets evne til å motstå krengning og gjenopprette likevekt. Avhenger av skrog, last, tyngdepunkt og situasjon.
- Stag
- Tau eller Wire som stiver av en mat i langskipsretningen. ( se vant og bardun).
- Stage av
- Festing av mast ved stag og vanter.
- Stamp
- Et fartøys bevegelse om tverraksen i motsjø.
- Stand by
- Være klar ved anløp og avgang. ”Stand by for and aft”.
- Stedlinje
- Ved f eks å peile et objekt, får vi en stedlinje, en linje vi vet fartøyet befinner seg i. (Se Krysspeiling).
- Stepp
- Trinn eller brudd i bunnen på enkelte planende skrog. Det er ikke det samme som langsgående steglister.
- Stikk
- Tauarrangement som blant annet kan brukes til å feste tau til et objekt. Funksjon og belastning bestemmer hvilket stikk som er egnet.
- Stilken
- Det området av akterstevnet hvor propellhylsen vanligvis kommer ut.
- Stiv
- Om et fartøy som har stor motstand mot innledende krengning. Det betyr ikke at båten er sikker mot kantring under alle forhold.
- Stopptørn
- Godtgjørelse for vakt ved havneligge EO, lugarvakt eller beredskapsvakt i sjøen – vaktgodtgjørelse til maskinister utover ordinær arbeidstid på skip med periodevis ubemannet maskinrom.
- Stormsuppe
- Kjøttsuppe.
- Strekkfisk
- Strammeinretning for bl a vant og barduner.
- Stræver
- Et tau som går fra (f.eks.) en Stelling på baugen eller hekken, og har som oppgave å holde Stellingen inn til baugen/hekken når det sitter folk på Stellingen for å male.
- Stue
- Plassere utstyr og last på en bestemt plass og måte ombors for så å surre det.
- STW
- Speed Through Water: fart gjennom vannet. Skill fra SOG.
- Styrbord
- Fartøyets høyre side når du ser framover mot baugen. Siden er knyttet til båten, ikke til betrakterens plassering.
- Styrbord halser
- Seilets stilling når halsen er til styrbord for skjøtehornet. (Vinden inn fra styrbord)
- Styrmann
- Dekksoffiser med oppgaver innen navigasjon og skipets drift, etter stilling og vaktordning.
- Styrt
- Dusj.
- Stående rigg
- Alt av tau og wire som stager mastene (stag, vant, barduner).
- Støtene
- Skjøtene i hudplankene, altså der hvor endene av 2 hudplanker møtes.
- Surre
- Sikre last og utstyr ombord i fartøyet.
- Svai
- Å ligge på svai betyr å svinge fritt for strøm og vind rundt et anker eller en bøyefortøying.
- Svingbasse
- En kanon som kunne dreies et vist antall grader til hver side for dermed å redusere manøvrering av krigsskipet og komme raskere i skuddposisjon.
- Svinryggen
- Den delen av skansekldningen helt forut – Helt fremme ved stevnen.
- Svivel
- Dreibar innretning av metall som hindrer at det blir tørn i tauverk eller kjetting.
- Så
- Dragsug i sjøen, vannet skyller ut og inn over lannet.
- Sørmerke
- Sørlig kardinalmerke. Farbart vann ligger på sørsiden. Lysrytmen har seks hurtige eller meget hurtige blink og ett langt blink; kontroller kart og fyrliste.
T – maritime ord og uttrykk
- Takle
- Surre en tauende slik at den ikke slår seg opp, eller gjøre et seilfartøy klart til å seile.
- Takling
- Surring eller avslutning som hindrer en tauende i å slå seg opp. Metoden må passe tauet.
- Targabøyle
- En lanternemast som går over styrehustaket fra side til side.
- Terrestrisk Navigasjon
- Den delen av navigasjonen som benytter land og sjømerker til posisjons- bestemmelse.
- TEU
- Twenty-foot Equivalent Unit: kapasitetsmål tilsvarende én standard 20-fots container. Det angir ikke containerens vekt.
- Thruster
- Manøvreringspropell som kan påvirke fartøyets bevegelse eller retning, for eksempel baug- eller hekkpropell.
- Tilje
- Løst dørkbord/plate i åpen båt.
- Tiljer
- Små lemmer til å gå på i bunnen av båten.
- Tofte
- Liggende bord for avstivning av båten og samtidig er seter.
- Tomme
- En internasjonal tomme, inch, er 25,4 millimeter. Historiske nasjonale tommemål kan være forskjellige.
- Trallverk
- Trerist av smale lister.
- Trekk
- Fast sum, del av hyre, som sendes til bank eller familie hjemme.
- Trikker
- Skipselektriker.
- Trim
- Fartøyets lengdestilling i vannet, ofte beskrevet gjennom forskjellen i dypgående forut og akterut. «Trimme seil» har en annen betydning.
- Trimme
- Justere seilet for å utnytte vinden best mulig.
- Trosse
- Kraftig tau brukt blant annet til fortøyning eller slep. Ingen enkelt diametergrense passer all språkbruk.
- Trutne
- Når tre tar opp fukt og sveller. En lekk trebåt må følges opp etter riktig metode; ordet er ikke en oppskrift på å la båten lekke uten tilsyn.
- Tryseil
- Stormstorseil
- Tørne til
- Begynne å arbeide.
- Tørne ut
- Stå opp.
U – maritime ord og uttrykk
- UTC
- Coordinated Universal Time: tidsreferanse brukt blant annet i navigasjon og værinformasjon.
V – maritime ord og uttrykk
- Vant
- Tauverk eller wire som støtter opp en mast sideveis.
- Varde
- Et sjømerke, oftest av stein.
- Varpanker
- Mindre anker brukt til forhaling av et fartøy.
- Vaterbord, vaterbordsplate
- Ytterste bord, planke eller plategang i dekket, kalles dollbord på åpne båter.
- Ventil
- Avstengnings- og reguleringsanordning for væsker og gasser i rørledninger og beholdere.
- Vestmerke
- Vestlig kardinalmerke. Farbart vann ligger på vestsiden; kjegleformede toppmerker står spiss mot spiss dersom montert.
- VHF
- Very High Frequency: frekvensområde. Maritim VHF brukes til kommunikasjon etter relevante regler og prosedyrer.
- Vindmann
- Anordning, gj. en trekt som brukes for å lede vind/trekk inn i et rom, for eksempel en lugar.
- Vindrose
- Diagram som fremstiller vindforholdene på et sted.
- Vindøyet
- Retningen rett mot vinden.
- Vinsj
- (Eng. winch), trommel for innhaling og oppspoling av tau eller wire, særlig i forbindelse med skipsbommer for heising av last og for fortøyning m.m.
- Volt
- Enhet for elektrisk spenning, forkortet V.
W – maritime ord og uttrykk
- Watt
- Enhet for effekt, forkortet W. Energi må også ta hensyn til tid.
- Wattime
- Wh: energi tilsvarende én watt i én time. Nyttig ved planlegging av forbruk om bord.
- WGS 84
- Geodetisk referansesystem brukt blant annet i satellittbasert posisjonering. Kart og instrument må bruke riktig referanse.
Ø – maritime ord og uttrykk
- Østmerke
- Østlig kardinalmerke. Farbart vann ligger på østsiden; kjegleformede toppmerker står base mot base dersom montert.
- Øyespleis
- Spleis som lager et øye i tau eller wire. Utførelse og styrke følger materialets og bruksområdets krav.
Å – maritime ord og uttrykk
- Åre
- Redskap brukt til å drive eller manøvrere en robåt. Utforming og bruksmetode varierer med båttradisjon.
- Åregaffel
- Beslag eller støtte for åren under roing. Tradisjonelle kjeiper og tollepinner er andre utførelser.
Maritime begreper som ofte blandes
| Begreper | Forskjellen |
|---|---|
| Babord / styrbord | Båtens venstre og høyre side når du ser framover mot baugen. |
| Knop / nautisk mil | Knop er fart. Nautisk mil er avstand. |
| GT / deplasement / dødvekt | GT er et volumrelatert størrelsesmål. Deplasement er masse i en tilstand. Dødvekt er bæreevne. |
| COG / kursretning | COG beskriver bevegelsesretningen over grunnen. Baugen kan peke i en annen retning. |
| SOG / STW | Fart over grunnen og fart gjennom vannet kan være forskjellig på grunn av strøm. |
| Kartdatum / sjøkartnull | Referanse for posisjoner og referanse for dybder er forskjellige ting. |
| Misvisning / deviasjon | Forskjellen mellom geografisk og magnetisk nord, og kompasspåvirkning fra fartøyet selv. |
| Fall / skjøte | Fall brukes til å heise et seil. Skjøte regulerer seilets stilling. |
Eksempel: 10 knop tilsvarer 18,52 km/t. Det er en omregning av fart, ikke en anbefalt fart i et bestemt farvann.
Sjømannsspråket – fra seilskute til satellitt
En del av ordene kommer fra arbeid med tre, seil og tau. Andre har fulgt dampmaskin, motor og radiokommunikasjon. I dag står tradisjonelle uttrykk som dørk og bysse side om side med GNSS, BMS og NMEA 2000.
Det historiske fotografiet viser DS «Alekto», og gir en ramme til mange av ordene om eldre fartøy. Bildet forklarer ikke alle begrepene og er ikke en teknisk tegning.
Å bevare ord er også å bevare erfaringer. En forklaring bør likevel skille mellom historisk bruk og dagens krav. Gamle plikter, mål og framgangsmåter skal ikke automatisk brukes som nåværende regelverk.
Faglenker – les mer hos ansvarlige kilder
Kartverket – sjøkart
Offisiell inngang til sjøkart og nautiske publikasjoner. Nyttig når du vil forstå kartets opplysninger og finne oppdaterte ressurser.
Kystverket – flytende sjømerker
Forklarer merketyper og kjennetegn. Bruk myndighetens informasjon sammen med sjøkart og fyrliste.
Norsk fyrliste
En inngang til lyskarakterer og opplysninger om navigasjonsinnretninger.
IMO – tonnasjemåling
Forklarer moderne tonnasjemål og forskjellen fra eldre registertonn. GT og NT er ikke vektmål.
Hovedredningssentralen – kystradio
Offisiell informasjon om maritim kommunikasjon og kystradiotjenesten.
Sjøfartsdirektoratet
Gjeldende informasjon om fritidsbåt, kompetanse og sjøvett. Bruk den til regelspørsmål.
Norges Seilforbund
Inngang til seilsport, foreninger, klasser og aktuelle regler.
NOR Rating
Gjeldende informasjon om rating og målebrev for storbåtseiling.
NOAA – dyphavet
Forklarer abyssale sletter og havdyp. Faglige dybdeinndelinger kan variere.
Maritim Karriere
Yrker og utdanningsveier som hjelper deg å forstå moderne stillinger i næringen.
Språkrådet
Statens fagorgan for språk. Her finner du råd om skrivemåte, nye ord og hvordan fagord og lånord bør skrives på norsk.
Det Norske Akademis ordbok (NAOB)
Stor ordbok over det norske skriftspråket, med historiske belegg og forklaringer på mange eldre sjømannsord.
Ordbøkene.no
Bokmålsordboka og Nynorskordboka fra Språkrådet og Universitetet i Bergen. Fin for rask sjekk av stavemåte og betydning.
Norsk Maritimt Museum
Museet på Bygdøy forteller sjøfartshistorien og har samlinger som viser hvordan ordene ble brukt om bord.
Redningsselskapet – sjøvett
Råd om trygg ferdsel på sjøen, med mange av de praktiske begrepene fra ordlista satt i sammenheng.
Meteorologisk institutt
Fagkilde for vær, vind og havvarsler – nyttig for å forstå begreper som kuling, storm og vindstyrke.
Nautisk mil – Store norske leksikon
Forklaring på nautisk mil og hvordan den henger sammen med breddegrader og knop.
Spørsmål og svar om maritim språkbruk
Er sjømil og nautisk mil alltid det samme?
«Sjømil» har historisk og varierende bruk. Skriv nautisk mil når du mener nøyaktig 1 852 meter.
Betyr bruttotonnasje båtens vekt?
Nei. GT er et dimensjonsløst størrelsesmål basert på volum. Deplasement og dødvekt beskriver andre forhold.
Kan ordlisten brukes som navigasjonsveiledning?
Den forklarer ord, men erstatter ikke sjøkart, sjøveisregler, opplæring eller vurderingen av forholdene.
Hvorfor har noen ord forskjellige forklaringer i ulike miljøer?
Språk varierer mellom tidsepoker, regioner og fartøytyper. Bruk sammenhengen og en faglig kilde når betydningen er avgjørende.
Hva betyr fyrkarakter?
Fyrkarakteren er måten et fyr blinker på – farge, rytme og periode. Den står i sjøkartet og i fyrlista, for eksempel «Fl(3) W 10s», som betyr tre hvite blink hvert tiende sekund. Slik kan du kjenne igjen hvert fyr i mørket.
Hvilke lanterner skal en fritidsbåt ha?
En motorbåt under 12 meter skal normalt ha rødt lys babord, grønt styrbord og et hvitt lys som er synlig hele horisonten rundt, eller topplanterne og akterlys. Seilbåter har egne regler. Sjekk sjøveisreglene og båtens dokumentasjon for din båtstørrelse.
Hvor finner jeg ord som ikke står i ordlista?
Prøv Det Norske Akademis ordbok (NAOB) og Ordbøkene.no for skrivemåte og betydning, og Store norske leksikon for fagbegreper. Tips oss gjerne om ord som mangler, så vurderer vi å ta dem med.
Forstå ordene – og lær mer om båtlivet
Sjøvett · Elektro i båt · Seiling · Skipsfart · Kystlag · Maritim utdanning
Mangler du et ord, eller har du en dokumentert rettelse? Send ordet, sammenhengen og gjerne en fagkilde til post@maritimstart.no.