Manøvrering til sjøs med motor og seil

Båt er som en gaffeltruck, men krenger som en motorsykkel . . .
Mange tror at å kjøre båt er som og kjøre bil og da spesielt om båten er utstyrt med ratt. Faktisk er det på mange områder stikk motsatt å manøvrere en båt kontra en bil. Årsaken ligger i måten de 2 styres. Med en bil styrer man med fremhjulene, men ombord i en båt styrer man med roret som sitter i akterenden. Sitter du om bord i en snekke med rorkult, eller i en båt med påhengsmotor, må man føre rorkulten / styrespaken i motsatt retning som man vil at baugen skal gå. Om båten er utstyrt med et vanlig ratt svinger man som på en bil – Dreies rattet med klokka svinger båten til høyre og visa versa, men her er det viktig å huske på at akterenden svinger ut, som på en gaffeltruck. Sistnevnte kan sammenlignes om du kjører bil med tilhenger hvor tilhengeren kutter svingen hvilket må ihensyntas på tilsvarende måte for båt, men motsatt.

I bilen presses bremsen inn om man vil stoppe, om bord i båt er det propellen som stopper båten og her må man være oppmerksom på mange faktorer.  Det tar tid å skifte gir fra forover til nøytral for deretter å slå akterut / revers. Tidsforsinkelsen med tilhørende fart må ihensyntas i den enkelte situasjon. Er man for rask kan man mange ganger oppleve på større påhengsmotorer at motoren rett og slett stopper da elektronikken kutter flere sylindere under giringen for å spare girkassa. På båter med hekkaggregat kan man oppleve at aggregatet spretter opp om man er for voldsom – Hva som i realiteten skjer er at “kloa” som skal holde igjen aggregatet i “revers” ikke fungerer tilfredstillende eller på grunn av stor motorkraft akterut ikke klarer å holde igjen. Resultatet er en propell som pisker i vannskorpa og du mister både styreevne og muligheten til å stoppe båten i sin fremdrift.

Vind, strøm og bølger
 Kjører du bil på en åpen strekning i sterk vind, eller kjører forbi en trailer, merker man lett hvordan vinden trekker i kjøretøyet. En båt er langt mer påvirkelig for vind enn bil. Skal man legge til en kai eller lignende og har vinden inn fra siden vil man raskt drive med denne. Andre faktorer som må ihensyntas er bølger, strøm- og bunnforhold. Om nevnte faktorer ikke ihensyntas og fortøyningtauet ikke ligger klart kan man lett oppleve mang en ubehagelig opplevelse – I trangt farvann vil du lett skade både egen og andres båter om du mister kontrollen. Som man forstår er dette noe man må erfare i praksis – Legg derfor treningen til åpent og oversiktlig farvann uten skade for deg selv eller andre. Tren for eksempel rundt en bøye, stake eller lignende. Sist men ikke minst: Ta med en venn med erfaring.

Manøvrering i høy sjø
Det er ulike typer bølger du som skipper vil møte, en ting er å manøvrere i medsjø en annen i motsjø. Store dønninger krever annen type manøvrering enn bølger som bryter.Går du for motor bør du enten gå med bølgene eller rett i mot. Har du en saktegående båt må du i medsjø holde godt i rorkulten slik at båten ikke legger seg sidelengs i en bølgedal – Da kan du lett få store problemer og spesielt om bølgene bryter over båten. Ofte må man gå i en helt annen retning enn man skal for å komme til smulere farvann eller fordi man kun svakt kan krysse bølgene. Går man rett i mot kan man styre på skrå mellom hver bølge. Sett ned farten og ta bølgen med baugen. Går du med bølgene / medsjø forsøk om mulig å gå med en bølge med baugen oppover. Har du ikke motorkraft til dette må du være spesielt oppmerksom når du innhentes og båten får større fart enn hva motoren klarer å levere i “nedover bakke” slik at den, som nevnt, ikke vris sideveis. Blir det for tøft er det beste du kan gjøre og styre båten opp mot bølgene og kun ligge på været – Det vil si at motoren arbeider kun så mye som er nødvendig for å holde baugen rett i mot. Er du / dere om bord i en liten båt bør folk og baggasje legges lengst mulig ned i båten for økt stabilitet – Tyngdepunkt.

Propellens dreieretning
Det er to typer propeller på markedet: Høyregående som går med klokken (sett bakfra / sett aktenfra) og venstregående / kontra roterende som går mot klokken. Om du slipper rattet om bord i en båt med høyregående propell vil propellens dreieretning og kraft mot vannet trekke akterenden til styrbord og baugen til babord – Motsatt for venstregående propeller. Naturlig nok svinger da en båt med høyregående propell raskere til babord enn mot styrbord og visa versa. Sistnevnte kan utnyttes om du skulle komme opp i en faresituasjon og må svinge raskt unna. Tilsvarende gjelder når man skal bakke / slå akterut / (rygge) – En venstregående propell vil ved gange forover trekke akterenden til babord og baugen mot styrbord, men når du slår akterut vil denne propelltypen trekke akterenden til styrbord og visa versa. En venstregående propell bakker lettest mot styrbord, mens en høyregående propell bakker lettest mot babord.
NB: Har du kjøpt ny båt anbefales, som nevnt, at man trener rundt ei bøye eller lignende før man legger i vei. På båter med innenbords, og for eksempel med høyregående propell, vil denne som nevnt lettest bakke med akterenden mot babord – Du kan oppleve at uansett hvor mye du legger roret over for å bakke styrbord nekter båten å lystre – Båten går mange ganger kun rett akterover og kan faktisk også dra akterenden mot babord. Årsaken ligger i at propellens dreieretning med tilhørende kraft mot vannet er større enn det roret representerer. Det er meget viktig å være klar over en slik “oppførsel” når du kommer inn i en havn, leter etter en ledig gjesteplass og kanskje må snu inne blandt mange andre båter.

Andre propelltyper og installasjoner:
Båter med vridbar propell trekker alltid til samme side enten båten går fremover eller akterover.
Båter med 2 motorer har, eller bør ha, babord motor med kontraroterende girkasse med tilhørende venstregående / kontraroterende propell. Båter med slik installasjon går rett frem da propellene “opphever” hverandre og svinger like godt til babord som til styrbord – Forover som akterover.
En annen fordel med 2 motorer / twin installasjon er at man kan ligge stille, kjøre motorene hver sin vei og snu båten “på femøringen” – Med litt trening kan man også få båten til å gå sideveis.
Mer om proppellvalg og kalkulator / utregning i denne forbindelse kan du lese om her.

Manøvrering med seil og tilhørende faguttrykk
Alle seilbåter, når disse går for seil, har begrenset manøvreringsevne da det er vinden i seila som fungerer som “motor” og er derav avvhengig av vindretningen i det enkelte tilfelle. På grunn av nevnte skal båter som går for motor vike for seilbåter som går for seil. I det seilbåten starter motoren er den hva gjelder vikeplikt på lik linje som motorbåt og de generelle vikepliktsreglene gjelder.
Det er mange typer seil på markedet, men disse kan i hovedsak deles inn i 2 grupper:
Hovedseil (eks. storseil, fokk, genua) og Spinnaker. Når seilere prater om hvor vinden kommer fra brukes ofte betegnelsene lovart / lo eller le. Alt som befinner seg mellom båten og vinden, er på lo side, og når båten styres opp mot vinden / vindøyet går man mot lo. Sistnevnte kalles på “fagspråket” å loffe. Styrer du båten fra vinden, mot le, brukes uttrykket falle av. En seilbåt kan være logirig eller avfeldig. Om denne er logirig / logjerrig vil den gire mot lo om du slipper rorkulten. Det vil si at båten svinger, legger seg med baugen mot vinden og stopper opp. En avfeldig seilbåt derimot vil falle av om rorkulten slippes – Det vil si at baugen legger seg med vinden og slike båttyper kan være direkte farlige å seile. For mange høres det underlig ut og kunne seil mot vinden, men vi skal forsøke å forklare: Kommer vinden midt i mot må man seile i sikksakk, eller som man på fagspråket benevner å krysse hvor på man veksler mellom å få vinden inn fra babord og styrbord side – Å gå for styrbords og babords halser. Hva som i realiteten skjer er at seilet har form som en flyvinge og luften som passerer på leside har en lenger strekning å gå rundt seilet enn lufta som passerer på loside. Effekten resulterer i et “løft” på leside som trekker båten fremover. Avhengig av seilbåttype med tilhørende seiltype(r) varierer disse i hvor rett opp mot vinden man kan seile – Desto mer opp mot vinden man kan seile desto færre ganger behøver man å slå eller baute (veksle mellom å få vinden inn fra babord eller styrbord side). Å seile i medvind hvor vinden kommer inn skrått bakfra (aktenfor tvers om babord / styrbord) kalles å sløre. Å veksle mellom å få vinden inn fra aktenfor tvers om babord og styrbord kalles å jibbe. Kommer vinden rett inn fra babord eller styrbord (tvers om babord / styrbord) kalles å seile romskjøts. Kommer vinden inn på skrått forfra (forapå tvers om babord / styrbord), benevnes dette å seile bidevind – Ref. styrbords og babords halser.  Når vinden kommer rett i mot (inn mot baugen) er man i vindøyet – Ref. logjerrig. I vindøyet gir ikke vinden fremdrift og å legge seg i vindøyet benyttes om man har behov for å stoppe opp eller avverge en farlig situasjon. Om man faller av, jibber og loffer opp mot vinden for nye halser kalles kuvende.

Til og fra brygge med motor og seil
Som nevnt må man ihensynta forhold som vindstyrke / retning, strøm- og bunnforhold når man skal legge til kai eller brygge. Øvelse gjør mester – Tren rundt en bøye, på båtens faste fortøyningplass eller lignende før du beveger deg inn i ukjent farvann hvor det kan være trangt om plassen. Skal du inntil en brygge avhenger det av tilgjengelig plass om du kan legge seg long side (langsiden) eller med baugen / akterenden inn mot brygga. Det enkleste og beste er å nærme seg brygga på skrå og legge seg longside. I alle tilfeller må man nærme seg med minimal fart / styrefart, være forberedt med fortøyningstau, fendere og annet etter behov samt hvor oppgavene er fordelt om du ikke er alene (Det er dårlig sjømannskap og til enhver tid kjøre med fenderne ute) – Vær alltid parat til å slå akterut / revers. Planlegg om nødvendig og husk å utnytte propellens dreieretning: Trekker propellen akterenden babord når du bakker legger du til med babord side og visa versa. En stor feil mange gjør er å holde motoren i gir inntil man MÅ SLÅ akterut – En god ide er og forsiktig sige fremover og sette motoren i gir etter behov i ønsket styreretning. Er det sterk vind må du alltid være forberedt til å manøvrere raskt og ofte kan det være fornuftig å legge ut et spring. Et spring et et tau som er festet i puller forut på den side man skal legge til, som en person hopper i land med og fester raskt (pass fingrene), hvorpå du så bruker motor og ror til å presse akterenden inntil kaia. Ta en tur til ei kai hvor større båter legger til så vil du raskt se teknikken i bruk. Noen ganger / steder er det ingen annen mulighet enn å legge ut anker / dregg. Det er viktig å være oppmerksom på at det i mange gjestehavner ikke er tillatt å ligge longside. Legg ankeret ut i godt stykke fra land, er det vind i området legg ankeret litt opp mot vinden, og styr mot ønsket plass. Når du nærmer deg land slår du akterut eller kun holder båten igjen med dreggetauet etter behov. Når du skal ut igjen trekker du deg pent og rolig ut fra plassen etter dreggetauet – På faguttrykket heter dette å trekke varper.
Seilbåter som har motor skal bruke denne i farvann med stor trafikk for å unngå å krysse for annen trafikk hvilket kan være sjenerende eller skape farlige situasjoner. Om seilbåten ikke har motor, eller det rett og slett er noe galt med denne, bør man ha minst mulig seilføring når man skal legge til – Kun seilføring i forhold til vindstyrke / forhold som er nødvendig for å opprettholde styrefart. På lik linje som med motorbåt må fendere, fortøyningstau og / eller dregg akterut ligge klart. Et problem med seilbåter er at man ikke uten videre kan stoppe opp om noe uforutsett skulle skje og derfor kan et anker komme godt med. Følg med vinden mot ønsket fortøyningsplass og når siget i båten er tilstrekkelig til å kunne legge til slakkes skjøtene og lar seilet(ene) henge fritt i vinden.

Med jolla på slep
Har jolla en påhengsmotor løftes denne opp og sikres når den henger etter under fart. Løftes ikke motoren opp vil jolla med sikkerhet skjene ukontrollert og kan lett kantre når motoren / båten “lever sitt eget liv” på hekkbølgen. Fendere som henger over ripa på jolla kan lett skape sprut som over tid kan medføre at den til slutt synker. I “høy” sjø bør den dekkes til om den ikke er selvlensende. Avpass slepelina slik at jolla ligger på andre eller tredje hekkbølge med baugen pekende oppover når dere går i marsjfart. I grov sjø må jolla trekkes inn slik at den blir liggende tilsvarende på den første hekkbølge. Husk også på å trekke jolla inn i farvann med mye trafikk hvor det er trangt samt når du skal legge til så slipper du å få slepetauet i propellen.