Hjelp oss å bygge opp en samling med gode, artige tankevekkende, spennende, «grove» eller spøkfulle historier.
Send ditt bidrag til oss på mail.
Moder Jord
På sjøen er ikke kvinlig mannskap alltid vurdert på høyde med den andre halvpart av båtfolket, og tabber blir gjerne servert i denne forbindelse. Følgende overhørt etter et forlis som følge av grunnstøtting med moder jord:
«Jeg ba henne styre rett mot fyret på …neset, mens jeg rota litt bak i båten. Hu gjorde akkurat som jeg sa . . . .» : )
Tyveri..
Det var en fin sommer-ettermiddag midt i uka jeg kom ned til båthavna. Kvakk fort til, da båten, den var jo vekk den!Bare kjettingen igjen på brygga! Etter å ha summet meg litt fikk jeg spurt en kar som sto å jobbet på sin båt på land. Hadde han sett noen ved båten min?
Joda, han hadde da det, men siden det var midt på dagen trodde han at det var båteieren som ville ha seg en tur med båten sin. Det var jo da tyven han hadde sett!
Båten min var et såkalt yndet objekt for tyver; en speedbåt med stor påhengsmotor.
Mercury motoren på den båten var av typen man kan høre på lang avstand og dette faktum skulle faktisk
være en viktig brikke i jakten på tyven.
Fikk meldt tyveriet til politiet og tok en runde til båthavnene i nærheten. Skrekken var om tyven hadde tilhensikt å få båten på land på henger. Da ville det straks bli langt verre å finne den igjen.
Mens jeg var rundt slik, hørte jeg en mistenkelig kjent lyd fra andre siden av fjorden. Jo, den lyden der kunne absolutt være båten min! Nå var gode råd dyre. Jeg MÅTTE på vannet. Fikk ringt en kamerat som hadde båt klar på vannet, og dermed ble det satt full fart ut fjorden. Ikke mange minuttene senere fikk vi øye på MIN BÅT! Den lå å fløt uten motoren i gang med en ukjent kar om bord.
Trenger du hjelp? Spurte vi. Han fortalte at han hadde fått motorstopp.
Vi kom opp på siden av ham og jeg entret båten min. Kameraten min ga karen en liten «hilsen» med padleåra. Dermed ble karen ganske spak og krøket seg ned i båten. Der så jeg det lå en diger kjetting-saks til å klippe av hengelås med og etpar sprøyter.
Så var det å ta båten på slep mot land, der politiet som vi hadde ringt etter ventet på båttyven som de tok med seg.
For egeninnsatsen slapp jeg egenandelen da forsikringsselskapet var godt fornøyd med at båteieren oppklarte tyveriet kjapt selv.
Motoren kostet forsikringsselskapet reparasjonen av, for den hadde tyven kjørt uten olje i bensinen.
I en båtannonse : )
«Vridbar messingpropell m. ekkolodd»
Så fort kan det skje.
Jeg bruker alltid redningsvest når jeg er ute i GH’en i den sørlandske skjærgård.
Når jeg er tilbake til min kjære flytebrygge, tar jeg den av, fester båten og hopper lett og elegant i land ved at jeg trår på båtens stevn og derfra til flytebrygga.
Dette har jeg gjort 100-vis av ganger, men i dag ville båten det anderledes, og mitt elegante svev endte nær med forferdelse.I det jeg hopper til vrir båten på seg, og mesteparten av mitt legeme havner i sjøen bortsett fra hodet som jeg klasker ettertrykkelig i bryggekanten. Jeg konstaterer et meget kraftig slag over nesen og ser at brillene forsvinner over bryggekanten på motsatt side. I løpet av et millisekund tenker jeg: «Også her da, hvor det er over 30 meter dypt». Vel under vann tenkte jeg å svømme opp igjen, men den gang ei. Det var noe som holdt meg igjen der nede. «Nå må du holde hodet klart – Tenk!» for det gjennom meg, og jeg lot meg synke ned igjen for å finne ut hvorfor jeg ikke kom opp. En stor stålbolt fra brygga hadde festet seg i jakka mi og holdt meg igjen. Etter å ha konstatert dette var det en relativ enkel sak å komme 1øs og opp på brygga igjen. Bare 20 meter borte sto en annen kar og gjorde til noe fisk, og da jeg kom «sjokkende» forbi sa han på sitt blide sørlandske mål: «Jasså,- Du har tatt deg en dukkert du ser jeg».
Så nært var han og hadde ingenting sett eller hørt, og så nær var jeg en katastrofe.
NB: Jeg hopper aldri mer fra stevnen på båten og lar eleganse være eleganse.
Høflighet på sjøen
Rett syd for Sørlandets hvite perle, også kalt Risør, ligger Store og Lille Stangholmen. Mellom disse går det ei fin renne som en kan kjøre gjennom med motorbåt, vel og merke om en vet hvor den lumske båa er som ligger midt i.
Jeg visste det ikke – Da! En annen ting jeg heller ikke visste – Da! var at dette er et yndet sted for de som gjerne vil sole seg uten noen plagsomme klær på kroppen.
Sørlandets hvite svane ”Caroline”, en Polar 20’ med 15 hestekrefter, hvorav de fleste til tross for sine 20 år var våknet, putret koselig da jeg og mitt mannskap, i dette tilfelle min kone, en søndag formiddag ville forsere dette, for meg, hittil ukjente farvannet, men jeg hadde jo sett at andre båter hadde gått igjennom her, så da måtte jo også jeg kunne gjøre det samme. Som sagt, Polaren, mannskapet og undertegnede var kommet omtrent midt i renna, da et fullstendig nakent kvinnemenneske spratt opp på svaberget like ved og viftet som besatt. Ett øyeblikk følte jeg meg svært beæret og lurte på hvor jeg hadde sett dette (ansiktet) før, men mitt mannskap fikk meg plutselig på andre tanker. Av natur har jeg alltid vært høflig, så jeg syntes bare det var på sin plass at jeg løftet på lua og vinket høflig, og ifølge mannskapet alt for ivrig tilbake. Høflighetsvisitten ble imidlertid av meget kort varighet, for i neste sekund lå jeg og sprellet i forpiken på Polaren mens denne, med et brak, rente opp på båa. Det skal ikke stikkes under en stol at jeg, av min bedre halvdel, har fått denne historien repetert opptil flere ganger, gjerne ved «festlige anledninger» : )
Kaffepause
Ettermiddagen var nydelig og vi bestemte oss for å ta en kaffepause på et av de vakre bergene i vår sørlandske skjærgård. Den 24 fots Hantoen ble behendig ført hen til et passende sted bekranset med småbjerk og lyng, mens mannskapet, i dette tilfelle min kone, sto på bakken med baugfortøyningen klar. Imidlertid var det såpass sidestrøm i området at båten truet med å drive ned mot et mindre skjær, så jeg ba mannskapet om å holde an til jeg fikk gjort en ny sving og jeg skulle da gå raskere inn mot land. Som sagt så gjort, men da jeg skulle slå i akterut løsnet alle fire treskruene i styrekonsollet. Jeg ble stående hjelpesløs med gasshåndtaket i hånden og dundret for full maskin rett i berget med et brak. Mannskapet og bauglina forsvant som skutt ut av en katapult inn mellom småbjerk og annet kjerr for atter å dukke frem sintere enn den værste lemen med grove beskyldninger om konemishandling og det som mye verre var. En tysker, som hadde leid seg en sommerhytte like ved, kom styrtende til og lurte på om det var skjedd en ulykke. «Her ? – Nei, vi har bare lagt til for å ta oss en kaffetår vi». Han lurer sikkert fortsatt på hvordan nordmenn behandler sine båter (og koner).
Kjerring
For en tid tilbake var det en kar oppe i Tromsø som hadde kjøpt seg en gammel erverdig kutter, som han var mye ute med. En fin sommerdag kom han inn til brygga for å proviantere litt til turen han og kona skulle på. Da han la ut igjen stod det noen skøyere på brygga og tittet på båten hans, og den ene ropte:
Har du autopilot ! Svaret kom ganske raskt tilbake: Nei, men jeg har kjerring !
Spritsmugleren
En gang jeg lå ved siden av en kar fra Skien, som hadde det litt strengt hjemme, ble jeg invitert ombord på en liten dram. Det var hans første feriedag, og familien hadde kommet trygt i havn i Stavern. Han fortalte stolt om sin lille fiffige hemmelighet, han hadde fylt opp den ene vanntanken ombord med hjemmebrent uten at kona visste om det. Offisielt var den ødelagt, og det var bare han som kunne tappe fra tanken (Måtte vel dreie seg om vel 100 liter hjemmebrent). Jeg kan ikke fordra hjemmebrent, men med så mye forarbeide og stolthet gikk det ikke ann å si nei. Vi satte oss godt til rette på akterdekket, og han gikk ned for å fylle opp glassene. Et svakt utbrudd som påkalte både gode og onde makter kunne høres nede fra båten, noe hadde opplagt gått galt. Han kom opp igjen hvit i ansiktet, med to glass med noe grumsete væske i. Det gikk fort opp for meg hva som hadde skjedd…….. Han fikk i hvertfall renset vanntanken !
Skure Dassen
Paret holdt på å gå hverandre på nervene, hun bestemte seg for gjøre noe…. skure dassen. Det var fred ombord så lenge hun holdt seg der nede, men allikevel en viss misstemning var til stede. Da hun etter en stund kikket ut av vinduet, så hun bryggepeler fare forbi i alt for stor fart. Hun stakk hodet opp, mannen holdt på med noe på fordekket, og så fryktelig stresset ut. Hun dukket ned igjen akkurat for sent… han ropte: «sk…. ….assen», ja vel det er bare å fortsette med å skure dassen. I neste øyeblikk braket skuta i brygga med et smell. Gubben kom løpende ned «hva i helv…. driver du med ? –» jeg skurer dassen som du sa !»
—Jeg sa ikke du skulle skure dassen, jeg sa: Skru av gassen!!!
Elendig båt
Det var to tvillinger, Per og Erik. Per eide en gammel, elendig båt, og tilfeldighetene ville det slik at Eriks kone døde samme dag som Pers båt sank. Noen dager senere møtte Per en gammel, snill tante, som tok ham for å være Erik.
– Så leit å høre om tapet ditt, sa tanten. – Det må kjennes helt forferdelig.
Per, som trodde at hun snakket om båten hans, svarte:
– Nja, faktisk er jeg bare glad at jeg er kvitt henne, hun var gjennområtten fra første dag. Underdelen var fullstendig revet fra hverandre, og hun luktet som en gammel, død fisk. Hun var lekk hele tiden, og hun hadde en stor sprekk bak og et ganske stort hull fremme også. Hver gang jeg brukte henne ble hullet bare større og større, og hun lakk bare enda mer. Jeg går ut fra at det som til syvende og sist tok knekken på henne, var da jeg leide henne ut til fire karer som ville ut og ha det litt moro. Jeg advarte dem om at hun var i ganske dårlig forfatning, men de ville ha henne likevel. Idiotene prøvde alle å komme seg inn i henne samtidig, så hun sprakk på midten. Men det er ikke så farlig, det er vel bare å begynne å sjekke annonsene om man vil skaffe seg en ny.