| A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å |
Ulike stillingsbetegnelser om bord
Gi oss en tilbakemelding dersom noen ord / utrykk er uteglemt.
Er du en ekte sjøulk ?
Ta denne testen før du titter i vår maritime ordliste : )
Abyssal: Betyr egentlig avgrunn og brukes om områder som ligger mer enn 1000 favner (ca. 1800 m) under havets overflate.
Admiral: Befalshaver til sjøs med rang tilsvarende general. Ordet er av arabisk opprinnelse. Som militær rang i Norge fins kontre-admiral, viseadmiral og admiral (Kongen). Kristoffer Tronds [Rustung] (1490-1565) har blitt omtalt som Norges første viseadmiral.
Agent: Ofte kalt klareringsagent. Rederiets stedlige representant som, mot betaling, skal være fartøyets fører behjelpelig på alle måter.Aktenfor tvers: Uttrykk for alle rettinger aktenfor skipets tverrlinje midtskips.Akter: Den bakerste delen av et skip. Akterut betyr f.eks. bakerst, i motsetning til forut.
Akterspeil: Akter, ved bakerste ende av skipet. Den plane eller svakt krummede flate som danner bakre ende på et fartøy. Fartøyer med akterspeil er plattgattet.
Akterende: Akterste, øverste utoverhengende del av et fartøy. Se også hekk.
Akterskip: Den delen av skipet som ligger aktenfor midtskipet.
Akterstag: Staget som går fra mastertoppen ned til hekken.
Akterstevn: Forbindelsen akterut mellom de to sider av et fartøy med spiss ende.
Akterlig trim: Skipet ligger dypere i vannet akterut enn forut.
Akterutseilt: Skipet seiler fra en eller flere av besetningen i en havn.
Andøve: Holde en robåt på plass med bruk av årene.
Ankerbøye: Flytende (forankret) ankerfeste. Bøye for å markere hvor ankeret ligger, eller til å dra opp et anker med.
Ankerheks: Den sjakkel som festes i ankerbøylen (ankerringen).
Ankerkule: Signalkule som forteller at ankeret er ute (kula ned når ankeret er klar av bunnen).
Anker’s Point. Punktet hvor ekvator krysser null meridianen har blitt navngitt ”ANKER`S POINT”.
Ankomstoppgave: Fører av norsk fartøy skal ved ankomst til utenlandsk havn, sende eller overlevere ankomstoppgave til den stedlige konsul eller ambassade senest 48 timer etter ankomst.
Apeneve: Hivlinekule
Astronomisk Navigasjon: Posisjonsbestemmelser ved hjelp av himmellegemer.
Avdrift: Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs pga. vind og sjø.
Avfarende plass: Plassen man seiler fra.
Avgangstavle: Skilt som forteller når skipet skal avgå og til hvor.
Babord: Fartøyets venstre side sett Aktenfra. Skriver seg fra vikingtiden – Styreåren var festet på styrbord side hvorpå «rormannen» stod på tvers og med ryggen til babord (avledet fra bakbord).
Babord Halser: Vi seiler med vinden inn om babord.
Badegjest: Ca. 50.000 mennesker oppsøker Tjømeskjærgården hver sommer. Noen hyggelige andre ikke : )
Badegjest (Maritim betydning): Eldre marineuttrykk for deler av besetningen som egentlig ikke var marinefolk, f.eks. leger og prester. I dag brukes det noe nedverdigende (men vennlig) om alle ombord som ikke fyller noen sjømannsmessig funksjon, også på lystfartøyer.
Bakk: Oppbygning (dekk) på forskipet som går fra side til side, inklusive baugen.
Bakke: Gå akterover.
Bakkede seil/brase bakk: Vinden kommer inn mot seilet slik at fartøyets fart reduseres/skipet stopper opp.
Bakken: Er farmpå baugen på skip hvor man finner vinsjer, ankerklyss og fortøyningstrosser på forskipet til et skip.
Bakkstørn: Uttrykk for innvendig rengjøring/vasking om bord. Vanlige bakstørndrager er Onsdag og Lørdag. Skriver seg fra seleskutetiden da mannskapet bodde i ruffen forut og en – fortrinnsvis yngste mann måtte gå midtskips for å hente maten. (Varm mat til måltidene).
Baklader: Betegnelse på fartøy som har maskin og overbygg akterut (bak).
Bakstørn: Bakstørn er det ferskingen om bord som får. Det går ut på og gjøre klart til måltidene i messen og bære ut maten fra byssa. Personen som har bakstørn må også rydde inn og vaske opp.
Ballast: Lavt anbrakt last (på større skip som regel vann i bunntanker) for å øke fartøyets dyptgående, stabilitet og trim. På gamle seilskip var dette ofte jord og sten. Gå i ballast, være uten last (men med ballast inne).
Bardun: Bardun, den delen av den stående rigg på et fartøy som støtter master og stenger fra sidene.
Laget av wire el. hampetau. Brukes også på land til telt, master m.m.
Bark: Et fartøy med 3 eller flere master hvor alle untatt den akterste er fullrigget.
Baug: Forreste del av fartøyet, ikke som en begrenset byggedel men som en del av helheten.
Baugspyd (Betegnelse av nyere dato) – Alt. Baugspryd: Samlebetegnelse for den bommen som stikker ut foran baugen, inkludert klyverbom og jagerbom. Baugspydet brukes som feste for klyverseil, og med kun ett klyverseil blir baugspydet en klyverbom. Med to eller flere slike seil kalles det fremste for jager og festes i jagerbommen. På gamle skuter kalles skjøten mellom klyver- og jagerbom for eselhodet. Under dette finnes det ofte en bardunert innretning som kalles for pyntestokken. (Baugspryd med «r» er en dansk betegnelse.)
Baute: Stagvende, vende båten slik at baugen passerer vindøyet.
Bautforts skala: Vindskala som angir vindstyrken.
Bavianvakt: Vakt som settes midlertidig når skipet skal forhale og lignende
Belegge: Sette et tau fast på et kryssholt eller puller slik at hurtig kan taes av igjen. Fortøye en mindre båt.
Bestikk: Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i loggboken) om et skips tilbakelagte vei. Også plassen på broa hvor man oppbevarer draft og utfører navigasjonsoppgaver. (Også kalt bestikklugar).
Bestikkplass: En teoretisk beregning av fartøyets posisjon på grunnlag av kurs og fart.
Beter: Bjelker som går på tvers av båten omtrent halveis oppe på spantene for å stive av båten.
Bidevind: Vind som kommer inn forenom tvers.
Bilcarrier: Lasteskip brukt til bilfrakt, kan ofte ta opptil 3 – 4000 biler.
Bitter end: Festet for ankerkjettingen i kjettingkassen.
Blankis: Ullteppe
Blindpassasjer: Et menneske som gjemmer seg ombord, som oftest for å unngå å betale for billetten eller for å reise fra A til B.
Blueprinted Bottom: Intet godt norsk ord med samme betegnelse. Når plastbåter produseres fylles blandt annet steglistene med glassfiberarmert polyestersparkel. Sparkelen som polyesteren krymper under herding. Krympingen kan medføre ujevne skrogsider og steglister. Steglistenes utforming og ikke minst at disse er jevne er av stor betydning spesielt for planende skrogtyper (hurtiggående). Blueprinted Bottom betyr at man bygger opp og utformer steglistene spesielt for hver enkelt båt med tilhørende valg av
motor(er), propelltype, vektfordeling med mer. Steglistene bygges opp i bolker for å hindre krymp samt bruk av rettholt og annet spesialverktøy for optimal plan overflate / utforming.
Se også Steglister VS Stepp.
Bom: Den horisontale delen av masta / riggen hvor underliket av storseilet er festet til bommen.
Bordgang: En høyde planker eller bord fra for til akter i et treskrog. Et fartøy er oppbygd av et visst antall bordganger.
Breifokkrå: Rå som henger på fokkmasta.
Brekke vakten: Skifte fra sjøvakt (trevaktsystem) til lysvakt, vanlig 8 timers dag under landligge.
Brigg: Et fartøy med 2 fullriggede master.
Broa: Styrehuset, kommandobroen.
Broving: Utstikkende terrasse fra broa ut til skutesiden.
Brutto tonnasje: Bruttotonnasje er skipets totale rominnhold i registertonn (BRT).
Bunnpropp: Se Nygle.
Buss gatt: Åpning i skansekledning for fortøyning.
Bysse: Skipskjøkken, også kalt kabyss (av hollandsk kambyse).
Byssegutt: Førstereisgutt som arbeidet i byssa.
Båtfisk: Den mengden fisk som tilfaller båteieren.
Båtsmann: Båtsmann (bås), arbeidsleder på dekk. Gjerne en eldre, erfaren sjømann.
Båtsmannstol: Anretning bestående av en planke med taustropp festet til et øye, gjerne en kause hvor man festet en sjakkel for å hive, eller lårte en person opp eller ned ved hjelp av vinsj eller annen heiseinnretning.
Båke: Seilmerker/sjømerke, brukes til veiledning for skipsfarten i kystfarvann; de sorterer under Kystdirektoratet ved Fyr og merketjenesten, som anbringer dem og sørger for vedlikeholdet. Faste merker er jernstenger, båker og varder som står i el. nær seillenden, og ofte er forsynt med en arm som viser mot seilløpet. Hvor leden går på begge sider av et fast sjømerke, er dette forsynt med to armer. Flytende merker er lys- el. lydbøyer (evt. en kombinasjon av disse), bøyestaker og vanlige staker. Bøyestaker og staker er oftest laget av glassfiberarmert plast.
Casing: Forre og aktre casing: «Dekket» foran og aktenfor tårnet på undervannsbåt, bygget oppå skroget.
Chief: Maskinsjefen
Chine: Knekkpunktet hvor bunnen går over i båtside.
CIF: Kostnad, forsikring og freigt
Cockpit: Det åpne sittebrommet aktenfor kahytten i en seilbåt.
CTS: Custody Transfer System – Beregningssystem for kjøpt/solgt mengde LNG/LPG lasting/lossing til/fra skip. Resulterer i en «Kassalapp» med data som kjøper, selger og en ekstern surveyor kontrollregner og godkjenner ved alle gasstransaksjoner.
Danskebysse: Bysse om bord i seilbåt eller mindre kystfiskebåter hvor byssa / pantryen er langsgående. En enkel sylinderformet oljefyrt ovn, gjerne med kokeplate på toppen.
Daumann: Ekstra lodd på ankerline/kjetting. Gjør trekket fra båten mer vannrett og gir bedre feste i bunnen ved at trekket i ankeret/dreggen ikke blir for stort slik at man river dette løs fra bunnen.
Davit: Kran eller arm for utsvinging av livbåt eller jolle(liten båt)
Dekk: Beskyttelse av fartøy mot vanninntrengning ovenfra.
Dekket fartøy: Betegnelsen for et fartøy som i motsetning til en åpen båt er utstyrt med dekk og kahytt.
Deplasement: Vekten av den vannmengden som et fartøy fortrenger. Båter med fortrengningsskrog – Det vil si at skroget fortrenger like mye vann som båtens vekt også under fart. Disse båtene har en begrensning når det gjelder fart samme hvor stor motor man monterer. Typiske deplasementbåter er snekker, tunge båter og seilbåter.
Deviasjon: Kompasset kan påvirkes av magnetiske krefter om bord i båten som f.eks. magnetisme i motoren, instrumenter og elektriske ledninger. Feilen som oppstår som et følge av nevnte kalles deviasjon. Deviasjon er kompassets avvik fra de magnetiske kursene. Deviasjonen er ikke geografisk betinget slik som misvisning. Deviasjonen kan derfor variere fra kurs til kurs.
Diametral plan: Langskipsplanet midt i fartøyet (langs kjølen).
Doljfin: Bom under baugspryd på seilfartøy.
Dolfin: Egentlig engelsk; fortøyningsanordning. Gjerne pæler satt i sjøen for at skip skal kunne fortøye uten å ligge til ankers eller ved kai.
Dollbord: Forsterket bordgang (dekk) på åpen båt. Egentlig hvor tollepinnene skal stå.
Donkeyman: Kjelepasser / fyrbøter.
Dorg: Fiskeredskap bestående av snøre og en eller flere kroker. Slepes etter båten i fart (dorge).
DP: Et instrument som holder båtens posisjon automatisk samt older bauen i den retning man ønsker. Består av to GPS`er
Draft: Sjøkart, kystkart. Tidligere betydningen var grunnriss eller tegning over store områder, f eks verdenshavene. I Store norske leksikon er derimot «draft» betegnet som: Draft Eng. draft, draught, tegning, plan, feilaktig betegnelse på sjøkart. Feilaktig bruk av ordet «draft», over lengre tid, kan med dette ha medført en form for «hevd» (usus). Et kjent problem er at mange engelske ord er vanskelig og i enkelte tilfeller umulig å erstatte med et godt norskt ord – Derav ulik betydning. Har du en engelsk versjon av Outlook (e-mail program) på din PC vil du videre oppdage at mappen for «kladd» eller
e-mail som venter på å bli sendt er benevnt med «Draft». Fortvil ikke; Omtaler du sjøkart som «draft» vil de aller fleste ikke beskylde deg for å «seile uten kompass» – Kjært barn – Mange navn : )
Dregg: Lite lett anker med flere armer, ofte sammenleggbart.
Dregge: Det vil si at fartøyet driver på grunn av at ankeret/dreggen mister festet i bunnen. Også brukt om å søke etter noe på bunnen, med f.eks en dregg.
Dreie Bi: Å legge fartøyet i en nødvendig retning med minimum seilføring eller slik at det driver omtrent på tvers av sjøene.
Dreie opp i vinden: Dreie et seilfartøy opp i vinden for å redusere farten, f.eks ved berging av seil. Roret legges i bordet, og fokken bakkes så fartøyet ligger med baugen opp i vinnøyet.
Drift: Se avdrift.
Drivanker: Seilduksekk i form av en kjegle eller avskåret pyramide, festet til fartøyet ved hjelp av en line. Brukes i dårlig vær for å redusere avdriften og holde baugen opp mot vind/sjø.
D/S: Forkortelse for dampskip.
Dybdekurve: Linje i sjøkartet, Trukket gjennom punkter med samme dybde.
Dødvekt: Skipets samlede lasteevne inklusiv bunkers, vann, forsyninger osv.
Dørk: Sjømannsuttrykk for gulvet ombord.
Esing: Innvendig langskips list/plank på innsiden av øverste bordgang på mindre fartøyer.
Se også reling og ripe.
Eselhode: Sammenføyning mellom mastene – Hvor to master må skjøtes i høyden.
ETA: Estimated arrival time. (Beregnet ankomst tid)
Fall: Tauverk til å heise de ulike seiltyper opp i masta. Dette tauet må tåle store påkjenninger og er som regel dobbelflettet.
Falle av: Forandre kurs i retning bort fra vinden.
Fallrep: Fallrep er en Gangway, som består både av Seftere og Holdtau. Fallrepet er en Gangway man bruker når man går ombord eller i land.
Favn: Måleenhet. 1 norsk favn = 1,88 m, en engelsk favn (fathom) = 1,83 m. 1 favn = 6 fot (foot), 1 for = 12 tommer (inches).
Feilvisning, se også diversjon: Forskjellen mellom gyrokompassets nord og rettvisende nord. Også kalt gyrofeil.
Fender: Kommer av det engelske ordet «defender» som betyr «beskytter». Kule- eller sylinderformet legeme av bløtt matriale som seilduk, stry og tauverk, treruller, ruller, eller kuler av kunststoff fylt med luft. Fenderens oppgave er å bekytte båten/skipet mot slag og riper fra kai eller andre båter.
Firestrekspeiling: Posisjonsbestemmelse. Et objekt peiles når det er 45° (4 streker) på baugen. Samme objekt peiles når det er tvers. Kursen må ikke ha vært endret. Avstanden til objektet vil nå være lik utseilt distanse mellom peilingene.
Fisken: Opp under innvendig tak.
Fitter: Skipsreparatør (reppen).
Fliseguri: Spøkefullt navn på tømmermannen.
Flyndre: Toppen av storseilet hvor storseilfallet påmonteres.
Fokk: Trekantet seil foran masten på seilbåter og seilskip.
Forhaling: Flytting av fartøy uten bruk av hovedmaskineri, f. eks langs kai. Brukes vanligvis om all flytting av båt i havneområder.
Forlig Trim: Skipet ligger dypere i vannet forut eller akterut.
Forpigg: Et stuerom i baugen. Brukes ofte som sovecabin.
Forskip: Den delen av skipet som ligger forenom midtskipet.
Forstag: Forreste stag som går fra mastertopp til stevn. Kan være det samme som Fokkestag
Forstevn: Forre oppetåstående bjelke (planke) som danner den fore avslutningen på et fartøyskrog.
Fot: Måleenhet (Tommer / Favner) 1 fot = 30,48 cm.
Fransk lilje: Nord-markeringen på kompassrosen (Vindrosen).
Fribord: Høyden mellom vannflaten og skjæringslinjen mellom dekkets overflate og skutesidens yterflate. Målt midtskips.
Færing: Ca. 5 meter lang ro/seilbåt med 4 årer.
Gaffelseil: Gammel type seil hvor man i bunnen av seilet har en tradisonell bom, men også en «bom» på toppen av seilet som står på skrått oppover og akterover for så å få større seilareal.
Gaier; gier (jerder): Tau som trekker bom(mer) i rett posisjon før den(disse) settes fast med preventer.
Galeas: Mellomstort seilskip med to master hvorav formasten er størst og hvor begge master er utstyrt med gaffelseil.
Gangvei: Se landgang.
Gasstanker: Tankskip som er speisielt konstruert for transport av flytende gass.
Gatt: (nederl. gat). Hull, brukes i sammensetninger, f.eks. rorgatt, kabelgatt (lite, trangt rom på skip). Også akterende på skip; plattgattet (med akterspeil), spissgattet (med spiss akterende).
Gavlebåt: Bred båt med plattgatt skråstilt akterspeil.
General Average: Felleshavari – Dersom båten/skipperen beslutter å dumpe/kvitte seg med last for å berge skip eller besettning.
Gire: [jire], v., holl., Frivillig el. ufrivillig avvike fra kursen. Grunnet akterlig sjøgang eller dårlig styring.
Gjøs: Mast forut til å føre flagg eller til å henge opp ankerkule.
Glass: Slå glass på (skipsklokken), tidsenhet tilsvarende en halvtime. Det er 8 glass i en vakt på
4 timer. Uttrykket skriver seg fra den tid man brukte halvtimeglass til å måle tiden om bord.
Gnist: Skipstelegrafist
GPS: Global System Position. Navigasjonsinstrument som angir båtens nøyaktige posisjon via satellitter i verdensrommet.
Gross tons: Engelsk betegnelse som tilsvarer Bruttotonnasje på norsk.
Grunnstøtning: Båt som kjører eller har kjørt på grunn.
Gyrofeil: Feilvisning.
Hale: Vinden økte på, og bølgene slo høyt om båtene. En av mannskapet på kongens båt sa til kongen:
«Det blir vått forut på dekket. Frambyggene mener det var bedre å minske seil». Kongen svarte da: «Ikke visste jeg at de skulle gjøre opp ild forut på dekket», før han gav ordre om at de ikke skulle reve seil (gjøre seilene mindre), men tvert i mot hale hvert rep det hardeste de kunne. (De skulle bare fortsette å seile som før, men enda fortere og hardere.)
Halegatt: Fortøyningsbeslag for å lede fortøyningstauet dit man vil ha dette.
Hals: Det hjørnet på seilet som er nederst og forrest.
Halvplanende: Båter med relativt store motorer og moderat vekt. Disse båtene har en bunnfasong som gjør at de sklir og nesten løfter seg ut av vannet slik som planende båter gjør under gange i vannet. Båtene «graver» godt i sjøen og lager store bølger i høyere hastigheter. Vanlige hastigheter på slike båter er fra 13 til noe over 20 knop.
Hamle: Å ro akterover. Båten går akterover og roeren har dermed fri utsikt i fartsretningen. Kombineres ofte med å andøve.
Hamleband: Brukes i kjeipene for å hindre at årene sklir tilbake for hvert åretak. Det har altså samme funksjon som den akterste, og vanligvis korteste, tollepinnen i en tollegang.
Hanefot: To eller flere stykker av tauverk, kjetting el. wire som fra samme toppunkt er festet til et redskap. Ankre i hanefot, ligge med et anker til hver side.Trekkraften blir dermed fordelt. Brukes f. eks på drivanker og ved sleping.
Havseilas: Kappseilas over åpent hav eller havstrekning med fritidsbåter.
Hekk: Akterste, øverste utoverhengende del av et fartøy. Hekkens form sammen med baugens utforming, det enkelte fartøy sitt særpreg.
Hekkbølge: Hekkbølge, kjølvannsbølge, bølge som dannes ved akterenden av et fartøy under fart forover.
Helplanende: Båter med større motorer i forhold til vekt slik at de løftes ut og kun mindre deler av skroget berører vannet akter. Et annet «navn» er V-bunns båter.
Himling: Oppunder dekk/ tak ombord i et fartøy.
Hiv(e): Heise opp, løfte opp, f.eks. hive anker, hive opp en båt, brukes også om å ta inn trål/snurrevadbruk
Hiveline: Smekker line; eller rettere sagt et tau. Som ordet sier: Ei line som blir brukt til å kaste med.
Hundevakt: Vakten om bord på fartøy mellom kl. 0 og 4. På engelsk ”dog’s watch”. Også springvakt/skift korte vakter (1600 –1800 og 1800 – 2000) som anvendes for å får rotasjon i vaktsystemet. Navnet skal komme fra stjernen Sirius, eller Canis Major på latin, som betyr store hund. Dette er den mest lyssterke stjernen på himmelen, etter planetene selvfølgelig, og er en av Orions vakthunder (Gresk mytologi). Stjernen er synlig på natten om vinteren. Den minst attraktive vakta er nettopp mellom klokken 00.00-0400.
Hunsvott: Stropp (engelsk becket). Egenskap for en blokk. Gir mulighet for feste av tau eller sjakkel i begge ender av en blokk istedenfor bare i den ene enden. Oppnås ved at sideplatene til blokka er forlenget og med en bolt i enden. Bolten kan være til å fjerne, eller den kan være fast.
Hyre: Tjeneste om bord i skip; lønn for slik tjeneste.
Hæl: Avsluttende del av kjølen, ofte forlenget akterover som beskyttelse for proppelen og støttelager for rorets underkant.
Håndpeilekompass: Finnes i flere utgaver beregnet for fritidsbåter. Nyere modeller minner om kulekompasset, men er utstyrt med håndtak og siktemerke. Dessuten kan rosen låses, slik at man «beholder» peilingen. En stor fordel med et slikt transportabelt kompass er at man kan peile fra steder i båten hvor det ikke blir påvirket av magnetisme om bord – I alle fall dersom båten er bygget av tre eller plast. Mange bruker derfor håndpeilekompasset til å kontrollere deviasjonene på det fastmonterte styrekompasset. Håndpeilekompasset kan også plasseres i stativ og brukes som styrekompass. I større båter kan håndpeilekompasset fungere som reservekompass. I mindre båter kan det dekke kompassbehovet.
I Drift: I drift for vær og vind.
Jager: Fremste forseil (fremfor klyver).
Jibbe: Kuvende, skifte halser når vinden kommer bakfra.
Jomfru: Rund trekloss med tre hull som taljetaue skjæres gjennom til feste for stående rigg.
Jolle: Et tau (ca. 1,5″) eller sagt på en annen måte: Tykkere enn et tau, men tynnere enn ei trosse.
Jolle: Liten båt ofte på slep etter en større fritidsbåt (lettbåt).
Judasøre: En bjelke som støtter baugspydet på hver side av forstevnen på et treskip.
Kartdatum: Kartdatum beskriver den geometriske formen på jorden. Et slik datum, som fungerer på hele jorden, er ofte ikke optimale noen steder. Derfor finns det et antall lokale kartdatum, som bare beskriver jordytens geometri innen et begrenset område. Innen detta området kan de gi bedre resultat, men om man anvender dem utenfor det spesifikke området blir resultatet som regel helt feil. Dersom du benytter en GPS-mottager uten å bruke den sammen med et spesielt kart, spiller det ingen rolle hvilket kartdatum du benytter. Men om du ska oversette en bestemt posisjon fra GPS till kart, eller motsatt, må du benytte samma datum som kartet er framstilt med ellers kan du oppleve feil på flera hundre meter. WGS84 er en kartdatum standard. For posisjonsangivelser i lengde- og breddegrader er det som oftest WGS84 som skal benyttes.
Køye: Seng ombord i en båt.
Kabellengde: 1/10 nautisk mil, 185,2 meter.
Kabyss: Eldre form for bysse, sted for matlagning om bord i skip.
Kadreie: Av holl., drive handel fra båt med et annet fartøy; ligge og manøvrere fram og tilbake på samme sted.
Kahytt: Oppholdstrom om bord (på småbåter).
Kardansk opphenging: Slingreoppheng for f.eks kompass. Tillater bevegelsesfrihet i alle retninger.
Kardinalsystemet: Til rettningsbestemt markering av spesielle navigasjonsfarer brukes 4 bøyer – En for østsiden av faren, en for sørsiden, en for vestsiden og en for nordsiden. Navigasjonsfaren befinner seg midt mellom disse bøyene – Se også Navigasjonsfaremerker.
Kause: Rund eller dråpeformet metallring (evt. plast) formet slik at tau eller wire ligger støtt rundt den. Beskytter øyespleis mot innvendig slitasje.
Kavitasjon: Fenomen som forekommer i hurtige væskestrømmer (f.eks. virveldannelse som følge av en skipspropellsrotasjon). Resulterer i negative trykk og kan forårsake hurtige opptæringer av metalliske materialer.
Kick: Roadkick – Utrustning i forbindelse med økt stabilitet av bom til seilbåt.
Kistegangen: Det siste bordet som settes på plass i skrogsiden ved karvellbygging. Kistegangen sitter ca. midt mellom vannlinjen og relingen.
Kjeipene: Montert på esingene av robåter. Funksjonen er den samme som åregaflene. Kjeiper brukes sammen med trekantede årer på den nordlige delen av vestlandet og videre nordover. Det sørlige vestlandet og sørlandet bruker runde årer, og da brukes tolleganger istenden for kjeiper.
Kjekke: Av eng. slakke ganske pent ved avvekslende å gi etter og holde igjen på et tau med stor belastning ved å ta tørn om en puller el. l.
Kjettingkasse: For oppbevaring av kjettingen til anker.
Kjerrning: Førtøyningsvisning, vanlig utført som en ”nokk” som står vertikalt på dekket akterut og benyttes til fortøyning.
Kjøl: Av (norrønt kjolr), konstruksjonsdel i midtlinjen av et fartøys bunn, går fra stevn til stevn. Strekke kjøl; begynne bygging av et skip.
Kjølgang: Den planke eller plategang som ligger nærmest kjølen.
Kjølhale: Krenge et fartøy over på siden for å undersøke/reparere skutsiden under vannlinjen.
Også avstraffelsesmetode i seilskutetiden
Kjølsvin: Konstruksjonsdel langskips på innsiden av en skipsbunn. Innvendige bærebjelker (oppå bunnstokkene) i skrogets langskips retning som forbinder kjøl og spanter og forsterker bjelkekjølen.
Kjøttmoped: Uttrykk for firbeint trekkdyr som tilhører på land.
Klink / Klinking: Byggemetode benyttet på båter av tre – For å feste bordgangene sammen.
Klinkbygd: Se Kravell
Klyver: Forseilet bak jageren.
Knop: Enhet for hastighet til sjøs – 1 nautisk mil pr. time. ( 1 knop = 1,852 km/t = 1 nmil/t)
Knop / stikk: En sammenføyning av to tau. Forskjellen mellom en knop og et stikk er at en knop knytter vi og et stikk slår vi.
Koff: Flatbunnet, en – el. tomastet seilfartøy med bred, avrundet baug og akterende. I alm. forsynt med treplater (bildevindskjøl) på sidene midtskips, til å slippes ned for å minske avdrift.
Kombinasjonsskip: Skip som kan transportere både flytende og tørre laster.
Kompassbolle: Del av kompass, inneholder kompassrosen.
Kompasstrek: En kompasstrek er 11 1/4°.
Kompassrose: Den Sirkulære skiven i kompasset, inndelt i 360° evt. også 32 streker. I sjøkart er det trykket kompassroser til hjelp ved utsetting av kurs.
Kontra turn: Hurtig fortøynings stikk.
Kordel: Et tau består av to eller flere kordeler. Som oftest tre.
Kordel: Egnt, lat., sammenslått bunt garn i tauverk.
Kransebann: Forreste spantet på en mindre trebåt.
Kravell: Konstruksjonsteknikk. Klinkbygd: Et skall bygges fritt i rommet og banda på innsiden legges inn til slutt. Det motsatte er kravell / spantereising hvor reisverket bygges først, og plankene legges utenpå.
Krenge: Når båten heller til ene siden.
Kriet: Det buede stykket som danner overgangen mellom kjølen og forstevnen.
Krontakling: En spesiell spleis for å forhindre at tauveret fliser seg i enden – Kan også bruke sjauer. Dobbel sjauer kan også brukes som fallrepsknop.
Krysse: Seile i sikksakk mot vinden.
Kryssholt: Fortøyningsutstyr på båt, benyttes til å feste fortøyningstauet – Se også puller.
Krysspeiling: Posisjonsbestemmelse ved peiling av minst to objekter. Se stedlinje.
Kuvending: Å kuvende vil si å falle av, jibbe og loffe opp mot vinden for nye halser.
Kuøye: Runde åpninger / vinduer på båt. Kan i enkelte tilfeller åpnes dersom disse ikke er plassert slik at en forglemmelse kan utgjøre en fare for skipets sikkerhet. Det er ikke uvanlig at høy sjø slår over kuøyet.
Kvartmil: Det samme som nautisk mil.
Kveile: Legge eller henge trosse, tau eller wire i bukter, alltid med sola.
Køye: Seng om bord i båt.
Landkrabbe: Person som ikke er vant til å være på sjøen.
Landgang: Løs brolingnende konstruksjon som brukes som forbindelse mellom fartøy og land for å kunne bevege seg raskt og enkelt til og fra. Kan også henge på skutesiden når skipet ligger på reia.
Lanemeter: 1 lanemeter er en meter dekksflate i 2.5 til 3 meters bredde.
Langspleis: Må ikke forveksles med (kort)spleis. Denne type spleis benyttes oftest på vaier.
Lasteluke: Luke over lasterom.
Lask: Flatt tre – el. metallstykke som forbinder to sammenstøtende bord-, bjelke- el. skinne ender i lengderetningen.1. (mar.), Eldeskjøt i en seilsduk. Ikke vind-utsatt posisjon, bak vindbeskyttende/ hindrende objekter.
Le: Ikke vindutsatt posisjon – Det vil si bak vindbeskyttende objekter.
Legge bi: Å stoppe båten uten å ta ned seilene.
Leider: Trapp eller stige ombord.
Lens: Seiling med vinden inn bakfra.
Lense: Øse, pumpe tom. 1. (mar.), Seile rett eller omtrent rett unna vinden..
Lensebrønn: Fordypning i bunnen av lasterommet på et fartøy for pumpens sugeledning.
Le side: Den siden av fartøyet som vender fra vinden.
Lette anker: Hive inn ankeret.
Lik: Ytterkantene av seilene.
Lo: Vindutsatt posisjon.
Loffe: Endre kursen mot vinden.
Logg: Av eng. ‘trestykke, treblokk’, farts – og distansemåler på skip. Tre hovedtyper: håndlogg (består av loggflyndre og loggline på rull), slepelogg (patentlogg, hakkebrettlogg) og undervannslogg. Hastighetsmåler i en båt.
Logge: Bestemme et skips fart ved hjelp av logg; føre inn i loggbok, samle, registrere (data) 1. Mye straffebetegnelse for forseelse om bord. Eksempelvis trekk i hyre.
Lo side: Den siden av fartøyet som vender mot vinden.
Lovart: Når seilere snakker om hvor vinden kommer fra, bruker de ofte betegnelsen lovart eller lo.
Lugar: Oppholdstrom, soverom, for mannskap og eller passasjerer.
Lystall: Forskjellige typer seilbåter tildeles LYS-tall som beskriver hvor fort båten går. Raskere båter har høyere LYS-tall og den korrigerte tid finnes ved å multiplisere den målte tid med LYS-tallet. En båt med LYS-tall 1,30 må for eksempel seile mer enn 30 % raskere enn en båt med LYS-tall 1,00 for å vinne over denne. LYS-tabellen er empirisk, det vil si at den er basert på tidligere regattaresultater, mens nye konstruksjoner får beregnet et LYS-tall som justeres ut fra resultater på regattabanen.
Løygatt: Lemmergatt, hull i bunnstokkene på fartøyer i forbindelse med rennestein for å lede bunnvann til lensebrønn.
Låre: Fire ned. Motsatt av hive.
Låring: Aktre del av skutesiden fra det sted der avrundingen begynner.
Magnetiske Nordpol / Sydpolen er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate. Den magnetiske sydpolen endrer posisjon hele tiden på grunn av variasjoner i jordens magnetfelt, og i 2005 var den kalkulert til å ligge ved 64,53°S og 137,86°A[1], like utenfor kysten av Wilkes Land i Antarktis.Av historiske årsaker ble enden av magneten som peker mot jordens nordpol kalt «nordpolen» på en magnet, mens den andre enden av magneten ble kalt «sydpolen». Siden det er motsatte poler som tiltrekker hverandre, er dermed jordens magnetiske nordpol egentlig en magnetisk sydpol, mens den magnetiske sydpolen egentlig er en magnetisk nordpol.
[1] Geomagnetism Frequently Asked Questions. National Geophysical Data Center
Malje o.l.: Metallring for forsterkning av hull i Seilduk, brukes også i presenninger.
Maritim: Ting som har med hav, sjø, skip/båt osv. å gjøre – Et godt eksempel: MaritimStart.
Maure: Gammel nødløsning som ble tatt i bruk på trebåter som hadde større sprekker i bordgangen med tilhørende lekkasjer. Fremgangsmåten var å ta for eksempel en pøs med tørr sagspon (fra gammelt av ble maurtue benyttet) og rigge til med 2 tau for å trekke pøsen under båten i området hvor lekkasjer er. Kunsten var å få tømt pøsen under vann slik at sagsponen fulgte vannet inn i sprekkene. Når sagsponen la seg i sprekkene svellet disse ut og tettet lekkasjen. I Koppervik befant det seg en gang en gammel kutter som var så dårlig at den kun kunne ligge ved en bestemt kai hvor hovedkloakken kom ut. Båten ble således automatisk og kontinuerlig mauret, dog med det noe annet enn sagflis/spon…………
Mastefisk: En tykk planke som forsterker dekket rundt masten i lengderetningen.
Mannlokk: Mannhull, rundt el. ovalt hull i dekk, tanktopp el. l. på skip, så stort at en mann så vidt får adgang for rengjøring, inspeksjon m.m. Dekkes og tettes med et mannlokk.
Manntau: Det samme som holde tau.
Mantel vaier: Laste- / lossevaier som er festet til vinsj og løper gjennom blokk ytterst på en bom for så å hive / låre last til hvor denne skal plasseres.
Mantelkrok: Krok i enden av mantelvaieren og er oftest spleiset med langspleis.
Maritim: Av Maritimus (latin) avledet av mare(hav). Brukes i en rekke sammensetninger f eks maritim skole, maritim virksom het osv.
Mayday: Internasjonalt nødrop. Skal sies tre ganger etter hverandre.
Mesan: Gaffelseil på akterste mast.
Messe: Spise/Oppholdsrom ombord.
Misvisning: Misvisning er vinkelen mellom retningen mot den geografiske nordpol og den magnetiske sydpol sett fra et gitt punkt. Misvisning er lik på alle kurser. Misvisningen varierer fra sted til sted og med tiden. Se også Magnetisk Nordpol / Sydpol
Monkey island: Dekket over broa. (Styrehuset) Også kalt Monkey broa.
Moring: Egentlig eng., fortøyning.
Moring vinsj: Fortøyningsvinsj (Se vinsj)
M / S: Forkortelse for motorskip
Muse: Legge bendsel over en åpen hake eller krok eller sikre en bolt i en sjakkel.
Na’t: Fuge (mellomrom) mellom dekksplanker eller bordkledning.
Nate dekket: Spyle dekket med vann for at dette ikke skal sprekke i sola. Helst med saltvann som også forhindrer råte.
Natthus: Kasse med lys for skipskompass. Fortrinnsvis magnetkompass.
Nautisk mil: Distanse mål til sjøs = 1852 meter (Kvartmil), må ikke forveksles med Sjømil.
Navigasjon: Læren om hvordan man fører et fartøy over havet.
Navigasjonsfaremerker: Disse bøyene er gule og svarte og har toppmerker som består av 2 svarte kjegler, men kjeglenes plassering er forskjellig. Merkene kan også ha lys / lyskarakter.
1. Østmerke: Kjeglene er plassert bunn mot bunn og er i fargene BYB = Black Yellow Black
Dersom merket har lys blinker disse 3 ganger.
2. Sørmerke: Begge kjegler peker nedover og er i fargene YB = Yellow Black.
Dersom merket har lys blinker disse 6 ganger.
3.Vestmerke: Kjeglene er plassert spiss mot spiss og er i fargene YBY = Yellow Black Yellow
Dersom merket har lys blinker disse 9 ganger.
4. Nordmerket: Begge kjegler peker oppover og er i fargene BY = Black Yellow
Dersom merket har lys blinker disse kontinuerlig.
NB: Fargene leses fra toppen og ned. En liten «tommelfingerregel» hva gjelder lyskarakteristikken på merkene: Tenk på klokka – Husk 3, 6, 9, kontinuerlig – Se Sjømerkene for bilder.
Nedhaler: Line for å hive ned stagseil.
Nokk: Enden av et rundholt, særlig rå, gaffel, bom; også det ytterste av en utstikkerbrygge.
Trommel på enden av vinsjens hovedaksel til bruk under innhivning av trosser o.l..
Nygle: En propp i bunnen på båten som man tar ut når båten skal på land og tømmes for vann i skroget. Nygla finner man som oftest helt akter og har av nyere dato fått betegnelsen bunnproppen. Fra gammelt av ble ofte en dott av tau benyttet. Dersom en treplugg benyttes må denne være av rå materiale da tørt trevirke kan svelle / trutne så meget at båtbordet sprenges. Det er ikke få båter som har gått ned ved sjøsetting da eiere har glemt nygla . . .
Observert plass: Posisjon bestemt ved minst to stedlinjer, f. eks krysspeiling.
Orlogsskip: eller Krigsskip er skip bygd for krigsbruk.
Oselver: Gammel type ro- og seilbåt fra Os ved Bergen som er bygget med 3 brede bord som færing og 4 bord for seksring.
Overrettlinje: Overrettlinjer er mange steder trukket opp mellom karakteristiske sjømerker eller lignende som man kan peile for å styre klar av båer og grunner. Når to slike merker faller sammen er disse overrett. Et annet navn på overrettlinjer er med. Mange kaller derfor overrettlinjene for friseilingsmed eller medlinjer. Enkelte steder er overrettlinjene trukket ut i kartet mot åpent farvann. Krysser to slike linjer hverandre, kan de brukes til posisjonsbestemmelse. Overrettlinjene kan også benyttes til kontoll av kompassets deviasjon.
Overvann: Uttrykk for at vann slår inn på dekk
Pantry: Lite kjøkken, se også bysse eller penteri
Parceltankskip: En parceltanker er et tankskip som er beregnet på å føre en lang rekke lasttyper samtidig.
Payload: Fremkommer ved å trekke nødvendig bunkers, forråd etc. fra dødvekten, og er et mål for den lasten et skip kan ta.
Penteri: Ordet kommer fra det latinske panetaria og er et anretningsrom om bord i en båt eller i et fly. Rommet har gjerne vask og bluss / kokeapparat for tilberedning av mat, og eventuelt kjøleskap og isboks for oppbevaring av matvarer som krever kjøling.
Platt lens: Seile med vinden inn rett bakfra.
Planende: Se «Halvplanende» og «Helplanende», men også Deplasement.
Plett: Tallerken.
Plimsollmerke: Lastemerket, oppkalt etter den brittiske filantropen og juristen som var pådriver for å gjøre skipsfarten sikkrere i tiden rundt 1870- og oppover.
Pop: Dekket man oppholder seg på akterut når man fortøyer et større skip – Et fortøynings mannskap på ”bakken” (forut) og et fortøynings mannskap på ”pop dekket” akterut. Popdekket blir også kalt «poppen».
Poppdekk: Dekket hvor trosser og vinsjer befinner seg akterut.
Praie: Anrope, rope over til, brukes også om stoppe noe (en).
Preventer: kraftig stålwire som rigges til på lossebommer fra bomnokk til rekka for å holde bommene i fast posisjon når de kobles parvis.
Propellhylse: Vanntett gjennomføring for propellaksen.
Propellslipp: Propellens stigning er den teoretiske distansen båten / propellen beveger seg på en omdreining og er 100% avhengig av båtens fart. En annen måte å tenke på er at man legger propellen i et kar meg gele og dreier denne en omdreining uten «svikt» i gelen og så måler lengden denne har beveget seg. Dersom man har en propell med stigning 19 tommer vil da propellen bevege seg 19 tommer uten slipp. I praksis beveger ikke propellen seg uten slipp i vannet – Det vil si at propellen i dette tilfellet beveger seg mindre enn 19 tommer i vann. Forskjellen mellom teoretisk hastighet og reell hastighet kalles «slipp». Propellens «slipp-prosent» kan variere mye fra båttype til båttype og er avhengig av blandt annet hvor lett eller tungt båten går i vannet. Slipp-prosenten er større i ferskvann enn i saltvann.
Puller: Pollert, trossefeste på skip eller kai.
Pullert: Feste for fortøyninger på båten.
Pulpit: Rekka rundt båten.
Purre: Å vekke noen.
Pøs: Bøtte/ spann.
Q
Rakken: Noe som holder en rå / råer på plass.
Rang: Et skråttstilt lite band nær stevnen i en robåt – Se også rong.
Rank: Ustabil, eks. et rankt fartøy har høyt tyngdepunkt og krenger lett.
Rasmus: «Rasmus» er et utrykk som brukes av sjøfolk om bord i skip når de snakker om sjø (oversjø) Eks. når de får en sjø innover skipet sier de at der kom det (fikk vi) en «RASMUS»
Red (Rei): Mer eller mindre åpen ankerplass utenfor havneby, ofte en elvemunning.
Reefer. Et kjøleskip (forkortelse for refrigerated ship).
Reling: Planke eller liste som er festet i overkant av rekke eller skansekledning. Brukes også i samme betydning som esing.
Ripe: Esing på åpen båt.
Rodkick: Se Kick.
Rom: Størrelsesangivelse av Nordlandsbåter.
Rom sjø: Åpent farvann (hav)
Rong: Av norrønt rong og er et spant / tverrtre i fram- og / eller akterskipet. (Se også rang)
Rongja: Bak i robåt.
Ror: Båtens styreanretning.
Rorgjenger: Person som står til rors (Styre skipet).
Rorhylse: Vanntett gjennomføring for rorstammen.
Ror hæl/flyndre: Se Hæl.
Rorkult: Rorpinne, styrehåndtak festet øverst på roret.
Ruffen: Oppholdsrom for mannskapet.
Rullering: På marinefartøyer en liste over hver enkelts fordeling til tjeneste. På handelsfartøyer en fordeling av mannskaper til faste stasjoner ved brann eller havari. (Alarminstruks)
Rund holdt: Felles navn på master, bommer, gafler og stenger. Tidligere også om ubehandlet barket trestamme (rundlast).
Rundtørn: Kast (legge ”løkke”) med tau eller kjetting rundt pullert el. liknende gjenstand.
Røstjern: Det parti av skipssiden hvor røstjernene er anbrakt som feste for vantene.
Rå/Rær: «På råen er seilet festet» og derav kommer navnet på seilet. Rå eller rær er benevnelsen på rundholt som henger vannrett på master og stenger, festet til disse på midten med rakken.
De eldste båtene vi har i Norge hadde råseil – Vikingeskipene. Rå er entall og rær flertall.
Råholt: Den øverste plankegangen på et treskrog. Det tilsvarende på et stålskrog er springplatene.
Sabb: Kort tykk trosse, festet på wire, brukt under fortøying og sleping.
Samse: Trekke sammen en knop eller passe til et stikk.
SAR: Search And Rescue
Seiling: Kunsten å drive et fartøy fremover ved hjelp av vinden.
Sekstant: Vinkelmåler. Måler høyden på solen og stjernene. Brukes til navigasjonen ombord i skip for å bestemme skipets posisjon på havet.
Selvlensende dekk: Dekket ligger høyere en vannlinjen, og vanne som kommer inn renner ut gjennom åpninger i siden.(Se spygatt).
Sjakkel: Festeanordning i metall som kan åpnes / lukkes med en skrue.
Sjalupp: (Fransk chaloupe som betyr nøtteskall). Båt for seiling / roing i grunne farvann.
Sjøbein: Eller ”å sette sjøbein” – Fotstilling med beina plassert godt fra hverandre, et bein framfor det andre. Stillingen gjør det lettere å forflytte kroppens tyngdepunkt under sjøgang og derav for å holde balansen.
Sjøgang: Bølgebevegelse.
Sjøkart: Betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer for navigering, navigasjonsmerker, tidevannsinformasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner. Anerkjente og oppmerkede skipsleder er avmerket på et sjøkart. Se også Draft.
Sjøklart: Gjøre båten / skuta sjøklar betyr å surre fast eller henge opp alt som kan bevege seg under sjøgang for så å forhindre skade på skip eller mannskap.
Sjømerker: Faste og flytende merker plassert til hjelp for skipsfart.
Sjømil: Eldre distansemål til sjøs (Bør Unngås). 1 sjømil = 4 kvartmil. 1 kvartmil = 1 nautisk mil. Mao det er ikke det samme som Nautisk mil.
Sjømåling: Oppmåling av kyst og havområder med henblikk på utgivelse av sjøkart.
Sjøveivsreglene: Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt mellom fartøyer, med tillegg av nasjonale regler.
Skaffe: Spise !
Skaffetøy: Spisebestikk
Skandekk: Ytterste planke i dekket, overkant av ytterhud og spantets avslutning.
Skansekledning: Yttre del av rekka.
Skjøte: Tauet som er festet i seilets bakre hjørne.
Skomakerspleis: Spleis hvor den frie ende, og ikke kordel trees gjennom tauets kordeler, 2 til 4 ganger, for så å bytte ende på siste gjennomføring. Avsluttes evt. med takling.
Skonnert: Seilfartøy med to eller flere nesten like høye master.
Skorstein: For utslipp av avfallet fra maskinen.
Skott: Vegg ombord i skip.
Skeie Ut: Avslutte arbeidet.
Skibmane: Vedlikeholde og pusse rigg og utstyr.
Skjære inn: Skifte inn nytt tauverk.
Skod: Akterste spant i en mindre trebåt.
Skode (Skåte): Hamle, ro slik at årehåndtakene skyves fra roeren når årene er i vannet.
Skott: Skillevegger ombord. Eller det som i land blir kalt vegg.
Skvettbord: Brede planker langs kanten av en båt som beskyttelse mot sjøskvett. Også om kanten rundt cockpiten på en seilbåt.
Skylight: er et maritimt navn på er et overlysvindu, montert i karm innfelt i dekket på større seilbåter. Det er vanligvis konstruert tilsvarende et sadeltak for.
Skåte. Skyve årene fra seg, å ro «baklengs».
Skvettgang: Bord som løper fra for til akter rett inn i esingen.
Slaget: Overgangen mellom bunnen og sidene av fartøyet.
Slakke: Gi ut på tau, trosse el.
Slaggrunn: Skrånende, avfallende bunn utover fra land (kyst, øy, holme, skjær), hvor sjøen kan bryte i uvær. På sjøkart er grensen for slaggrunn angitt ved en prikket slaggrunnslinje, som i innenskjærs farvann vanligvis er trukket på 6 m dybde, i åpent farvann på 10 m eller mer.
Slappkiste: Fra gammelt av en kiste der sjømannen oppbevarte klær og andre nødvendige ting. Når en sjømann døde ble tingene hans fordelt blant mannskapet og bare de viktigste eiendelene sendt hjem til familien. I dag brukes det om kiosken til stuerten der sjømannen kjøper nødvendige og ”unødvendige” saker som f.eks tannpasta, sokker, øl, godterier, ect.
Sleis: Fyrspett,spett til å rense fyr med.
Slingrekjøl: Passiv anordning anbrakt i slaget på begge sider for å dempe slingring.
Slingring: Et fartøys bevegelse om sin lengdeakse ved vekselvirkning mellom sjøgang og dynamisk stabilitet (rulling).
Slipp: I gamledager ble store som små båter trukket opp på land, eller sjøsatt med hjelp av glatte tømmerstokker, dette systemet ble betegnet som slipp. I dag blir betegnelsen slipp benyttet på «opptrekksvogn» for båt eller som betegnelse på en slakk bakke ut i vannet hvor man kan sjøsette båter på tilhenger.
Slipp-prosent: Se «Propellslipp».
Slør: Seile med vinden inn fra siden. Kommer vinden rett inn fra siden (tvers om babord / styrbod) kalles skarp slør. Skrått bakfra kalles rom slør.
Spant/Spanter: Innvendige ribber i et skipsskrog som den ytre kledning (huden) er festet til, strekker seg fra kjølen til overkant skipsside.
Spleise: Sammenføying av to tau eller wire som flettes inn i hverandre. Ved øyespleis fletter du tauet inn i seg selv igjen.
Spill: Dreibart apparat til innhiving av anker fortøyninger ol.
Spinnaker: Stort forseil som brukes på seilbåter i medvind.
Spolingen: Det V-formet sporet som er laget for at hudplankene skal bli delvis innfelt i stevnet.
Spring: Er høyden på dekket mot endene større enn på midten, blir denne forskjellen kalt spring. Kan også være endel av fortøyningsarrangementet.
Spygatt: Åpning i skutesiden til avløp for vann på dekk.
Stabilitet: Et fartøys evne til å rette seg opp igjen. Se ”Rank og ”Stiv”
Stag: Tau eller Wire som stiver av en mat i langskipsretningen. ( se vant og bardun). De stagene seilene settes til, får navn etter seilet (fokkestag, klyverstag osv). ”å gå over stag” betyr å vende med forstaget mot vinden altså å vende gjennom vinden.
Stage av: Festing av mast ved stag og vanter.
Stamp: Et fartøys bevegelse om tverraksen i motsjø.
Stand by: Være klar ved anløp og avgang. ”Stand by for and aft”.
Stedlinje: Ved f eks å peile et objekt, får vi en stedlinje, en linje vi vet fartøyet befinner seg i.
(Se Krysspeiling).
Stepp: Skråstilte spor som løper fra vannlinja og ned mot kjølen. Stepp i skroget sørger for økt lufttilgang under aksellerasjon samt gir økt toppfart dersom båten uansett fart går med lang våt flate – Ref. en rekke offshorebåter.
Stikk: Brukes ofte feilaktig som fellesbetegnelse for knop/stikk. Det heter stikk når vi forbinder to tauender med hverandre.
Stilken: Det området av akterstevnet hvor propellhylsen vanligvis kommer ut.
Stiv: I forbindelse med stabilitet: fartøyet har vanskelig for å krenge.
Stopptørn: Godtgjørelse for vakt ved havneligge EO, lugarvakt eller beredskapsvakt i sjøen – vaktgodtgjørelse til maskinister utover ordinær arbeidstid på skip med periodevis ubemannet maskinrom.
Stormsuppe: Kjøttsuppe.
Strekkfisk: Strammeinretning for bl a vant og barduner.
Stræver: Et tau som går fra (f.eks.) en Stelling på baugen eller hekken, og har som oppgave å holde Stellingen inn til baugen/hekken når det sitter folk på Stellingen for å male. Det går to strævere fra Stellingen, en i hver retning forover og akterover.
Stue: Plassere utstyr og last på en bestemt plass og måte ombors for så å surre det.
Styrt: Dusj.
Surre: Sikre last og utstyr ombord i fartøyet. Med tauverk, wire eller kjetting.
Styrbord: Et fartøys høyre side sett aktenfra.
Styrbord halser: Seilets stilling når halsen er til styrbord for skjøtehornet. (Vinden inn fra styrbord)
Støtene: Skjøtene i hudplankene, altså der hvor endene av 2 hudplanker møtes.
Stående rigg: Alt av tau og wire som stager mastene (stag, vant, barduner).
Svai: Å ligge på svai betyr å svinge fritt for strøm og vind rundt et anker eller en bøyefortøying.
Svingbasse: En kanon som kunne dreies et vist antall grader til hver side for dermed å redusere manøvrering av krigsskipet og komme raskere i skuddposisjon. Fortrinnsvis benyttet på mindre krigsskip (eks. Kaperskip).
Svinryggen: Den delen av skansekldningen helt forut – Helt fremme ved stevnen. Svineryggen er ofte pent utformet. Dersom der ikke er skansekledning, men for eksempel bare løftet bakk og rørrekker, så vil svineryggen ligge direkte på skandekket.
Svivel: Dreibar innretning av metall som hindrer at det blir tørn i tauverk eller kjetting.
Så: Dragsug i sjøen, vannet skyller ut og inn over lannet.
Takle: Surre en tauende slik at den ikke slår seg opp, eller gjøre et seilfartøy klart til å seile.
Talerør – Telefonens opprinnelse. Ble funnet opp av kineseren Kung-Foo-Whing i 968. Han overførte lyd gjennom rør, en metode som man blant annet kjenner fra kommunikasjon mellom bro og maskinrom på skip.
Targa bøyle: En lanternemast som går over styrehustaket fra side til side.
Terrestrisk Navigasjon: Den delen av navigasjonen som benytter land og sjømerker til posisjons- bestemmelse.
TEU: Twenty-foot Equivalent Unit, standard container på 20 x 8 x 8 fot
Thruster: Styrepropell, oftest plassert i baugen for sideveis korrigering.
Tilje: Løst dørkbord/plate i åpen båt.
Tiljer: Små lemmer til å gå på i bunnen av båten.
Tofte: Tverrstilt planke, sitteplass i åpen båt.
Tofte: Liggende bord for avstivning av båten og samtidig er seter.
Tomme: Lengdemål 1 norsk tomme = 26,15 mm, 1 engelsk tomme (inch) = 25,4mm 12 tommer = 1 fot (foot), 6 fot = 1 favn (fathom)
Trallverk: Trerist av smale lister.
Trekk: Fast sum, del av hyre, som sendes til bank eller familie hjemme.
Trikker: Skipselektriker.
Trim: Et fartøys stilling om egen akse i forhold til vannflaten.
Trimme: Justere seilet for å utnytte vinden best mulig.
Trosse: Brukt om tauverk med diameter 25 m.m. eller mer.
Trutne: Når en trebåt har ligget en lengre periode på land har treverket/bordgangen som oftest tørket opp med tilhørende sprekker. Ved sjøsetting lekker båten vann. Båten blir liggende i sjøen etter sjøsetting, gjerne i kran, men med ettersyn og automatisk lensesystem. Bordgangen trekker til seg sjøvann og sveller som igjen tetter sprekkene – Båten trutner.
Tryseil: Stormstorseil
Tørne til: Begynne å arbeide.
Tørne ut: Stå opp.
Umbilical: Dykkeslange forsyner dykker med luft, samt kommunikasjon til overflaten.
Vant: Tauverk eller wire som støtter opp en mast sideveis.
Varde: Et sjømerke, oftest av stein.
Varpanker: Mindre anker brukt til forhaling av et fartøy.
Vaterbord, vaterbordsplate: Ytterste bord, planke eller plategang i dekket, kalles dollbord på åpne båter.
Ventil: Avstengnings- og reguleringsanordning for væsker og gasser i rørledninger og beholdere. Består i alminnelighet av et ventilhus med et ventilsete som ventillegemet tetter mot ved avstengning. Ventil på skip er en rund åpning i skipssiden, dekket med en tykk glasskive med hengslet metallinnfatning. Tidl. kalt koøye.
Vindmann: Anordning, gj. en trekt som brukes for å lede vind/trekk inn i et rom, for eksempel en lugar.
Vindrose: Diagram som fremstiller vindforholdene på et sted. En vanlig form er en sirkel der den prosentvise hyppighet av vindstille er angitt. Inn mot sirkelen er det tegnet piler som markerer vindretninger i kompasstreker el. grader. Pilenes lengde er proporsjonal med observert hyppighet av vind fra vedk. retning. Også betegnelse for kompassrosen.
Vindøyet: Retningen rett mot vinden.
Vinsj: (Eng. winch), trommel for innhaling og oppspoling av tau eller wire, særlig i forbindelse med skipsbommer for heising av last og for fortøyning m.m. Kan drives med håndkraft, mek. med forbrenningsmotor, elektrisk el. hydraulisk kraft.
Åre: Verdens eldste fremkomstmiddel til sjøs, og benyttes om bord i ulike typer robåter.Kan også benyttes i kombinasjon med seil – Eksempelvis vikingskip.
Diverse forkortelser – Oversikten / lista utvides etter hvert som vi mottar forslag. EGNOS: European Geostationary Navigation Overlay Service GPS: Global Position System SAR: Search And Rescue Volvo :
EDC = Elektronisk diesel kontroll 1991 -1995
EVC = Electronic vessel control (CAN buss basert) + mer 2003
IPS = Inboard Performance System (2005) Raymarine:
Sea Talk = Raymarin sitt eget dataspråk Sea Talkhs = Netteverkscontrol Raymarin
SeaTalk 2 = Merker “LEN” buss
NMEA = National Marine Eletronic Associaton
HSB = Raymarin sit egent språk men ca 10 ganger raskere en Sea Talk