Fyrlykter / Tårn

Mange tror at man skal gå på grønt lys – Det er FEIL.
Rødt og Grønt lys indikerer begge urent / farlig farvann.
Kun Hvitt lys indikerer rent og sikkert farvann.

Fyrlykter

NB NB NB NB
Fyrlykter eller fyr har 3 farger på lyset: Rødt, Grønt og  Hvitt .

Mange tror at man skal gå på grønt lys – Det er FEIL.

Rødt og Grønt lys indikerer begge urent/farlig farvann.
Kun Hvitt lys indikerer rent og sikkert farvann.
Årsaken til at det er ulik farge på «urent farvann» er for å skille de ulike sektorene. Tenk deg at du går på Hvitt lys i stummende mørke og rett mot et fyr. La oss si at det er grønn sektor på styrbord (høyre) side og rød sektor til babord (venstre) for det hvite lyset – Sistnevnte er  IKKE bestemt og varierer – Se sjøkart. Dersom du nå kommer over i grønn sektor, som indikerer urent farvann, vet du at du må styre babord (venstre) for å komme tilbake inn i hvit sektor og visa versa. Du MÅ studere et sjøkart for å kjenne «lyskarakteristikken» til det aktuelle fyr og i denne sammenheng er det særdeles viktig å vite hvor man er slik at man ikke «leser» feil fyr. På bildet under kan du tydelig se at både grønn og rød sektor indikerer urent farvann. Videre kan du se at fargen på hver side av hvit sektor varierer da også på samme fyr. Videre kan det nevnes at de ulike fyr «overlapper» hverandre, med dette menes at du skal gå i hvit sektor inntil du får hvit sektor fra et annet fyr og endrer kurs. Det er naturlig at vil få grønn eller rød sektor fra et eller annet fyr når du går på hvit sektor.

Norske fyr

Se også Norsk Fyrforening på siden fyr.no

Norsk Fyrforening arbeider for å bevare fyrstasjoner gjennom ny bruk. Vi er interesseorganisasjon for forvaltere av avbemannede fyr og nettverk for alle som er interessert i fyr og fyrhistorie. 111 fyrstasjoner er tilsluttet vår forening.

Se også video fra nautila.no  som har Båtførerkurs, alt på en dag!

Få tatt båtførersertifikatet raskt og effektivt.
Kurs og prøve på én dag til markedets rimeligste pris.

Fyrene langs Norges kyst – lys i storm og mørke

Norges kyst er en av verdens lengste – hele 100 915 kilometer med bukter, øyer og skjær. Langs denne kystlinjen har det stått 212 fyr, men aldri mer enn 154 i drift samtidig.

Det hele begynte i 1655, da Lindesnes fyr tente sin første lampe som Norges aller første fyr. Det nyeste, Anda fyr, ble bygd i 1932 – og markerte slutten på en epoke med store, bemannede fyrstasjoner.

Fra private ildsjeler til statlig ansvar

De første fyrene ble drevet privat, ofte av lokale handelsfolk og sjøfarere. Men etter hvert som sjøtrafikken økte, tok staten ansvar:
I 1821 ble Kanal- og havneinspektøren gjort ansvarlig for alle fyr i landet, og i 1841 ble en egen fyradministrasjon opprettet.

I dag er fyrene helautomatiserte, og siden 1974 har de vært drevet av Kystverket – som også vedlikeholder over 5000 navigasjonslys langs kysten.

Flytende fyr – de glemte vaktene

Ikke alle fyr stod på fast grunn. To flytende fyrskip patruljerte tidligere langs kysten:

• «Enigheden» utenfor Ålesund (1856–1879), erstattet av Lepsøyrev fyr 

• «Ildjernsflu» ved Nesodden (1914–1968), som senere ble skrotet

Disse skipene fungerte som flytende fyrtårn, og bidro til trygg navigasjon der det var for dypt eller utrygt å bygge faste installasjoner.

Et levende kystminne

Selv om mange av fyrstasjonene i dag er ubemannet, står de igjen som sterke symboler på norsk kystkultur – og vitner om menneskers kamp mot naturkreftene.
Listen over fyr langs kysten er lang, og fortellingen strekker seg fra grensen mot Sverige i sør til grensen mot Russland i nordøst – en lysende del av vår maritime historie.

Oversikt over alle Norske fyr.

• Torbjørnskjær fyr , Hvaler (1872)
• Homlungen fyr , Hvaler (1867)
• Strømtangen fyr , Fredrikstad (1859)
• Struten fyr , Fredrikstad (1907)
• Gullholmen fyr , Moss (1894–1984)

• Digerudgrunnen Fyr , Frogn (1871–1975)
• Steilene fyr, Nesodden (1827)

• Heggholmen Fyr , Oslo (1827)
• Dyna fyr , Oslo (1874)
• Kavringen fyr , Oslo (1892)

• Filtvet fyr , Asker (1840–1985)

• Bastøy fyr , Horten (1840–1986)
• Medfjordbåen Fyr , Tønsberg
• Torgersøy fyr , Tønsberg (1851–1890)
• Fulehuk fyr , Færder (1821–1989)
• Store Færder fyr , Færder (1697–1857)
• Færder fyr , Færder (1857)
• Svenner fyr , Larvik (1874)
• Stavernsodden Fyr , Larvik (1855)
• Tvistein fyr , Larvik (1908)

• Langøytangen fyr , Bamble (1839)
• Jomfruland Fyr , Kragerø (1839)
• Strømtangen fyr , Kragerø (1874)
• Stavseng Fyr ], Kragerø (1874)

• Stangholmen Fyr , Risør (1855)
• Lyngør Fyr , Tvedestrand (1879)
• Ytre Møkkalasset Fyr , Arendal (1888–1986)
• Store Torungen fyr , Arendal (1844)
• Lille Torungen fyr , Arendal (1844)
• Sandvigodden Fyr , Arendal (1844)
• Rivingen fyr , Grimstad (1886)
• Homborsund fyr , Grimstad (1879)
• Saltholmen Fyr , Lillesand (1882)
• Grønningen Fyr , Kristiansand (1878)
• Oksøy fyr , Kristiansand (1832)
• Odderøya Fyr , Kristiansand (1832–1984)
• Songvår fyr , Kristiansand (1888)
• Ryvingen fyr , Lindesnes (1867)
• Hatholmen fyr , Lindesnes (1867)
• Lindesnes fyr , Lindesnes (1655)
• Markøy fyr , Lyngdal (1725–1844)
• Søndre Katland Fyr , Farsund (1878)
• Lista fyr , Farsund (1836)

• Lille Presteskjær fyr , Sokndal (1895–1973)
• Vibberodden fyr , Eigersund (1855–1977)
• Eigerøy fyr , Eigersund (1854)
• Kvassheim fyr , Hå (1912–1990)
• Obrestad fyr , Hå (1873)
• Feistein fyr , Klepp (1859)
• Flatholmen fyr , Sola (1862)
• Tungenes fyr , Randaberg (1828–1984)
• Kvitsøy fyr , Kvitsøy (1700)
• Fjøløy Fyr , Stavanger (1849)
• Vikeholmen fyr , Karmøy (1849–1908)
• Høgevarde fyr, Karmøy (1700–1902)
• Sørhaugøy fyr, Haugesund (1846–1952)
• Skudenes fyr, Karmøy (1799–1924)
• Geitungen fyr , Karmøy (1924)
• Utsira fyr , Utsira (1844)
• Røværsholmen Fyr , Haugesund (1892)

• Ryvarden fyr , Sveio (1849)
• Leirvik fyr, Stord
• Slåtterøy fyr , Bømlo (1859)
• Øksehamaren fyr, Austevoll (1849–1918)
• Marstein fyr , Austevoll (1877)
• Hellisøy fyr , Fedje (1855)
• Holmengrå fyr , Fedje (1892)
• Utvær fyr , Solund (1900)
• Geita fyr , Askvoll (1897)
• Ytterøyane fyr , Kinn (1881)
• Stabben fyr , Kinn (1867)
• Kvanhovden fyr , Kinn (1895)
• Hendanes fyr , Kinn (1914)
• Ulvesund fyr , Kinn (1870)
• Skongenes fyr , Kinn (1870)
• Kråkenes Fyr , Kinn (1906)

• Svinøy fyr , Sande (1905)
• Haugsholmen fyr , Sande (1876)
• Flåvær fyr , Herøy (1870)
• Runde Fyr , Herøy (1767)
• Grasøyane fyr , Ulstein (1836)
• Hogsteinen fyr , Giske (1857–1905)
• Alnes fyr , Giske (1853)
• Erkna fyr , Giske (1869)
• Storholmen fyr , Giske (1920)
• Lepsøyrev fyr , Haram (1879)
• Hellevik fyr , Haram (1880–1988)
• Ulla fyr , Haram (1875)
• Ona fyr , Ålesund (1867)
• Flatflesa fyr , Ålesund (1902–1988)
• Bjørnsund fyr , Hustadvika (1871)
• Kvitholmen fyr , Hustadvika (1842)
• Hestskjær fyr , Averøy (1879)
• Stavnes Fyr , Averøy (1842)
• Grip fyr , Kristiansund (1888)
• Tyrhaug fyr , Smøla (1833)
• Skalmen fyr , Smøla (1907)
• Haugjegla fyr , Smøla (1922)

• Sletringen Fyr , Frøya (1899)
• Sula fyr , Frøya (1909)
• Vingleia fyr , Frøya (1921–1985)
• Finnvær fyr , Frøya (1912)
• Halten fyr , Frøya (1875)
• Terningen fyr , Hitra (1833)
• Børøyholmen fyr , Hitra (1874–1970)
• Agdenes fyr , Orkland (1804–1984)
• Asenvågøy fyr , Ørland (1921)
• Kjeungskjær fyr , Ørland (1880)
• Kaura fyr , Åfjord (1931)
• Buholmråsa fyr , Osen (1917)
• Kya fyr , Osen (1920)
• Villa Fyr , Flatanger (1839–1890)
• Ellingråsa Fyr , Flatanger
• Gjeslingene fyr , Nærøysund (1877)
• Grinna fyr , Nærøysund (1904)
• Nordøyan Fyr , Nærøysund (1890)
• Prestøy fyr , Nærøysund (1841–1904)
• Nærøysund fyr , Nærøysund (1904)
• Sklinna fyrtårn , Leka (1910)

• Bremstein fyr , Vega (1925)
• Ytterholmen fyr , Herøy (1912)
• Åsvær fyr , Dønna (1876)
• Træna fyr , Træna (1877)
• Myken Fyr , Rødøy (1918)
• Kalsholmen fyr , Meløy (1916)
• Tennholmen Fyr , Gildeskål (1901)
• Bodø fyr , Bodø (1875–1907)
• Landegode Fyr , Bodø (1902)
• Bjørnøy fyr , Bodø (1890–1972)
• Måløy–Skarholmen fyr , Steigen (1922)
• Flatøy fyr , Steigen (1882–1966)
• Tranøy fyr , Hamarøy (1864)
• Barøy fyr , Narvik (1903)
• Skrova fyr , Vågan (1922)
• Moholmen fyr , Vågan (1914)
• Rotvær fyr , Lødingen (1914–1985)
• Skomvær Fyr , Røst (1887)
• Glåpen fyr , Moskenes (1857–1985)
• Litløy Fyr , Bø (1912)
• Anda Fyr , Øksnes (1932)
• Andenes Fyr , Andøy (1859)

• Hekkingen fyr , Senja (1859)
• Torsvåg fyr , Karlsøy (1916)
• Fugløykalven Fyr , Karlsøy (1920)

• Fuglenes fyr , Hammerfest (1859–?)
• Fruholmen Fyr , Måsøy (1866)
• Helnes fyr , Nordkapp (1908)
• Slettnes Fyr , Gamvik (1905)
• Kjølnes Fyr , Berlevåg (1916)
• Makkaur fyr , Båtsfjord (1928)
• Vardø fyr , Vardø (1896)
• Bøkfjord fyr , Sør-Varanger (1910)

Feistein Fyrstasjoni Klepp kommune på Jæren. Opprettet 1859, automatisert og avfolket i 1990. Et av våre nydelige støpejernsfyr.

Diverse

Norsk Fyrhistorisk Forening.

Tranøy fyr ligger i naturskjønne omgivelser nord i Hamarøy, og med panoramautsikt til «Lofotveggen». Fyret er i dag automatisert, og fortsatt viktig for båttrafikken på fjorden.
Vi har et bredt spekter av aktiviteter både for firmaer og turister.

Sletringen fyr
er bygd i 1923 og ligger på 63 grader 39´55´´N og 8 grader 16´15´´E. Sletringen er det høyeste fyrtårnet i Norge med 48,3 m til øverste spiss. Derimot i Norden er Bengtskär i Finland det høyeste med sine 52 m.

Utenlandske fyr
Amerika
Great Britain
Irske Fyr

Fyrvesenet si historie i Norge er spanande.
For ca. 150 år sidan starta det store arbeidet med å byggje fyrstasjonar langs den lange og farlege kysten vår.
Før den tid måtte dei sjøfarande hjelpast av bål og kolbrennare frå land, deretter overtok oljelamper og andre provisoriske metodar.