Fyrlykter og fyrtårn – slik leser du dem
Når du ferdes på sjøen, spesielt i mørke eller dårlig sikt, er fyrlykter og fyrtårn blant de viktigste hjelpemidlene for trygg navigasjon. De viser hvor leden går, markerer farer og hjelper deg å orientere deg langs kysten.
Ved å forstå fargene og lyskarakteren til et fyr, kan du navigere trygt selv i mørket.
Hva er en fyrlykt?
Fyrlykter / Tårn – en viktig del av navigasjonen
En fyrlykt er et navigasjonslys som er plassert på land, skjær eller sjømerker for å hjelpe båter å finne trygg vei.
Fyrlykter brukes til å:
-
vise trygg seilingsled
-
markere grunner og farlige områder
-
hjelpe navigasjon langs kysten
-
identifisere bestemte steder på kartet
Hvert fyr har sin egen lyskarakter, som fungerer som en slags signatur.
Fargene på fyrlykter
Fyrlykter bruker vanligvis tre farger:
⚪ Hvitt lys
Viser rent og trygt farvann.
🔴 Rødt lys
Indikerer urent eller farlig farvann.
🟢 Grønt lys
Indikerer også urent eller farlig farvann.
En vanlig misforståelse er at grønt lys betyr at du skal styre mot det – slik som trafikklys på land. På sjøen betyr både rødt og grønt lys at du er utenfor trygg lei.
Sektorlys – hvordan de fungerer
Mange fyr er delt inn i sektorer med ulike farger.
Et typisk fyr kan ha:
-
rød sektor på én side
-
grønn sektor på den andre siden
-
hvit sektor midt i leden
Når du seiler:
-
Hold deg i den hvite sektoren
-
Hvis lyset blir grønt, er du på feil side av leden
-
Hvis lyset blir rødt, er du også utenfor trygg kurs
Hvilken side som er rød eller grønn varierer fra fyr til fyr, så det er viktig å sjekke sjøkartet.
Overlappende fyr
Langs kysten overlapper ofte fyrsektorene.
Dette betyr at du vanligvis:
-
Seiler i hvit sektor fra ett fyr
-
Ser hvit sektor fra neste fyr
-
Endrer kurs mot dette fyret
På denne måten leder fyrlyktene deg trygt gjennom leden.
Ulike typer fyr
Det finnes flere typer fyr og lykter langs norskekysten.
Kystfyr
Store fyr som hjelper skip å finne kysten fra havet.
Ledfyr
Fyr som markerer en bestemt led eller seilingsrute.
Lykter på sjømerker
Lys på staker eller bøyer som markerer grunner og navigasjonsmerker.
Lyskarakter – fyrtårnets signatur
Alle fyr har en unik lyskarakter. Den forteller hvordan lyset blinker og gjør det mulig å identifisere fyret.
Noen vanlige lyskarakterer:
Oc – Okkulterende lys
Lyset er på lenge, men avbrytes kort av mørke.
Iso – Isofase
Like lange perioder med lys og mørke.
Fl – Blink (Flash)
Kort lysglimt etterfulgt av lengre mørke.
LFl – Langt blink
Blink som varer mer enn 2 sekunder.
Q – Hurtigblink
50–79 blink per minutt.
Eksempel fra et sjøkart:
Oc(2) 4s
Dette betyr:
to mørkeperioder i løpet av en periode på fire sekunder.
Huskeregel
En enkel regel for fyrsektorer:
Hvitt lys = trygg lei
Rødt eller grønt lys = utenfor leden
Tips for navigasjon i mørke
-
Studer alltid sjøkartet før nattseilas
-
Lær deg fyr og lykter i området
-
Bekreft alltid hvilket fyr du faktisk ser
-
Bruk fyr sammen med kartplotter og kompass
God kunnskap om fyr og lykter gjør navigasjon tryggere – og gir deg bedre kontroll når sikten er dårlig.
Sjømerker – slik kjenner du dem igjen
Når du navigerer på sjøen er sjømerker helt avgjørende for å finne trygg lei og unngå farer. De viser hvor du kan seile trygt, og hvor du bør holde avstand.
Langs norskekysten brukes det internasjonale IALA-systemet, som bestemmer farger, former og lys på sjømerker.
Ved å lære deg de viktigste merkene kan du navigere tryggere både i dagslys og mørke.
Lateralmerker – viser leden
Lateralmerker markerer sidene av en seilingsled.
Når du går inn mot land eller opp en fjord gjelder denne regelen:
🔴 Røde merker
Markerer babord side av leden.
🟢 Grønne merker
Markerer styrbord side av leden.
Huskeregel:
Rødt til venstre – grønt til høyre når du går inn mot land.
Kardinalmerker – viser hvor du skal passere
De er svarte og gule og har karakteristiske toppmerker.
Det finnes fire typer:
Nordmerke
Passer på nordsiden av merket.
Sørmerke
Passer på sørsiden av merket.
Østmerke
Passer på østsiden av merket.
Vestmerke
Passer på vestsiden av merket.
Disse merkene brukes ofte ved skjær eller grunner.
Isolert faremerke
Kjennetegn:
-
svart med røde bånd
-
to svarte kuler på toppen
-
hvitt blinkende lys
Dette merket brukes ofte ved en stein eller grunn midt i ellers trygt farvann.
Safe water-merke
Det brukes ofte ved:
-
innseiling til havner
-
midt i en seilingsled
Kjennetegn:
-
røde og hvite vertikale striper
-
rød kule på toppen
-
hvitt lys
Spesialmerker
Spesialmerker er gule og brukes til å markere spesielle områder.
De kan vise:
-
oppdrettsanlegg
-
kabler eller rør
-
militære områder
-
badeområder
-
ankringsområder
De viser ikke nødvendigvis en fare, men gir viktig informasjon.
Hvorfor sjømerker er viktige
Sjømerker er en grunnleggende del av navigasjon og et viktig tema i båtførerprøven.
Hvis du kan tolke sjømerkene riktig kan du:
-
navigere tryggere
-
følge leden riktig
-
unngå grunner og skjær
-
forstå sjøkart bedre
Norske fyr
Se også Norsk Fyrforening på siden fyr.no
Norsk Fyrforening arbeider for å bevare fyrstasjoner gjennom ny bruk. Vi er interesseorganisasjon for forvaltere av avbemannede fyr og nettverk for alle som er interessert i fyr og fyrhistorie. 111 fyrstasjoner er tilsluttet vår forening.
Fyrene langs Norges kyst – lys i storm og mørke
Norges kyst er en av verdens lengste – hele 100 915 kilometer med bukter, øyer og skjær. Langs denne kystlinjen har det stått 212 fyr, men aldri mer enn 154 i drift samtidig.
Det hele begynte i 1655, da Lindesnes fyr tente sin første lampe som Norges aller første fyr. Det nyeste, Anda fyr, ble bygd i 1932 – og markerte slutten på en epoke med store, bemannede fyrstasjoner.
Fra private ildsjeler til statlig ansvar
De første fyrene ble drevet privat, ofte av lokale handelsfolk og sjøfarere. Men etter hvert som sjøtrafikken økte, tok staten ansvar:
I 1821 ble Kanal- og havneinspektøren gjort ansvarlig for alle fyr i landet, og i 1841 ble en egen fyradministrasjon opprettet.
I dag er fyrene helautomatiserte, og siden 1974 har de vært drevet av Kystverket – som også vedlikeholder over 5000 navigasjonslys langs kysten.
Flytende fyr – de glemte vaktene
Ikke alle fyr stod på fast grunn. To flytende fyrskip patruljerte tidligere langs kysten:
-
«Enigheden» utenfor Ålesund (1856–1879), erstattet av Lepsøyrev fyr
-
«Ildjernsflu» ved Nesodden (1914–1968), som senere ble skrotet
Disse skipene fungerte som flytende fyrtårn, og bidro til trygg navigasjon der det var for dypt eller utrygt å bygge faste installasjoner.
Et levende kystminne
Selv om mange av fyrstasjonene i dag er ubemannet, står de igjen som sterke symboler på norsk kystkultur – og vitner om menneskers kamp mot naturkreftene.
Listen over fyr langs kysten er lang, og fortellingen strekker seg fra grensen mot Sverige i sør til grensen mot Russland i nordøst – en lysende del av vår maritime historie.
Oversikt over alle Norske fyr.
- Torbjørnskjær fyr , Hvaler (1872)
- Homlungen fyr , Hvaler (1867)
- Strømtangen fyr , Fredrikstad (1859)
- Struten fyr , Fredrikstad (1907)
- Gullholmen fyr , Moss (1894–1984)
- Digerudgrunnen Fyr , Frogn (1871–1975)
- Steilene fyr, Nesodden (1827)
- Heggholmen Fyr , Oslo (1827)
- Dyna fyr , Oslo (1874)
- Kavringen fyr , Oslo (1892)
- Filtvet fyr , Asker (1840–1985)
- Bastøy fyr , Horten (1840–1986)
- Medfjordbåen Fyr , Tønsberg
- Torgersøy fyr , Tønsberg (1851–1890)
- Fulehuk fyr , Færder (1821–1989)
- Store Færder fyr , Færder (1697–1857)
- Færder fyr , Færder (1857)
- Svenner fyr , Larvik (1874)
- Stavernsodden Fyr , Larvik (1855)
- Tvistein fyr , Larvik (1908)
- Langøytangen fyr , Bamble (1839)
- Jomfruland Fyr , Kragerø (1839)
- Strømtangen fyr , Kragerø (1874)
- Stavseng Fyr ], Kragerø (1874)
- Stangholmen Fyr , Risør (1855)
- Lyngør Fyr , Tvedestrand (1879)
- Ytre Møkkalasset Fyr , Arendal (1888–1986)
- Store Torungen fyr , Arendal (1844)
- Lille Torungen fyr , Arendal (1844)
- Sandvigodden Fyr , Arendal (1844)
- Rivingen fyr , Grimstad (1886)
- Homborsund fyr , Grimstad (1879)
- Saltholmen Fyr , Lillesand (1882)
- Grønningen Fyr , Kristiansand (1878)
- Oksøy fyr , Kristiansand (1832)
- Odderøya Fyr , Kristiansand (1832–1984)
- Songvår fyr , Kristiansand (1888)
- Ryvingen fyr , Lindesnes (1867)
- Hatholmen fyr , Lindesnes (1867)
- Lindesnes fyr , Lindesnes (1655)
- Markøy fyr , Lyngdal (1725–1844)
- Søndre Katland Fyr , Farsund (1878)
- Lista fyr , Farsund (1836)
- Lille Presteskjær fyr , Sokndal (1895–1973)
- Vibberodden fyr , Eigersund (1855–1977)
- Eigerøy fyr , Eigersund (1854)
- Kvassheim fyr , Hå (1912–1990)
- Obrestad fyr , Hå (1873)
- Feistein fyr , Klepp (1859)
- Flatholmen fyr , Sola (1862)
- Tungenes fyr , Randaberg (1828–1984)
- Kvitsøy fyr , Kvitsøy (1700)
- Fjøløy Fyr , Stavanger (1849)
- Vikeholmen fyr , Karmøy (1849–1908)
- Høgevarde fyr, Karmøy (1700–1902)
- Sørhaugøy fyr, Haugesund (1846–1952)
- Skudenes fyr, Karmøy (1799–1924)
- Geitungen fyr , Karmøy (1924)
- Utsira fyr , Utsira (1844)
- Røværsholmen Fyr , Haugesund (1892)
- Ryvarden fyr , Sveio (1849)
- Leirvik fyr, Stord
- Slåtterøy fyr , Bømlo (1859)
- Øksehamaren fyr, Austevoll (1849–1918)
- Marstein fyr , Austevoll (1877)
- Hellisøy fyr , Fedje (1855)
- Holmengrå fyr , Fedje (1892)
- Utvær fyr , Solund (1900)
- Geita fyr , Askvoll (1897)
- Ytterøyane fyr , Kinn (1881)
- Stabben fyr , Kinn (1867)
- Kvanhovden fyr , Kinn (1895)
- Hendanes fyr , Kinn (1914)
- Ulvesund fyr , Kinn (1870)
- Skongenes fyr , Kinn (1870)
- Kråkenes Fyr , Kinn (1906)
- Svinøy fyr , Sande (1905)
- Haugsholmen fyr , Sande (1876)
- Flåvær fyr , Herøy (1870)
- Runde Fyr , Herøy (1767)
- Grasøyane fyr , Ulstein (1836)
- Hogsteinen fyr , Giske (1857–1905)
- Alnes fyr , Giske (1853)
- Erkna fyr , Giske (1869)
- Storholmen fyr , Giske (1920)
- Lepsøyrev fyr , Haram (1879)
- Hellevik fyr , Haram (1880–1988)
- Ulla fyr , Haram (1875)
- Ona fyr , Ålesund (1867)
- Flatflesa fyr , Ålesund (1902–1988)
- Bjørnsund fyr , Hustadvika (1871)
- Kvitholmen fyr , Hustadvika (1842)
- Hestskjær fyr , Averøy (1879)
- Stavnes Fyr , Averøy (1842)
- Grip fyr , Kristiansund (1888)
- Tyrhaug fyr , Smøla (1833)
- Skalmen fyr , Smøla (1907)
- Haugjegla fyr , Smøla (1922)
- Sletringen Fyr , Frøya (1899)
- Sula fyr , Frøya (1909)
- Vingleia fyr , Frøya (1921–1985)
- Finnvær fyr , Frøya (1912)
- Halten fyr , Frøya (1875)
- Terningen fyr , Hitra (1833)
- Børøyholmen fyr , Hitra (1874–1970)
- Agdenes fyr , Orkland (1804–1984)
- Asenvågøy fyr , Ørland (1921)
- Kjeungskjær fyr , Ørland (1880)
- Kaura fyr , Åfjord (1931)
- Buholmråsa fyr , Osen (1917)
- Kya fyr , Osen (1920)
- Villa Fyr , Flatanger (1839–1890)
- Ellingråsa Fyr , Flatanger
- Gjeslingene fyr , Nærøysund (1877)
- Grinna fyr , Nærøysund (1904)
- Nordøyan Fyr , Nærøysund (1890)
- Prestøy fyr , Nærøysund (1841–1904)
- Nærøysund fyr , Nærøysund (1904)
- Sklinna fyrtårn , Leka (1910)
- Bremstein fyr , Vega (1925)
- Ytterholmen fyr , Herøy (1912)
- Åsvær fyr , Dønna (1876)
- Træna fyr , Træna (1877)
- Myken Fyr , Rødøy (1918)
- Kalsholmen fyr , Meløy (1916)
- Tennholmen Fyr , Gildeskål (1901)
- Bodø fyr , Bodø (1875–1907)
- Landegode Fyr , Bodø (1902)
- Bjørnøy fyr , Bodø (1890–1972)
- Måløy–Skarholmen fyr , Steigen (1922)
- Flatøy fyr , Steigen (1882–1966)
- Tranøy fyr , Hamarøy (1864)
- Barøy fyr , Narvik (1903)
- Skrova fyr , Vågan (1922)
- Moholmen fyr , Vågan (1914)
- Rotvær fyr , Lødingen (1914–1985)
- Skomvær Fyr , Røst (1887)
- Glåpen fyr , Moskenes (1857–1985)
- Litløy Fyr , Bø (1912)
- Anda Fyr , Øksnes (1932)
- Andenes Fyr , Andøy (1859)
- Hekkingen fyr , Senja (1859)
- Torsvåg fyr , Karlsøy (1916)
- Fugløykalven Fyr , Karlsøy (1920)
- Fuglenes fyr , Hammerfest (1859–?)
- Fruholmen Fyr , Måsøy (1866)
- Helnes fyr , Nordkapp (1908)
- Slettnes Fyr , Gamvik (1905)
- Kjølnes Fyr , Berlevåg (1916)
- Makkaur fyr , Båtsfjord (1928)
- Vardø fyr , Vardø (1896)
- Bøkfjord fyr , Sør-Varanger (1910)
Diverse
Norsk Fyrhistorisk Forening.
Tranøy fyr ligger i naturskjønne omgivelser nord i Hamarøy, og med panoramautsikt til «Lofotveggen». Fyret er i dag automatisert, og fortsatt viktig for båttrafikken på fjorden.
Vi har et bredt spekter av aktiviteter både for firmaer og turister.
Sletringen fyr
er bygd i 1923 og ligger på 63 grader 39´55´´N og 8 grader 16´15´´E. Sletringen er det høyeste fyrtårnet i Norge med 48,3 m til øverste spiss. Derimot i Norden er Bengtskär i Finland det høyeste med sine 52 m.
Utenlandske fyr
Amerika
Great Britain
Irske Fyr
Fyrvesenet si historie i Norge er spanande.
For ca. 150 år sidan starta det store arbeidet med å byggje fyrstasjonar langs den lange og farlege kysten vår.
Før den tid måtte dei sjøfarande hjelpast av bål og kolbrennare frå land, deretter overtok oljelamper og andre provisoriske metodar.






