Foto: Fotofil.no / Hans Bøvre
En varm sommerdag med fiskesnøret ute og kaffekoppen på motorkassa har jeg selv erfart å bli overrasket av et snikende uvær – Yanmar motoren arbeidet hardt for å få skuta med skipper i havn. Du har lite å stille opp med om du må gå fra borde, ja selv om du er innaskjærs. Liggende i vannet å kjempe mot bølgene og kanskje i forsøk på å komme i land i store brenninger er en opplevelse man håper å slippe.
Forberedelser
Blir du overrasket er det viktigste å beholde fatningen / roen. Å ta på seg redningsvester er det første du gjør for å forberede et eventuelt uhell. Det er mange som får motorstopp når sjøen begynner å rulle. Årsaken til dette er som oftest rusk og rask som ligger i bunnen av drivstofftanken og som da begynner å bevege seg og raskt tetter igjen drivstoffilter / dyser. Rengjør derfor tanken ved jevne mellomrom for å forberede et eventuelt uvær du i løpet av sommeren eller høsten kan møte.
Redningsvester, som nevnt, skal alltid være om bord, men denne holder deg kun flytende og ikke i live. Å investere i en flåte er en rimelig forsikring, men i tillegg til denne anbefales at du utstyrer en koffert med saker som kan komme til nytte og som du kanskje ikke finner om bord i flåten. Her kan nevnes: Kniv, førstehjelpsutstyr, ferskvann, saltvannsdestilator, kondomer : ) (les resten av teksten), mat, ekstra nødraketter, harpungevær, isipor eller kork, strikk, hyssing, varme klær / overlevningsdrakt, fiskeutstyr, nødpeilesender, solbriller (100% UV filter), solkrem, fuktighetskrem, medikamenter etter behov og lignende. Sist men ikke minst kan boka «Deep Trouble»av Matt Broze være livreddende å ha i kofferten.
Varmetap før mat – De fleste dødsulykker skyldes varmetap
Er det kaldt, vindfult eller du er våt er det viktigere å unngå varmetap enn å skaffe mat. Vann tapper kroppen for varme 25 ganger raskere enn luft. Tørrdrakt er absolutt av det beste, og her kan du investere i for eksempel en eldre dykkedrakt – Mange er å finne på markedet til en rimelig penge. Videre kan anbefales våtdrakt hvor kroppen varmer opp vannet rundt kroppen som igjen isolerer. Reserveklær bør pakkes i en vanntett bag – Baggen flyter og kan derfor benyttes som et flyteelement.
Selv i tropiske farvann kan du lett dø av varmetap – I kaldt vann er det kun snakk om minutter.
Spar energi og kav ikke unødvendig for å holde blodsirkulasjonen på et minimum – Det er feil å tro at å bevege seg raskt hjelper deg å holde varmen. Frost- eller kuldesmerter i vann kommer svært sjeldent før hypotermia. Kom deg ut av vannet så snart som mulig: Ovenpå kantret båt, i land på et skjær eller om bord i ei jolle / redningsflåte. Har du mulighet til å varme vann eller andre gjenstander av metall legg disse under armene, på nakken eller mellom bena i skrittet for best effekt. For å lage «varmeflasker» kan alt benyttes som er vanntett – Kondomer for eksempel tar lite plass og fungerer utmerket. Varme steiner fra et bål rullet inn i klær er en annen mulighet. Er en venn sterkt nedkjølt kan en mulighet være å grave en grop lik størrelsen på vedkommende og tenne opp et bål i denne. Når bålet er brent ut og kun glør ligger igjen dekkes disse med sand og vedkommende legges ovenpå mens du forbreder neste bål / grop. Ta varm sand fra bål nummer 2 og dekk vedkommende hvorpå glør legges ovenpå. Pass på at sanden ikke blir så varm at vedkommende blir brent. Våte klær kan legges i nærheten av bålet mens du venter på nye glør. De oppvarmede klærne legges mot kroppen som nevnt. I alle tilfeller av nedkjøling reagerer kroppen med smerte når denne blir forsøkt oppvarmet og er kroppens signal på at den trenger varme.
Behandling av offer for nedkjøling avhenger av graden nedkjøling:
- Mild nedkjøling: 35-33 grader C
- Moderat nedkjøling: 33-30 grader C
- Alvorlig nedkjøling: Under 30 grader C
For alle grader av nedkjøling gjelder det å hindre ytterligere nedkjøling / varmetap:
Beskytt mot fuktighet, ta av våte klær eller pakk tett plast rundt de våte klærne slik at fordampning hindres og beskytt mot vind. Beskytt mot ledningstap, isoler rundt pasienten. Dekk til spesielt hodet.
Mild nedkjøling / hypotermi 35 – 33 grader:
Symptomer: Fryser og klarer ikke å slappe av, redusert stemningsleie.
Funn: Bevisst eventuelt lett konfus / forvirret og skjelver. Blek og kald hud. Høyt blodtrykk og rask
puls / pust. Dårlig finmotorikk og etter hvert grovmotorikk (kroppsbevegelse).
Behandling: Beskytt mot ytterligere nedkjøling. Aktiv oppvarming om offeret er bevisst med fysisk aktivitet, varm søt drikke og eventuelt varm dusj / karbad eller varmeflasker nær pulsårer og på mage som gir effektiv oppvarming av blodet. Kameratvarming med hud til hud i sovepose eller annet. Ikke gi alkohol.
Fysiologi: Kroppen skjelver for å produsere varme og har opptil 4-6 ganger vanlig oksygenforbruk. Redusert oksygen til hjernen gir redusert bevissthet. Alkohol hemmer skjelvingen og gir dilatasjon av perifere kar som kan gi ytterligere varmetap. Stressrespons med hyperglycemi (høyt blodsukker), økte triglyerider (form for fett i blodet) og katekolaminer (kan sammenlignes med adrenalin). Dårlig sirkulasjon i periferien, sentralisering av varme. Varm opp vedkommende til skjelvingen opphører.
Moderat nedkjøling / hypotermi 33 – 30 grader:
Symptomer: Kan ha paradox varmefølelse der vedkommende for eksempel kler av seg. Føler seg søvning.
Funn: Redusert bevissthet og ikke skjelving. Fallende blodtrykk og puls, langsommere pust. Økende stivhet i muskulatur. Fare for farlige hjertearrytmier, AV-blokk eller atrieflimmer.
Behandling: Beskytt mot ytterligere nedkjøling. Forsiktig aktiv oppvarming hos de bevisste med varm / søt drikke. Varmeflasker i lyske, armhulene, hals og mage. Kameratvarming med hud til hud i sovepose. Ikke alkohol. Ikke varme bad / dusj på grunn av stor «afterdrop» fare – Se under!. Overvåking av hjerterytme. Fare for «afterdrop» som kan gi rytmeforstyrrelse. Transport horisontalt eventuelt i stabilt sideleie. Forflyttes forsiktig som «råttent egg». Infusjon av varme væsker (40 grader) og 100% oksygen.
Fysiologi: Kulde hemmer Hb i blodet å gi fra seg oksygen til cellene. Redusert oksygen til hjernen gir redusert bevissthet og opphør av skjelving. «Afterdrop» er at kaldt blod fra periferien (hud og armer / ben) blander seg med varmere blod sentralt og gir fall i kjernetemperaturen – Eventuelt irritasjon på hjertet og dermed arytmier (rytmeforstyrrelser). Oppbrukte reserver gir hypoglycemi (høyt blodsukker), viskositeten i blodet øker og kroppen sirkuleres dårligere.
Alvorlig nedkjøling / hypotermi under 30 grader:
Symptomer: Bevisstløs !
Funn: Bevisstløs, går mot komatøs (koma). Vanskelig å skille fra «klinisk død» og skinndød. Dilaterte (utvidede) pupiller, blir lysstive etterhvert. Langsom pust (ved 20 grader: 2-3 ggr /min). Stivhet i muskulatur til ca. 27 grader, da blir muskulaturen slapp igjen. Ødematøs (oppsvulmet) hud på grunn av celleskade. Hjertearytmier: Atrieflimmer vanlig, størst sannsynlig for letale (dødlige) arytmier mellom 21-24 grader.
Behandling: Beskytt mot ytterligere nedkjøling. Ikke aktiv oppvarming hvis ikke pust og bevissthet (livløs). Overvåking av hjerterytme. Transport i stabilt sideleie og om mulig til sykehus. Forflyttes forsiktig som «råttent egg». Hjerte-lunge-redning etter behov / på indikasjon – Lenge!
Defibrilering sjelden vellykket under 28 grader, men kan lykkes.
Behandling: Oksygenbehovet er redusert på grunn av redusert metabolisme (stoffskifte). Hjernen kan overleve sirkulasjonsstans i 45-60 minutter ved 15 grader. Tromsø har verdensrekorden med vellykket oppvarming av pasienter med temperatur på 13,7 grader.
En sterkt nedkjølt person kan overleve lang tid hjertestans – Gi ikke opp !
Ute av vannet
Beskytt deg mot vinden og om mulig få på tørre klær om du er blitt våt. Mot vinden bruk hva du har tilgjengelig som for eksempel et seil. Unngå å drikke alkohol, kaffe og røyke tobakk – Alle reduserer kroppsvarmen. Fett / olje vil hjelpe deg å holde varmen og spesielt om du må tilbake i vannet. Personer som har forsøkt ulike rekordforsøk ved å svømme lengre strekk smører seg inn med fett / olje.
Foto: Fotofil.no / Hans Bøvre
Hull i flåten
Man kan lett drive til havs og skulle du for eksempel være så uheldig å få laget hull i flåten må dette repareres. Hullet kan «tettes» med en rund gjenstand av isopor eller kork, trekk flengen rundt gjenstanden og forsegl med strikk(er) / hyssing. For å unngå at korken spretter ut av hullet på grunn av lufttrykket kan du stikke en nål / gaffel eller lignende gjennom det hele som en sikring.
Sol
Hovedproblemet bak dehydrering er solforbrenning. Om bord i flåten er ferskvann den mest verdifulle vare. Hold deg i ro for å unngå svette og beskytt deg mot solen. Skulle du bli for varm ta et bad, men bind deg selv fast til flåten. En båt på flere tonn driver raskere i vinden enn du er i stand til å svømme. Våte klær vil redusere kroppsvarmen og samtidig beskytte deg mot solen. For å unngå solslag beskytt hode og nakke med våte klær og hold deg i ro.
Hud og saltvann
Saltvann fjerner hudens natulige fettlag. Huden kan raskt tørke ut og sprekke opp. Som nevnt kan det være behov for å kjøle seg ned, men unngå å gni huden. Hud som allerede har sprukket opp må ikke utsettes for ytterligere saltvann. Saltholdigluft er også en faktor som lett tørker ut huden. Fett og olje smører huden samt isolerer. Fett er også å finne i sjøfugler. Begynner det å regne samle så mye ferskvann som overhodet mulig og ta en «dusj» for å fjerne saltlaget på kroppen. Har du fått værkbyller på huden unngå å klemme hull på disse da infeksjonen kan spre seg.
Solens refleksjoner i vannet
Mange har med sikkerhet erfart hvor lett man blir brun / solbrent på vannet som skyldes solens refleksjoner i sjøen. Øynene er også utsatt i denne forbindelse og man kan lett bli midlertidig eller permanent blind. Har du ikke solbriller kan du lage noen av passende materiale (alt hjelper) med kun en smal stripe som du kan se gjennom. Svulmer øynene opp legg på en lett bandasje under lett trykk – Ferskvann er i alle tilfeller det beste om du kan unnvære noe. Bandasjen må ikke ligge på over lang tid.
Ferskvann og dehydrering
Etter hypotermia er dehydrering det viktigste. Som nevnt tidligere gjør hva du kan for å samle regnvann. Er du utstyrt med utstyr, manuell pumpe, for å destilere saltvann er du godt på vei for å overleve. Med slike pumper kan du filtrere fra 1 til 3,5 liter pr. time. Det er også mulig å destilere saltvann kjemisk. Enkelte redningsflåter er utstyrt med slike kjemikalier. I alle tilfeller sov og hvil så mye som mulig. Beskytt deg mot solen, unngå humørsvingninger, se mot horisonten / stjernene og hold hodet i ulike posisjoner. Unngå å spise om du er syk eller føler at du er i ferd med å bli syk. Bruk piller før du blir sjøsyk. Forsøk å legge press på håndleddet hvor man normalt tar pulsen. Det er ikke mye du kan gjøre for å unngå det, men faren er oppkast som følge av sjøsyke med tilhørende tap av energi og væske. Minimum mengde vann for å holde seg i form er 1 liter hver dag, men det er mulig å overleve på 55 til 220 cl. hver dag – Rasjoner til et minimum. På ulykkesdag nummer 1 har kroppen fortsatt mye vann så du trenger ikke å drikke denne dagen. Dag nummer 2- 4 bør du drikke 400 cl. Påfølgende dager bør du rasjonere fra 56 – 230 cl. hver dag. Sistenevnte vil selvfølgelig variere med forholdene – Lite eller ingen beskyttelse mot solen, lufttempratur osv. Under rasjonerende forhold er symptomer som misnøye, mangel på spytt, sprukne lepper og slapphet ikke unormalt. Hvis antydning til delerium forekommer må du drikke mer. Nevnte rasjonering kan være skadelig over en periode på en uke, men har du lite eller ingen tilgang på ferskvann er dette nødvendig for å overleve. Når du drikker fukt leppene og gurgle forsiktig før du svelger.
Bruk brakkvann til vaske eventuelle sår og skylle ansiktet.
Mat og vann
Kroppen bruker forholdsvis mye vann på fordøye mat. Har du lite vann og rasjonerer unngå å spise. Du kan overleve langt lenger på vann enn mat. Proteiner krever langt mer vann enn karbohydrater. Sjøfugler og fisk som du kan fange inneholder mye proteiner og bør unngås om du har lite vann. Videre krever tørrmat mye vann til å kunne fordøyes. Spis kun for å unngå total utmattelse og helseproblemer. Fisk og andre maritime dyr inneholder lite vann, men kun om du spiser disse omgående og rått – Se Fisk.
Kun en gammel tro / myte at man ikke kan drikke saltvann !?!
Lite er så frustrerende som å være omgitt av vann på alle kanter uten å kunne drikke. Alle som uheldigvis har fått drukket saltvann vet at det er umulig å få i seg et helt glass. Å drikke saltvann er farlig og kan medføre nyresvikt. Mange professorer innen helse fraråder på det sterkeste å drikke saltvann hvilket skal akselererer dehydrering. Det er allikevel en Doktor Bombard som påstår annet og har overlevd på en flåte i hele 63 døgn over Atlanteren uten mat og vann annet enn hva sjøen gav ham, og er derav overbevist om at man kan overleve på saltvann – Han påpeker at det er snakk om å overleve, ikke å komme ut av det hele 100% frisk. Mange eksperter er, som nevnt, meget uenig med Dr. Bombard på dette området, men han har tross alt overlevd 63 døgn på havet….. Det er verdt å merke seg at Dr. Bombard ble syk da han forsøkte å drikke mer enn 900 cl. med saltvann hver dag over en periode på 5 dager. Etter utallige eksperimenter på flåten, drivende rundt i uker, kom han frem til den konklusjon at man trygt kan drikke saltvann, men ikke over 900 cl. hver dag. Sikkerhet gir ikke alltid god helse, det er mer snakk om hvor mye saltvann et menneske kan drikke uten å utsette seg for alvorlige helsekomplikasjoner eller livsvarige helseproblemer. Videre er det verdt å merke seg at testen var begrenset til kun 1 person selv om mannskapet på La Balsa ekspedisjonen og Inca folket jevnlig drakk saltvann. Må du drikke saltvann – Følg Dr. Bombard’s anbefaling: Drikk maksimalt 900 cl. hver dag og begynn så tidlig som mulig – Ikke vent til du er dehydrert. Om man har mulighet for å drikke ferskvann i ny og ne vil dette selvsagt forbedre din psykiske og fysiske tilstand. Når Dr. Bomard ble reddet etter 65 dager hadde han mistet 25 kilo, han hadde anemi og var offer for ulike mindre lidelser / sykdommer hvorpå han raskt ble frisk igjen. Han led ikke av hverken dehydrering eller skjørbuk. Skjørbuk hadde han unngått ved å spise plankton som inneholder vitamin C og sukker.
Å drikke saltvann kan kanskje sammenlignes med følgende:
Saltvann inneholder ca. 34.8 g salt pr. kg. sjøvann (3.48 %)
Hver dag drikker du 9 dl. ferskvann, men etter at du har drukket kvoten spiser du 31,32 gr. havsalt. Kroppens væsker inneholder i utgangspunktet 9 gr. salt pr. liter.
Hvordan samle regnvann
Over tid vil mye salt krystalliseres på de materialer som kunne benyttes til å samle ferskvann og da spesielt på seil, regntøy og plastikk. Om det skulle begynne å regne sørg for å vaske materialet i sjøen. Selv om du vasker i saltvann vil vannet fjerne laget med saltkrystaller. Det lille som er igjen av salt etter vask vil være minimalt – Regner det mye kan du selvsagt skylle materialet i regnvann før du rigger dette til, men husk at hver dråpe er kostbar om det først begynner å regne. Alt mulig utstyr som kan benyttes til å samle vann bør rigges til om natten eller når du sover i tilfelle regn. Husk å beskytte det vannet du har samlet mot sjøvann og da spesielt i høy sjø – Kast aldri en tomflaske eller annet som vann kan oppbevares i. Regnvann kan videre samles i ulike «utenkelige» lommer så vær oppmerksom. Drikk hva du kan fra regnet, men har du rasjonert over tid drikk sakte for å unngå oppkast hvilket er en normal reaksjon. Det første vannet du samler opp kan som nevnt være litt saltholdig og om mulig lagres dette adskilt fra øvrig drikkevann du klarer å samle under et regnskyll. Brakkvann kan, som nevnt, benyttes til å vaske sår, fukte øyne og lepper. Fyll opp ting som normalt flyter – Til og med de ulike oppblåsbare rom på flåten kan benyttes hvilket kan øke stabiliteten. Vannet kan hentes ut etter behov med en snorkel eller en slangestuss, vær kreativ. Skittent vann samlet på flåten er som regel ufarlig å drikke, men smaken kan forårsake oppkast. For å unngå oppkast kan vann opptas analt. Etter en lengre periode med dehydrering krymper magesekken inn og har ikke plass til mye vann. For å fylle deg opp kan du oppta inntil 0,57 liter analt. I tilfelle av alvorlig dehydrering vil kroppen raskere ta opp vann analt. Denne metoden har reddet mange erfarne sjøfolk. Bruk ikke saltvann analt.
IS
I polarområdene kan man lett skaffe til veie is fra isfjell eller isflak på overflaten. Dersom isen er gammel (et år) så er den som regel blå-grå i farge og har da mistet sin saltkonsentrasjon. Isen kan enten smeltes i sola for så å drikkes eller kun suge den i seg, men smak på isen først for å være sikker på at den ikke er saltholdig. Rim, frost eller kondensering av luft på flåten eller annet om bord kan også benyttes. Er det veldig kaldt kan du fryse saltvann i ulike beholdere – Saltet vil fryse sist og konsentrere seg i midten. Du kan så bryte av sidene rundt senter og få lavt saltholdig vann.
Fisk
Fisk og andre maritime dyr har væske i kjøttet, men husk at dersom du har lite vann krever proteiner mer vann enn du er i stand til å hente ut – Det vil si spise fisk / kjøttet og drikke blodet. Fisk har også små mengder med lite saltholdig væske samlet i øynene. Vær ikke redd for å spise rå fisk – Japanerne med deres Sushi er et godt eksempel. Koking / steking dreper mulige parasitter, men en sunn og frisk fisk er ufarlig å spise rå. For å finne væske kutt fisken i to og bryt rygghvirvlene fra hverandre og sug i deg den væsken du måtte finne. Inca folket skal ha tygget på fisk for å få ut vannet. Mannskapet fra La Balsa ekspedisjonen skal videre ha overlevd på å presse fisk i klær for å utvinne vannet etter å ha fjernet blodet. De skal videre ha sugd i seg væsken fra fiskeøyne og bena i fisken.
Fiske
Alt kan benyttes som fiskeutstyr slikt som line / hyssing / snor fra klær og annet utstyr. Kroker kan lages av metall, plastik, ben osv. Natta er som oftest den beste tiden å fiske på. Mange fisker blir tiltrukket av lys, men også flåten i seg selv og hva som måtte drive i sjøen. Rundt / under drivved, tang, plastikkbøtter eller hva det måtte være samles småfisk som skydd mot rovfisk. Fester du noe på slep etter flåten vil det med stor sansynlighet samles småfisk og / eller større fisk. Enkelte fiskearter / rovfisk følger hva som måtte drive i sjøen i håp om at mindre arter skal søke skydd. Har du ikke lommelykt eller annet som kan gi deg lys slikt som et bål forsøk å reflekter lyset fra månen ned i sjøen. Har du forulykket i de sørlige farvann hvor det kan forekomme hai er deres hud meget ru og kan ofte fanges med hendene – Helst da de som er minst : ) Flyfisk finner vi ikke i våre farvann, men du kan allikevel forulykke med seilbåten på en jordomseiling. Denne type fisk finner man ofte på dekket eller om bord om morgenen. Flyfisk går i stim, blir tiltrukket av lys og du kan derfor være i stand til å fange mange om gangen. Bruk ved sistnevnte hvitt seil eller annet materiale som er lyst selv midt på dagen. De vil fly direkte inn i seilet og falle svimeslått ned på dekket eller om bord i flåten. Videre kan nevnes om sydlige farvann at de fleste fisker man kan fange til havs er spiselige. Giftige fisk oppholder seg langs kysten, i korallrev, rundt rev og lignende. Giften er å finne i lever og i de indre organ. Er du i tvil spis en liten megde av kjøttet og vent noen timer før du spiser mer av samme type fisk. Organer du ikke spiser kan benyttes som agn. Enkelte organer inneholder olje som kan smøres på huden. NB: Koking vil øke giftinnholdet i fisken. Fisk som ikke spises med en gang bør benyttes som agn eller kastes. Fisk blir raskt dårlig og du bør ikke risikere å bli syk eller oppkast som igjen resulterer i tap av energi og vann.
Fisker du mer fisk enn du kan spise sett i forhold til tilgangen på vann kan denne tørkes hengende i solen. Du kan også kutte fisken i tynne skiver og tørke den utover et seil eller på taket av flåten. Fisk med høyt fettinnhold vil sannsynlig bli ødelagt før det rekker å tørke. Husk at tørket mat krever mer vann.
Vitaminer
Gamle sjøfolk var i den tro at sjøen ikke kunne gi dem nok vitaminer, og lagret derfor store mengder frukt og vegetabilsk mat. Løk har alltid vært populært blandt sjøfolk da de inneholder mye vitaminer og om lagret tørt kan holde seg meget lenge. Dr. Bombard beviste sin teori – Sjøen kan gi en mann nok mat og riktige vitaminer for en lang periode. Fisk inneholder proteiner og vitamin A og D. Lever fra fisk inneholder som oftest vitaminene B1 og B2, men vær varsom da fiskelever fra enkelte fisker kan inneholde gift, mens andre har en meget høy konsentrasjon av vitamin A som også kan være giftig. Vitamin C og sukker er å finne i plankton.
Fugler
Alle sjøfugler kan spises og kjøttet kan spises rått, kokt, stekt eller tørket. Fugler kan sette seg på flåten for å hvile eller sirkle rundt deg i håp om mat. Du kan fange dem med hendene, slå dem ut med en åre, skyte dem med et harpungevær eller annet våpen, fanges med et nett eller benytte en snare. Men i alle tilfeller – Hopp ikke til sjøs i ekstase i et forsøk på å fange en eller på annen måte hente inn fangsten uten å ha bundet deg fast i flåten, som nevnt kan denne drive raskt av gårde. Fjærene kan også benyttes som isolasjon under klærne om det er kaldt. Benene inneholder næringsrik benmarg. Beste måten å drepe en fugl på er å holde den i vingene med den ene hånden og rundt halsen med den andre – Gjør et raskt rykk ned og opp igjen slik at nakken brekker. Pass på at fuglen er død slik at den ikke flyr av gårde i et uoppmerksomt øyeblikk.
Plankton
Plankton er meget næringsrikt og nødvendig for å hindre skjørbuk. Plankton er å finne på overflaten om natta. Et nett med små hull som trekkes etter flåten vil fungere utmerket slikt som myggnett og finmasket stoff av bomull. Klær vil fungere, men et sjøanker er et ferdig laget planktonnett. Plankton lukter vondt, men smaker ikke deretter ; )
Sjøgress
Sjøgress eller alger blir benyttet i mange Japanske restauranter. I tillegg til at de er smakfulle er de fulle av proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Alger som du eventuelt finner i ferskvannspytter (grønne og blå), kan være giftige. Spis ikke tørket sjøgress som er skylt i land på strender. I de fleste farvann kan sjøgress samles inn fra vannflaten. Det er mange typer sjøgress og de du måtte finne i åpent hav kan være tøffe å spise rå eller i det hele tatt å spise. Sjøgresset kan tørkes i solen eller i varmen fra bålet. Enkelte tykke sjøgressarter krever at de blir kokt for å fjerne en naturlig limtype som benyttes mye i papirindustrien. Og igjen – Sjøgress krever forholdsvis mye ferskvann til fordøyning.
Signaliseringsutstyr
Her er det mye å velge blandt – Den enkleste form er et speil eller fløyte. En nødpeilesender er en nødvendighet om man ikke ønsker å drive rundt i en «evighet». I tillegg til at den sender ut et internasjonalt nødsignal indikerer den også din posisjon. Andre aktuelle signaler er nødraketter, ulike reflektorer, VHF radio etc. Alle typer signaliseringsutstyr er viktige, men det er ikke alltid at den personen som er best utstyrt som er best forberedt. I en overlevelsessituasjon er det avgjørende å tenke og handle etter de situasjoner som oppstår. Dr. Bombard beviste hvordan man kunne overleve i 63 døgn uten noe.
Overlevelse handler om å sloss og inneha troen på livet. Sterk mentalitet er det viktigste utstyret.
Foto: Fotofil.no / Anne Olsen-Ryum
Land i sikte !
Driver du mot eller langs land må du være forsiktig. Alle sjøfolk vet at det er ikke er på det åpne hav faren er som størst, men i nærheten av land eller klipper. Vær på vakt for steder hvor sjøen bryter og /eller klippeformasjoner. Velg sand fremfor fjell. Er du på losiden kan det være avgjørende om du forsøker å padle rundt til lesiden for å finne passende illandstigningssted. Du må videre stille deg spørsmålet – Er øya verdt å gå i land på ? Det kan være at du har det bedre der du er. Er øya ubebodd kan det være større sansynlighet for at du blir funnet der du er – Det vil si på havet av skip som ikke går i nærheten av land. Kan du vente gå ikke i land om natten. Driver du i land på steinete grunn ta på beskyttende klær /sko og glem ikke redningsvesten. Svømmer du eller på annen måte må forlate flåten samt har på deg redningsvest kan det være lettere å svømme på ryggen. Bølger slår mot land i serier og da ofte i tallet 7, forsøk å time illandstigningen slik at du kun må sloss mot de minste bølgene. Blir du kastet mot land av bølgene så svøm med bena først. Forsøk ikke å surfe på de store bølgene, men dykk inn i dem i motsatt retning. Når bølgen(e) har passert svøm så mot land igjen. Er du om bord i en flåte eller jolle med mulighet for å padle ro hardt mot stranda mellom bølgene og padl så hardt du kan bakover når bølgen bak tar deg igjen. Igjen unngå å surfe da du kan kappseile. Har du laget, eller har et sjøanker, la dette holde deg igjen. Det vil hjelpe deg og flåten til å holde samme retning i bølgene og muligens unngå en eventuell kappseiling. Hopp ikke i sjøen, men bli i flåten inntil du er i land. Driver du fra land er du trolig i en strøm, forsøk ikke å kjemp i mot. Slike strømmer er som oftest ikke store / brede, og forsøk derfor å padle eller svømme parallelt med land inntil du er fri fra strømmen. Vel i land og det viser seg at øya er ubebodd så er du nå i en annen nødssituasjon for å overleve på land.
Signaler på at du er i nærheten av land.
Drivende vegitasjon eller trevirke.
Fugler flyr som oftest ut mot havet om morgenen og returnerer om kvelden.
Fugler viser ofte retningen mot land.
Vind blåser i hovedsak mot land om dagen og fra land om natten.
Skittent vann kan indikere land – Vann fra en større elv.
Lys i horisonten om natten kan være fra en by.
Cumulus / Haugskyer formes som oftest over land.
Skyer samles som oftest over land.
Mentalitet
Gir du opp har du tapt – Mange er reddet som burde vært døde.
Eneste årsak til at de fortsatt er i live er at de har nektet å gi opp.