MARITIMSTART · NAVIGASJON OG KYSTKULTUR

Fyrlykter og lyskarakter – slik leser du lysene langs norskekysten

Et blink i mørket er mer enn et vakkert syn. Rytmen, fargen og opplysningene i sjøkartet hjelper deg å kjenne igjen fyr, fyrlykter og lysbøyer. Her lærer du å tolke Fl, Oc, Iso og andre lyskarakterer – også kalt lyskarakteristikk eller fyrkarakter – – og å forstå sektorlys uten å stole blindt på fargen.

Fra den første planleggingen hjemme til observasjonene fra førerplassen: bruk denne guiden til å forstå begrepene, finne fagkildene og gjøre spørsmålene dine mer presise.

Ny KI-illustrasjon av en hvit fyrlykt med rødt tak ved en norsk fjord i varmt kveldslys
Ny KI-illustrasjon for Maritimstart. Stedet er fiktivt; bildet er et stemningsmotiv og viser ikke sektorgrenser eller en bestemt lyskarakter. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Faglig oppdatert 25. oktober 2026. Dette er en introduksjon. Gjeldende sjøkart, Norsk fyrliste og navigasjonsvarsler må brukes for den konkrete seilasen.

Fyr, fyrlykt og lysbøye – hva er forskjellen?

Illustrert sammenligning av fyrstasjon, liten fyrlykt og flytende lysbøye
Illustrerte eksempler. Den gule lysbøyen er et spesialmerke; lysbøyer finnes i flere merkesystemer og utførelser. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Fyr og fyrstasjon

Et fyr er et navigasjonshjelpemiddel som også kan være et tydelig landemerke. En historisk fyrstasjon omfatter gjerne bolig, uthus og anlegg som tidligere gjorde det mulig å bo og arbeide der. Det er lysets gjeldende opplysninger, og ikke bygningens kjente silhuett alene, som er avgjørende for identifikasjonen.

Fyrlykt

En fyrlykt er ofte en mindre installasjon på land, en holme eller et skjær. Langs norskekysten kjenner mange igjen den hvite bygningen med rødt tak. Noen viser sektorlys; andre har en annen funksjon eller lysordning. Kart og fyrliste forteller hva den enkelte lykten betyr.

Lysbøye og andre sjømerker

Lysbøyer kombinerer et flytende sjømerke med et lys. Farge, form, plassering og lysrytme inngår i merkesystemet. Ikke bruk en forklaring om sektorlykter som en generell regel for alle røde, grønne eller hvite navigasjonslys.

Hva betyr lyskarakter på fyr og fyrlykter?

Lysrytmer – les fra venstre mot høyreGult = lys · mørk blågrønn = mørke. Skjematiske øvingseksempler.FFast lysFlBlinklysFl(2)To blink i gruppenFl(3)Tre blink i gruppenFl(2+1)To blink + ett blinkLFlLangblink: minst 2 sekunderOcLange lysperioder, korte avbruddOc(2)To mørke avbrudd per gruppeIsoLike lange lys- og mørkeperioderQHurtige blinkVQMeget hurtige blinkMo(A)Morse A: kort + langtIngen av rytmene identifiserer alene et bestemt fyr. Kontroller farge, posisjon og karttekst.
Gult viser lys, mørk blågrønn viser mørke. Skjematiske eksempler; les fra venstre mot høyre. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Lyskarakter beskriver måten lyset viser seg på over tid. Noen lys skinner kontinuerlig, noen har korte blink, og andre er mest lysende med korte mørke avbrudd. Flere lykter kan ha samme rytme; du må derfor sammenholde observasjonen med farge, sted og øvrige kartopplysninger.

Vanlige forkortelser i sjøkart – forenklet forklaring
Kode Betydning Hva du ser
F Fast lys Kontinuerlig lys uten regelmessige mørke avbrudd.
Fl Blinklys Lysglimtene er kortere enn mørkeperiodene i den gjentakende rytmen.
Fl(2), Fl(3) Gruppeblink To eller tre blink i hver gruppe, fulgt av en pause.
Fl(2+1) Sammensatt gruppeblink En gruppe med to blink og en gruppe med ett blink.
LFl Langblink Et lysglimt som varer minst to sekunder.
Oc Okkulterende lys Lyset er synlig lengre enn det er mørkt. Se etter de mørke avbruddene.
Oc(2) Gruppeokkultasjon To mørke avbrudd i den gjentakende gruppen.
Iso Isofase Like lange lys- og mørkeperioder.
Q Hurtige blink En rask blinkrytme; grupper kan være angitt i parentes.
VQ Meget hurtige blink Raskere enn Q; grupper kan være angitt i parentes.
Mo(A) Morselys, bokstav A Kort og langt lysglimt som danner morsebokstaven A.
UQ Ultrahurtige blink Svært rask blinking, 160 blink i minuttet eller mer.
IQ, IVQ Avbrutte hurtige blink Hurtige eller meget hurtige blink med regelmessige lengre pauser.
Al. Vekslende lys Lyset skifter farge, for eksempel Al.WR: hvitt og rødt etter hverandre.
FFl Fast lys med blink Et fast lys som innimellom forsterkes med et kraftigere blink.
Dir Retningslys Et smalt lys som markerer en bestemt kurslinje, ofte med svake fargede sektorer på hver side.
W, R, G, Y, Bu Farger Hvit, rød, grønn, gul og blå. Står ingen farge oppgitt, er lyset hvitt.

Den offisielle tegnforklaringen finnes hos Kartverket: Symboler og forkortelser i norske sjøkart. Bruk den også når du møter mindre vanlige eller sammensatte karakterer.

Se forskjellen mellom blink, okkultasjon og isofase

Fl – korte lysglimt:

Oc – korte mørke avbrudd:

Iso – like lange perioder:

Lyse felt viser lys, mørke felt viser mørke. Figurene forklarer forskjellen mellom rytmetypene; de gjengir ikke en bestemt lykt eller en nøyaktig tidsskala.

Se filmen: Hva sier fyret deg?

Fl(3) W 30s, Oc WR 10s og Iso – lær å lese lyskarakteren på 30 sekunder, og test deg selv i Simulatorfyrquizen etterpå.

VIDEO · LYSKARAKTERVideoen lastes fra Facebook når du trykker. Facebook kan da sette informasjonskapsler.

Video: Maritimstart.no. Se videoen på Facebook.

Hva betyr Oc 6s, Iso 6s og Fl G 3s? Eksempler du kan slå opp

Her er vanlige lyskarakterer slik de står i sjøkartet, og hva du faktisk ser fra båten. Perioden (tallet med «s») er tiden én hel rytme tar før den gjentas. Står ingen farge oppgitt, er lyset hvitt.

Okkulterende lys betyr at lyset er tent lenger enn det er slukket – det «skjules» bare med korte mørke avbrudd. Isofase betyr like lang tid med lys og mørke.

I sjøkartet Hva du ser Typisk bruk
Oc 6s Hvitt lys som er tent mesteparten av tiden, med ett kort mørkt avbrudd hvert 6. sekund. Fyrlykter og ledlys
Oc(2) WRG 8s To korte mørke avbrudd i hver periode på 8 sekunder. Fargen avhenger av hvilken sektor du er i. Sektorlys ved farled
Iso 6s 3 sekunder hvitt lys, 3 sekunder mørke. Fyrlykter, senterledsmerker
Iso R 4s 2 sekunder rødt lys, 2 sekunder mørke. Havnelykter, lateralmerker
Fl G 3s Ett kort grønt blink hvert 3. sekund. Grønne lateralmerker og lysbøyer
Fl(2) R 6s To korte røde blink, pause, gjentas hvert 6. sekund. Røde lateralmerker
Fl(2) 5s To hvite blink i gruppe, gjentas hvert 5. sekund. Isolert faremerke
LFl 10s Ett langt blink på minst 2 sekunder hvert 10. sekund. Senterledsmerke
Mo(A) 6s Kort og langt blink (·–), gjentas hvert 6. sekund. Senterledsmerke
Q(3) 10s Tre hurtige hvite blink, deretter pause. Gjentas hvert 10. sekund. Østkardinal
Fl(2+1) R 10s To røde blink, kort pause, ett rødt blink – gjentas hvert 10. sekund. Modifisert lateralmerke der leden deler seg
Fl Y 5s Ett gult blink hvert 5. sekund. Spesialmerke

Eksemplene viser hvordan koden leses. Den nøyaktige karakteren for et bestemt fyr eller merke finner du i Norsk fyrliste og i sjøkartet. Symbolene og forkortelsene i norske sjøkart følger det internasjonale heftet INT 1, som Kartverket har gitt ut på norsk.

Slik leser du Fl(3) W 10s 15m 8M i sjøkartet

Fl(3) W 10s 15m 8MFl(3)Tre blink per gruppeWHvitt lys · R = rødt · G = grønt10sHele rytmen gjentas hvert 10. sekund15mLysets høyde over kartets høydereferanse8MNominell lysvidde: 8 nautiske milTo hele perioder: tre blink + pause, deretter ny gruppe← 10 sekunder →← 10 sekunder →Konstruert eksempel, ikke en virkelig lykt. 8M garanterer ikke faktisk synsvidde.
Konstruert øvingseksempel. Hele blinkgruppen og pausene inngår i perioden. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Dette er et konstruert øvingseksempel, ikke opplysningene for et virkelig fyr. Del teksten opp før du forsøker å bruke den.

  1. Fl(3): tre blink i hver gjentakende gruppe.
  2. W: hvitt lys. R betyr rødt, og G betyr grønt.
  3. 10s: perioden er ti sekunder fra et bestemt punkt i rytmen til neste tilsvarende punkt. Det er ikke ti sekunder mellom hvert av de tre blinkene.
  4. 15m: lysets høyde i meter over kartets angitte referansenivå for høyder.
  5. 8M: nominell lysvidde, oppgitt i nautiske mil under standardiserte forhold. Én nautisk mil er 1852 meter.

Hvor langt kan du se lyset?

Hvorfor ser du ikke alltid fyrlyset? Illustrasjoner av tåke og nedbør, land som skjuler lyset, bakgrunnsbelysning samt øyehøyde og horisont.
Illustrerte motiver om forhold som påvirker synligheten. Bildene er ikke tekniske siktlinjeskisser eller et navigasjonsgrunnlag. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Den oppgitte lysvidden er ingen garanti for hva du faktisk ser. Sikt, nedbør, bakgrunnsbelysning, lysets høyde og din egen øyehøyde påvirker observasjonen. Et lys kan være skjult bak terreng eller under horisonten selv om du er innenfor den oppgitte avstanden. Bruk karttekst og fyrliste sammen; de kan gi opplysninger om ulike sektorer og begrensninger.

Sektorlys: hvitt, rødt og grønt må leses sammen med sjøkartet

Sektorlys – sett ovenfraBåten stevner mot lykten. Fargene angir lyset observert fra hvert område.FyrlyktRØDBabord sideHVITGRØNNStyrbord sideFargede felt er en forklaringsmodell – ingen synlige fargefelt finnes på sjøen.Hvit sektor kan også inneholde grunner. Kontroller dybder, rute og oppdatert sjøkart.
Prinsippskisse sett ovenfra når båten stevner mot lykten. Felt og sektorgrenser er ikke synlige på sjøen. Hvit sektor kan inneholde grunner. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

En sektorlykt sender ulike farger i ulike retninger. Fargen du ser, avhenger av hvor båten befinner seg i forhold til lykten. Sektorgrensene er opplysninger i sjøkartet, ikke synlige linjer på sjøen.

Hvit sektor

Angir farbart farvann for fartøyene som er forventet å bruke området. Grunner kan likevel forekomme i hvit sektor. Undersøk dybder, båtens dypgående og ruten; hvitt lys er ikke en generell garanti for fri passasje i hele sektoren.

Rød og grønn sektor

Brukes til å angi urent farvann ved sektorlykter. Et fargeskifte er en observasjon som må sammenholdes med posisjonen og kartet. Grønt lys betyr ikke «kjør» slik det gjør i et veikryss.

Oppdatert: IALA-omleggingen er fullført

Kystverket oppgir at omleggingen ble fullført 11. november 2025. Når du stevner mot en fyrlykt i hvit sektor, ligger grønn sektor på styrbord side av den hvite sektoren og rød sektor på babord side. Retningen er avgjørende for å forstå regelen. Bruk oppdaterte kart, ikke gamle illustrasjoner eller en huskeregel løsrevet fra kartet.

Les Kystverkets omtale av den fullførte IALA-omleggingen. Omleggingen startet i 2019 og gjaldt rundt 1 800 kystlykter. Samtidig fikk mange lykter LED-lys og fjernovervåking.

Hvorfor «bare hold deg i hvitt» blir for enkelt

En planlagt seilas krever at hele ruten er vurdert. Det kan være nødvendig å skifte mellom relevante sektorer, passere andre navigasjonshjelpemidler eller følge en annen kartlagt rute. En lykt kan bli borte i en sving eller bak land. Planlegg neste kontrollpunkt før du trenger det, og kontroller at observasjonene stemmer med forventningene.

Se også Kystverkets forklaring av fyrlykter og sektorlys.

Lite sektorlys på trekonstruksjon i snølandskap
Et typisk lite sektorlys ved en farled (fra Finland). Foto: Estormiz / Wikimedia Commons, CC0 – gratis å bruke, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Led uten hvit sektor – vi sjekket alle sektorlyktene

Noen steder finnes det ingen hvit sektor å legge seg i. Da er selve skiftet mellom rødt og grønt ledet. Gjelder regelen om grønt på styrbord der også? Vi gikk gjennom Kystverkets fyrdata for alle de 1 818 sektorlyktene langs kysten for å finne ut av det.

Kort svar: Nei, ikke alltid. Der det er hvit sektor, er grønt styrbord når du styrer mot lykta. Men noen led ligger i skiftet mellom rødt og grønt, og der kan rødt være på styrbord. Sjekk alltid sjøkartet for ledet du skal bruke.

NB: Dette er en gjennomgang av Kystverkets kartdata, ikke et navigasjonsgrunnlag. Bruk alltid oppdatert sjøkart og fyrliste når du planlegger og navigerer.

Led uten hvit sektor – og delelinjenBåtene stevner mot lykten. Grønt er styrbord i begge tilfeller.FyrlyktRØDHVITGRØNNRØDGRØNNLed i hvit sektorLed uten hvit sektor:rødt babord, grønt styrbord↑ Skifte mellom to led – kan også være et ledFargede felt er en forklaringsmodell – ingen synlige fargefelt finnes på sjøen.Kontroller alltid dybder, rute og oppdatert sjøkart.
Prinsippskisse sett ovenfra når båtene stevner mot lykten. Til venstre et vanlig led i hvit sektor. Til høyre et led uten hvit sektor. Den stiplede linjen i midten er skiftet mellom de to ledene. Noen slike skifter er også led, se eksemplene under. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Dette fant vi

220 lykter har led uten hvit sektor

Til sammen 296 led der skiftet mellom rødt og grønt er selve ledet. Styrer du mot lykta langs disse, har du grønt på styrbord. Flest ligger i Midt-Norge (80), Nordland (60) og Vest (46).

Rundt 1 600 skifter med rødt på styrbord

Her møtes rødt og grønt motsatt vei, slik at du får rødt på styrbord når du styrer mot lykta. Mange av dem er grensen mellom to led som ligger ved siden av hverandre. Men noen er led i seg selv – enten brukt med lykta akterut, eller med lykta forut og rødt på styrbord. Rundt 130 lykter har et mønster som tyder på slike led. Toftøyosen er et eksempel.

Eksempel: Skjeljaboskaget i Korsfjorden

Skjeljaboskaget (Oc (3) WRG 10s, fyrliste 159200) har flere led, blant annet ett mot nord uten hvit sektor. Kystverket målte inn sektorene i september 2022, etter omleggingen.

Retning fra lykta Farge Hva det er
272°–294° Hvit Led i hvit sektor
294°–345° Rød
345° Rød møter grønn Led med lykta akterut, nordover mot Toftøyosen
345°–016° Grønn
016° Grønn møter rød Led uten hvit sektor
016°–037° Rød
037° Rød møter grønn Skifte mellom to led
037°–050° Grønn
050°–059° Hvit Led i hvit sektor

Ved 016° møtes grønt og rødt uten hvit sektor. Det er et led, og styrer du mot lykta langs det, har du grønt på styrbord. Ved 345° møtes rødt og grønt motsatt vei. Det skiftet brukes som led med lykta akterut når du går nordover mot Toftøyosen. Da har du grønt på styrbord og holder deg unna det grønne.

Eksempel: Toftøyosen – rødt på styrbord mot lykta

Fortsetter du nordover fra Skjeljaboskaget, får du etter hvert Toftøyosen lykt (Iso WRG 4s, fyrliste 187500) foran deg. Ledet inn ligger i skiftet mellom en smal rød sektor og en stor grønn sektor. Her styrer du mot lykta med rødt på styrbord. Kystverket målte inn sektorene i januar 2023. Takk til en leser på Båtplassen som påpekte dette.

Når blir det motsatt?

Går du bort fra lykta, med lykta akterut, snus alt. Da ligger rødt på styrbord. Det gjelder alle sektorlykter, ikke bare de uten hvit sektor. I tillegg finnes det led som Toftøyosen, der rødt er på styrbord også når du styrer mot lykta.

Pilen med rød og grønn prikk i sjøkartet

I sjøkartet kan du se en pil med en rød og en grønn prikk. Den viser hovedretningen for lateralmerkingen, altså hvilken vei som regnes som «innover» for bøyer og staker. Pilen er ikke et led for sektorlykta.

Alle lyktene med led uten hvit sektor

Listen viser 219 lykter med navn i Kystverkets kartdata. Én lykt til mangler navn i dataene og er ikke med. Retningen er oppgitt fra lykta og ut, slik du finner den i sjøkartet.

Sørøst (16 lykter)
Navn Sted Lyskarakter Led uten hvit, retning fra lykta Fyrlistenr.
Arøy Langesundsbukta Oc (3) WRG 10s 317° 044300
Asmalsund Hvaler Oc (3) WRG 10s 026° 011500
Bonden Tromøysundet, Ø Oc (3) WRG 12s 220° 060000
Figgeskjæret Langesundfjorden Oc (2) WRG 8s 173° 046000
Gjermundsholmen Brevikfjorden Oc (3) RG 10s 101° 046400
Hidrasund Hidrasundet Oc WRG 4s 104° 089400
Holtskjær Sandefjorden Oc WRG 4s 105° 040900
Kaldnes Tønsberg havn Oc RG 4s 119° 039500
Kjørtingen, SØ Kjørtingen Udefinert 320° 044500
Mefjordbåen Oslofjordens vestside Oc (2) WRG 8s 222° 031600
Nordre Sundbyholmen Nordre Oslofjord Oc (3) WRG 10s 324° 020200
Reierskjer Brekkestø Fl WRG 5s 068° 068400
Revøysundet Korshavn Oc (3) WRG 10s 054° 082800
Rossøy Rossøy Oc (3) WRG 12s 304° 089700
Sundgårdsholmen Langårsund Oc WRG 6s 241° 051900
Truberodden Tønsbergfjorden Iso WRG 4s 010° 040500
Vest (46 lykter)
Navn Sted Lyskarakter Led uten hvit, retning fra lykta Fyrlistenr.
Anden Nordfjord Oc WRG 6s 093° 280400
Austefjorden Korsfjorden Iso WRG 2s 349° 159800
Barkaneset Ryfylkefjordene Iso WRG 4s 014° 113000
Børnestangen Korsfjorden Oc WRG 6s 053° 160100
Dyrnes Bømlo vestside Iso WRG 4s 188° 135500
Feøy Feøy og Kvaløy Iso WRG 2s 056° 131000
Geitingen Yttersiden, Rongsund – Fedje Iso WRG 6s 045° 195000
Hagelskjeret Fensfjorden Oc WRG 6s 179° 210000
Hanseskjer Karmøy NV side Iso WRG 2s 198° 132000
Havrøyna Store Sotra vestside Iso WRG 6s 273° 188700
Hekseterholmen Karmøy S side Iso RG 6s 269° 126700
Helgøy Eikefjorden Oc (2) WRG 8s 090° 265000
Kallstø Karmøy Oc (3) WRG 10s 189° 129200
Kråka Fensfjorden Iso WRG 6s 345° 213500
Kvaløytåi Haugesund Fl WRG 5s 264°, 278° 131600
Kverknappen Solund Iso WRG 6s 215° 228500
Legøyna Solund Iso WRG 6s 200°, 224° 226800
Lyngøyosen Bømlo vestside Iso WRG 2s 109° 135501
Melandsvåg Bømlo vestside Iso WRG 2s 271° 136000
Misjeholmane Store Sotra vestside Iso WRG 4s 200° 189800
Moldøyosen Rongsund – Fedje, Yttersiden Iso WRG 4s 211° 201000
Piggskjer Kvitsøy Iso WRG 4s 302° 104400
Prestaskjeret Bjørnafjorden Oc (3) WRG 10s 281° 147500
Raudholmane Sletta og Bømlafjord Oc WRG 6s 221° 133500
Røytingkalven Fensfjorden Oc (2) WRG 8s 351° 207900
Sandholmen Risaosen Iso WRG 6s 302° 176500
Sandholmen Kvitsøy Iso WRG 2s 305° 104300
Senoksen Fedjefjorden Iso WRG 4s 121° 206000
Skaten Skatestraumen Oc (2) WRG 8s 242° 277400
Skjeljaboskaget Korsfjorden Oc (3) WRG 10s 016° 159200
Skomakaren Drivøyosen Oc WRG 6s 162° 235500
Skongsneset Sildegapet Oc (2) WRG 8s 134° 290000
Skotningen Bømlo vestside Oc (2) WRG 8s 350° 135600
Smørhamn Bremanger og Frøya Iso WRG 6s 284° 269300
Stallareskjer Møkstrafjorden og Skoltafjorde Iso WRG 6s 221° 157400
Syrevågen Karmøy S side Iso WRG 2s 124° 126600
Søre Nosa Solund Fl WRG 5s 147° 227600
Teisthalsen Florø Iso WRG 4s 048° 260000
Ternehaug Kinn Iso WRG 6s 059° 251700
Trefotskjer Stavfjorden Oc (2) WRG 8s 355° 247000
Tussen Stavfjorden Iso WRG 4s 233° 245500
Vassøyna Rudsosen Iso WRG 4s 123° 216000
Vikingneset Fensfjorden Oc (2) WRG 8s 088° 211500
Værholmen Batalden Iso WRG 6s 030° 261800
Ydstebø Kvitsøy Iso WRG 6s 007° 102100
Åkrehamn Karmøy V side Oc WRG 6s 187° 127800
Midt-Norge (80 lykter)
Navn Sted Lyskarakter Led uten hvit, retning fra lykta Fyrlistenr.
Asenvågsøya Asen Ø side Oc WRG 6s 249°, 267° 478600
Bjørnsund Fræna Oc (2) WRG 8s 032° 355000
Boltholmen Midfjorden Oc (2) WRG 8s 055° 358500
Buholmråsa Buholmråsa Oc WRG 6s 259° 489700
Børøyholmen Trondheimsleia Oc WRG 6s 218° 409400
Digerneset Spillum havn Oc (2) WRG 8s 258° 512400
Dolmsund Kjøløyskaget Iso WRG 6s 224° 445000
Emårskjæret Hortensfjorden Oc (2) WRG 8s 261° 567100
Erkna bifyr Breisunddjupet – Landmeen Oc (3) WRG 10s 118° 340510
Finnværet Froan Oc WRG 6s 356°, 018° 471000
Fjørtoftneset Nogvafjorden LFl WRG 10s 306° 345600
Flatflesa Saltsteinsleia Oc (3) WRG 10s 063°, 089° 352500
Flesa Frøyfjorden Oc (2) WRG 8s 343° 451000
Flesagalten Brekstad Iso WRG 6s 022° 412500
Flisneset Sunnmørefjordene Oc (2) WRG 8s 330° 305700
Frøyfjorden Frøyfjorden Oc (2) WRG 8s 037° 448500
Gjerneset Edøyfjorden Oc (2) WRG 8s 358° 403800
Gjæsingbogen Froan Fl WRG 5s 294° 468800
Golleneset Teigebogen Oc (2) WRG 8s 080° 326000
Grinna Nordgjeslingene Oc WRG 6s 089° 529500
Grønnholmen Ulvøy og Fjellværøy Oc (2) WRG 8s 112° 457500
Gulholmen Frøya Oc (2) WRG 8s 079° 458100
Gullhatten Hustadvika, Fugleleia Oc WRG 6s 084° 373600
Gåsøy Harøyfjorden Oc (2) WRG 8s 304° 349000
Haldorhamn Valsøyråsa Oc WRG 6s 058° 476300
Hellevik Haramsfjorden Oc WRG 6s 030° 344100
Herjeskjæret Langfjorden Fl (2) WRG 10s 284° 365300
Husneset Frøyfjorden Oc (3) WRG 10s 167° 449100
Høsholmen Trondheimsfjorden Oc (2) WRG 8s 341° 422000
Hågsteinøya Frøya Iso WRG 6s 214° 458400
Jakobsflesa Sklinna Iso WRG 4s 016°, 085° 558000
Kjepina Grytafjorden Iso WRG 6s 214° 336800
Kjeungskjæret Bjugnfjorden Oc WRG 6s 210° 472900
Kjørsvikbogen Trondheimsleia Oc WRG 6s 124° 405600
Klepskjær Grunnefjorden Fl (2) WRG 10s 148° 350500
Kløvholmen Havsundet, Tarva Oc (2) WRG 8s 033° 474700
Knerten Lekafjorden Oc (3) WRG 12s 241° 565400
Kråka Hustadvika og Fugleleia Iso WRG 6s 348° 371000
Kvaløyklubben Harøyfjorden Oc (3) WRG 10s 278° 348500
Kvitingen Halten Oc (2) WRG 8s 279° 472200
Legrimen Hustadvika Oc (2) WRG 8s 038°, 121° 375100
Levra Namsen Oc (2) WRG 8s 049°, 095° 513000
Litlsandøya Hustadvika Oc (3) WRG 10s 309° 373500
Lyngøyholmen Frøya Oc (3) WRG 12s 227° 461800
Masterskjæret Ytrevikna Iso WRG 6s 055° 544500
Midsund Midtfjorden Oc (2) WRG 8s 040° 359000
Måholmen, øvre Måholmsråsa Oc (3) WRG 12s 330°, 335° 555300
Nordbuen Froan Oc (3) WRG 12s 227° 470100
Nordran Frohavet Oc (2) WRG 8s 219° 452600
Oksenøyflesa Harøya Iso WRG 4s 083° 346200
Raudholmen Hustadvika Iso WRG 6s 070° 375600
Reiråklakken Smøla Oc (2) WRG 8s 172° 441000
Runde Rundesundet og Runde Ø side Oc WRG 6s 224° 327000
Sandvikodden Oterholmråsa Iso WRG 6s 225°, 048° 528000
Setervågen Buholmråsa Oc WRG 6s 288° 488500
Singsundet Smøla Oc (3) WRG 12s 315° 434000
Skjelholmen Lauvøyfjorden Oc (2) WRG 8s 078° 479200
Slantreskjæret Harøyfjorden Oc (3) WRG 12s 327° 349700
Sleipskjæret Ytrevikna Iso WRG 6s 281° 540000
Solholmen Hustadvika og Fugleleia Iso RG 6s 285°, 174° 368400
Steinsflesa Hortensfjorden Fl WRG 5s 128° 566400
Stordolsøya Frøya Iso WRG 6s 234° 463800
Storholmen Breisunddjupet – Landmeen Oc WRG 6s 036° 342000
Straumsundhaugen Harøyfjorden Oc WRG 6s 356° 349500
Sulsleikua Frøya Iso WRG 6s 340°, 173° 462400
Surnøya Ytre Vikna Oc (2) WRG 8s 305° 534000
Svinholmen Breisundet, Borgundfjorden og Iso WRG 4s 204° 331200
Svinøya Ytre Vikna – Langsundet Oc (2) WRG 8s 294° 539500
Synstskjæret Linesfjorden Oc (2) WRG 8s 264° 481500
Sølsnesholmane Langfjorden Oc (2) WRG 8s 150° 365000
Sør-Gjæslingan Sørgjeslingene Iso WRG 6s 049° 531000
Trollsteinodden Folla Oc WRG 4s 218° 505000
Tronflesa Sørgjeslingene Fl WRG 5s 338° 531700
Ulla Haramsfjorden Oc (2) WRG 8s 007°, 056° 345000
Urdsvikholmen Frøya Oc (3) WRG 12s 050° 458800
Vattøyskjæret Hareidlandet NV side Oc (3) WRG 12s 357° 320500
Vikan Hustadvika og Fugleleia Oc WRG 6s 085° 368200
Ærsteinen Harøyfjorden Iso WRG 6s 275° 350000
Åheim Vanylvsfjorden Iso WRG 6s 356° 301500
Ålesund Valderhaugfjordene Oc RG 6s 352° 329500
Nordland (60 lykter)
Navn Sted Lyskarakter Led uten hvit, retning fra lykta Fyrlistenr.
Andenes hamn Andenes Oc (3) WRG 10s 081°, 173° 821600
Arnlangøya Vegafjorden Oc (3) WRG 12s 070° 580000
Bjørnerøy Brennvika Iso WRG 6s 031° 709200
Breistrand Langøya vestside Oc WRG 6s 093° 809400
Bubraken Bremstein og Vega vestside Oc (3) WRG 12s 263° 601600
Dragan Husværleia Oc (2) WRG 8s 022° 643700
Durmålsskjæret Vega nordside Iso WRG 6s 166° 607400
Fiskarskjeret Lofoten, innersiden Oc (3) WRG 10s 039° 763800
Flaskforet Langøy, vestside Fl WRG 5s 233° 803500
Flatholmen Langøya – vestside Fl (2) WRG 5s 312° 800800
Gjessnakken Åsværet Fl WRG 5s 332° 657000
Grytøy Helligvær Fl (2) WR 10s 105° 701000
Grænvika Lofoten, innersiden Iso WRG 6s 115° 761000
Gåsvær Gåsvær Oc (2) WRG 8s 036° 655000
Hamnholmen Ofotfjorden Oc WRG 6s 177° 725600
Håbrannen Bremstein og Vega vestside Iso WRG 6s 294° 604100
Innerholmen Gåsværfjorden Iso WRG 6s 304° 654000
Juldagen Tjøttafjorden – Vefsnfjorden Iso WRG 6s 027° 612200
Kabelvåg Lofoten, innersiden Oc WRG 6s 192° 751000
Kalsnesklubben Eidsfjorden Oc WRG 6s 307° 796400
Kinnarøytaren Tåvær – Kilvær Iso WRG 4s 113° 639200
Kjønskjær Meløyvær Iso WRG 6s 358° 681700
Kobbholmen Træna Fl WRG 5s 035° 665000
Kvitholmen Værøya Fl (2) WRG 5s 280° 768500
Kvitvardholmen Bliksvær Oc WRG 6s 188° 696200
Lammøyholmen Sundøy Fl RG 3s 154° 672600
Langneset Blomsøy Iso RG 6s 211°, 026° 642000
Litlgrønholmen Flatvær Iso WRG 6s 225° 682100
Måøy Støttvær Oc (2) WRG 8s 077° 683700
Naustholmen Lovunden Oc (2) WRG 8s 332° 658000
Nordholmen Bremsteinvær Oc (2) WRG 8s 079° 600200
Notsskjæret Lofoten – innersiden Iso WRG 6s 322° 759000
Nusfjord Lofoten – innersiden Iso WRG 6s 345° 761400
Risvær Risvær Oc (2) WRG 8s 261°, 072° 739400
Rotvikodden Vegafjorden Oc (2) WRG 8s 349° 581200
Rotvær Vestfjorden Tjeldsundet Oc WRG 6s 281° 734500
Runden Bremstein og Vega vestside Iso WRG 6s 335° 603000
Rørøy Vega østside Iso WRG 2s 350°, 099° 606000
Sandholmskjæret Lofoten, innersiden Oc (2) WRG 8s 245° 760800
Sauragrunnen Nesnekroken og Lillesjona Fl (2) WRG 5s 242° 622900
Seingskjæret Eidsfjorden Iso WRG 6s 192° 799000
Selsøyflesa Risværfjorden Fl WRG 5s 307° 669000
Skarvskjær Støttvær Oc (3) WRG 10s 342° 684000
Skjelfjorden Lofoten, innersiden Iso WRG 4s 316° 761600
Skjærvær Skjærværet Iso WRG 6s 069° 600500
Skårvågen Vesterålen Iso WRG 6s 278° 801500
Slyngen Åsvær Iso WRG 6s 084° 657500
Snertholmen Mindværfjorden Oc WRG 6s 213° 609000
Springen Alterfjorden Oc (3) WRG 12s 298° 643000
Steinsos Vestfjordens østside Oc WRG 6s 185° 719900
Stokkholmen Brønnøysund Iso WRG 6s 347°, 026° 585000
Store Jensøy Engelvær Fl (2) WRG 10s 167° 714000
Søre Rambøskjæret Ramsund Oc (2) WRG 8s 305° 731100
Tangskjær Fleinvær Oc (2) WRG 8s 257° 691200
Undersholmen Helligvær Iso WRG 4s 113° 702400
Valberg Lofoten, innersiden Iso WRG 6s 179° 756200
Verøya Brønnøysund Oc (2) WRG 8s 265° 588700
Visten Vistenfjorden Oc RG 6s 007° 609600
Ørsvåg Lofoten, innersiden Oc WRG 6s 076° 751200
Åsvær Åsvær Oc (2) WRG 8s 128° 657300
Troms og Finmark (17 lykter)
Navn Sted Lyskarakter Led uten hvit, retning fra lykta Fyrlistenr.
Berlevåg Berlevåg Oc (2) WRG 8s 085° 962000
Burøynakken Fugløysveet Fl (2) WRG 10s 062° 888800
Dragøyskjær Senja sørside Iso WRG 6s 114° 851200
Dåfjorden Dåfjorden Iso WRG 6s 061° 886000
Fugløykalven Fugløyfjorden Oc (2) WRG 8s 014°, 040° 900000
Gunnarneset Gunnarnes Oc (2) WRG 8s 034° 935800
Hekkingen Malangen Oc (2) WRG 8s 273° 862500
Klubbskjær Sørfjorden Fl (2) WRG 5s 206° 902800
Kåja Sørvær Iso WRG 6s 136° 919700
Ormholmen Grøtøydjupet Fl (2) WRG 10s 025° 877800
Røra Senja nordvestside Fl (2) WRG 5s 244° 859000
Sandholmen Gjesvær Fl WRG 5s 261° 941800
Skarsfjorden Skarsfjorden Oc (2) WRG 8s 000° 876200
Steinfjorden Senja nordvestside Fl WRG 5s 007° 860700
Svartskjær Sørøysundet Iso WRG 6s 011° 921600
Valholmen Fugløyfjorden Fl WRG 5s 256° 901400
Verholmen Malangen Fl (2) WRG 5s 266°, 100° 866300

Listen er laget fra Kystverkets kartdata for navigasjonsinstallasjoner 22. november 2026 – de samme dataene som brukes på Kystinfo. Den er ikke et navigasjonsgrunnlag. Bruk alltid oppdatert sjøkart og fyrliste.

Lyskarakter på kardinalmerker og andre lysbøyer

Kardinalmerker – farge, toppmerke og hvitt lysNordQ eller VQFarbar side: nord for merketKontinuerlige blinkØstQ(3) 10s / VQ(3) 5sFarbar side: øst for merket3 blink + pauseSørQ(6)+LFl 15s / VQ(6)+LFl 10sFarbar side: sør for merket6 blink + langblink + pauseVestQ(9) 15s / VQ(9) 10sFarbar side: vest for merket9 blink + pauseToppmerkene er vist som læremodell; de kan mangle på norske bøyer og staker.
Kardinalmerkenes farger, toppmerker og hvite lys. Toppmerker kan mangle på norske merker. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Et kardinalmerke viser hvilken himmelretning fra merket det farbare farvannet ligger i. Når merket har lys, er lyset hvitt. Husk klokkeslettene tre, seks og ni som hjelp til å lære gruppene.

Svart og gul kardinalbøye med toppmerke i åpen sjø
Kardinalmerke i sjøen. Fargene svart og gult og toppmerket viser hvilken side du skal passere. Sjekk huskekortet lenger ned på siden. Unsplash-lisens: gratis å bruke, også kommersielt – ingen lisensavgift og ingen krav om kreditering.
Kardinalmerkenes hvite lys
Merke Rytme Karakter
Nord Kontinuerlig hurtig eller meget hurtig blinking Q eller VQ
Øst Tre blink i gruppen Q(3) 10s eller VQ(3) 5s
Sør Seks blink, deretter ett langblink Q(6)+LFl 15s eller VQ(6)+LFl 10s
Vest Ni blink i gruppen Q(9) 15s eller VQ(9) 10s

Sørmerket har et langblink etter de seks korte blinkene. Det er en viktig del av karakteren, ikke et ekstra n

Andre sjømerker – skill mellom merketypeneIsolert faremerkeSvart med rødt belteHvitt lys: Fl(2)To svarte kuler som toppmerkeSenterledsmerkeRøde og hvite loddrette striperHvitt lys: f.eks. Iso, Oc, LFl eller Mo(A)Én rød kule som toppmerkeBabord lateralmerkeRødt merke og rødt lysRegion A: babord i merkingens hovedretningSylinder som toppmerke, når bruktStyrbord lateralmerkeGrønt merke og grønt lysRegion A: styrbord i merkingens hovedretningKjegle med spissen opp, når bruktSkjematiske kjennetegn. Kontroller kart, plassering og merkingens hovedretning.
Skjematiske kjennetegn for isolert faremerke, senterledsmerke og lateralmerker i region A. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

ord-, øst- eller vestmerke. Kartets plassering og merketypen må alltid tas med i vurderingen.

Et isolert faremerke kan ha hvitt gruppeblink med to blink, Fl(2). Et senterledsmerke kan blant annet ha Iso, Oc, LFl eller Mo(A), med hvitt lys. Lateralmerker har rødt eller grønt lys etter side og merkesystem. Les Kystverkets oversikt over flytende merker for hele sammenhengen.

Navigasjon i mørke – gjør lyset til én av flere kontroller

Fyrtårn som sender lysstråler ut over landskapet en klar natt
Fyrlys i mørket. Om natten er det lyset – ikke tårnet – som forteller hvilket fyr du ser. Tell blinkene og mål perioden før du sammenligner med sjøkartet. Unsplash-lisens: gratis å bruke, også kommersielt – ingen lisensavgift og ingen krav om kreditering.
Kart og fyrliste

Finn forventet farge, rytme og posisjon før avgang.

Observer hele perioder

Tell hele grupper. Ikke forveksle enkeltblink med perioden.

Sammenhold observasjoner

Sjekk kart, posisjon og flere kjennetegn.

Demp skjermer

Bevar utsynet og hold ordentlig utkikk.

Tilpass farten

Ta hensyn til sikt, trafikk og farvann.

Undersøk avvik

Vurder situasjonen på nytt hvis lyset ikke stemmer.

Den gode nattevakten begynner før avgang. Finn ut hvilke lys du forventer å se, når de skal komme til syne, og hva som kan skjule dem. Lag en plan som passer din erfaring, båten og forholdene.

  1. Oppdater grunnlaget: kontroller sjøkart, fyrliste, kartrettelser og navigasjonsvarsler.
  2. Les rytmen: observer flere hele perioder. En bølge, regnbyge eller hindring kan skjule ett blink.
  3. Bekreft stedet: sammenhold lyset med kartet og andre uavhengige observasjoner. Et enkelt lys gir ikke alene en sikker posisjon.
  4. Bevar utsynet: demp skjermer og unødvendig lys, og hold ordentlig utkikk.
  5. Tilpass seilasen: velg fart etter sikt, trafikk, farvann og muligheten til å oppdage farer i tide.
  6. Reager på avvik: hvis forventet farge eller rytme mangler, vurder posisjon og situasjon på nytt før du fortsetter etter planen.

Vanlige feil som gjør lys vanskeligere å kjenne igjen

  • Å telle bare deler av en blinkgruppe.
  • Å forveksle perioden med tiden mellom enkeltblink.
  • Å tolke et grønt sektorlys som en tillatelse til å fortsette.
  • Å anta at alle hvite lys er samme type navigasjonshjelpemiddel.
  • Å bruke et gammelt skjermbilde av kartet etter at en lykt er endret.
  • Å overse bylys, arbeidslys og lys fra andre fartøy i bakgrunnen.

Fyrlykter og navigasjonslys på fartøy har forskjellige roller. Trenger du grunnleggende båtsikkerhet, gå videre til Maritimstarts side om sjøvett.

Båtens egne lys: lanterner på fritidsbåt

Lyskarakterene over gjelder fyr og sjømerker. Båter har sine egne navigasjonslys – lanterner – som forteller andre hva slags fartøy du er og hvilken vei du går. Reglene står i sjøveisreglene og gjelder fra solnedgang til soloppgang og i nedsatt sikt.

Lanterne Farge og sektor Synlig minst (båt under 12 m)
Topplanterne Hvitt lys forover, 225° 2 nautiske mil
Sidelanterner Rødt på babord og grønt på styrbord, 112,5° hver 1 nautisk mil
Akterlanterne Hvitt lys bakover, 135° 2 nautiske mil
Rundtlysende hvitt Hvitt lys hele horisonten, 360° 2 nautiske mil

Hvilke lanterner skal båten ha?

  • Motorbåt under 12 m: sidelanterner og enten topplanterne og akterlanterne, eller ett rundtlysende hvitt lys.
  • Motorbåt under 7 m med fart under 7 knop: kan nøye seg med et rundtlysende hvitt lys, men bør også vise sidelanterner om mulig.
  • Seilbåt under seil: sidelanterner og akterlanterne. Under 20 m kan de samles i én trefarget lanterne i mastetoppen. Går du for motor, gjelder reglene for motorbåt.
  • Robåt og seilbåt under 7 m: ha en lykt eller lommelykt med hvitt lys klar til å vise i god tid.
  • Til ankers: ett rundtlysende hvitt lys der det best kan ses.

Slik leser du lanternene på en annen båt

Ser du både rødt og grønt, kommer båten rett mot deg. Ser du bare rødt, ser du båtens babordside. Da har du den andre båten på din styrbord side, og mellom to motorbåter på kryssende kurs er det du som skal vike («rødt betyr stopp»). Ser du bare grønt, ser du styrbordsiden, og da er det normalt den andre båten som skal vike – men hold utkikk og vær klar til å manøvrere. Et hvitt lys alene kan være en akterlanterne, en ankret båt eller en liten båt. Les mer om sjøvett og vikeplikt.

Husk: Lanternene må være godkjente for båtens lengde og montert slik at sektorene ikke skjermes. Sjekk at alle lys virker før mørket kommer.

Fra fyrvokterens arbeidsplass til moderne lys langs kysten

En fyrstasjon forteller også om livet ved sjøen: arbeid, vær, reparasjoner og familier som bodde tett på havet. Fyrene var arbeidsplasser med bygninger og praktiske oppgaver som strakte seg langt utover selve lyset. Denne kulturhistorien gir et annet perspektiv på det som i dag kan se ut som et enkelt punkt i kartet.

Innsiden av et lykterom med en stor fresnellinse i glass og messing
Fresnellinsen. Linsen med ringformede glassprismer samler lyset fra en liten lyskilde til en kraftig stråle som kan ses langt ut på havet. Unsplash-lisens: gratis å bruke, også kommersielt – ingen lisensavgift og ingen krav om kreditering.
Fyrtårn og bygninger ved kysten i gyllent kveldslys
Bilde videreført fra Maritimstarts tidligere side. Illustrativt kystmotiv; ikke et dokumentert historisk fotografi eller en teknisk navigasjonsfigur. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Moderne navigasjonsanlegg kan bruke LED og fjernovervåking. Kystverket beskriver slike oppgraderinger som del av arbeidet med IALA-omleggingen. Utseendet eller teknologien endrer ikke behovet for å kontrollere den publiserte lyskarakteren.

Vil du oppleve fyrhistorien på land, bruk offisielle besøksopplysninger og avklar adkomst. Et aktivt navigasjonsanlegg og et besøkssted kan ha forskjellige regler. Kystverkets informasjon om fyrstasjoner er en god inngang til å lære mer om bygningene og landskapet rundt dem.

Maleri av Peder Balke som viser et fyr på den norske kysten
Peder Balke: «Fyr på den norske kyst» (1800-tallet). Maleri: Peder Balke / Wikimedia Commons, fri for opphavsrett (public domain) – gratis å bruke, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Lyskarakter på kjente norske fyr

Slik blinker noen av fyrene langs Sørlandet og i Oslofjorden. Bruk dem som øvelse: Tell blinkene og mål perioden neste gang du ser dem.

Fyr Sted Lyskarakter Hva du ser
Færder fyr Tristein, ytre Oslofjord Fl(3) W 30s Tre hvite blink hvert 30. sekund
Fulehuk fyr Ved Bolærne, Færder Oc R 6s Rødt lys med ett kort mørkt avbrudd hvert 6. sekund
Svenner fyr Utenfor Stavern, Larvik Oc WR 10s Hvitt eller rødt etter sektor, ett mørkt avbrudd hvert 10. sekund
Lyngør fyr Kjeholmen, Tvedestrand FFl W 60s Fast hvitt lys med ett kraftigere blink hvert minutt
Store Torungen fyr Utenfor Arendal Fl W 20s Ett hvitt blink hvert 20. sekund
Ryvingen fyr Utenfor Mandal Fl(4) W 40s Fire hvite blink hvert 40. sekund
Lindesnes fyr Lindesnes FFl W 20s 66m 18M Fast hvitt lys som forsterkes hvert 20. sekund; synlig ca. 18 nautiske mil

Kilder: Kartverkets sjøkart (Lindesnes), Store norske leksikon og The Lighthouse Directory (UNC), kontrollert november 2026. Lyskarakterer kan endres – bruk alltid gjeldende sjøkart og Norsk fyrliste til navigasjon.

Fyr du kan besøke langs norskekysten

Lyskarakteren blir mye lettere å huske når du har sett fyret i virkeligheten. Mange norske fyrstasjoner er åpne for besøk om sommeren, og flere kan du til og med overnatte på. Her er noen fyr som er fine mål for en båttur – og gode steder å øve på å kjenne igjen fyr i dagslys før du møter dem i mørket.

Rødt og hvitt fyrtårn med fyrvokterboliger på en holme sett fra lufta
Fyrstasjon på holmen. Mange norske fyr ligger ytterst i skjærgården, med fyrtårn, fyrvokterbolig, naust og uthus samlet på en liten holme. Unsplash-lisens: gratis å bruke, også kommersielt – ingen lisensavgift og ingen krav om kreditering.
Svenner fyr med rødt fyrtårn på svaberg utenfor Larvik
Svenner fyr utenfor Larvik – i dag besøksfyr. Foto: Mahlum / Wikimedia Commons, fri for opphavsrett (public domain) – gratis å bruke, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Svenner fyr – besøksfyr utenfor Larvik

Svenner ligger ytterst i skjærgården utenfor Larvik og drives i dag som besøksfyr. Du kan overnatte her gjennom DNT, og om sommeren er det ofte vertskap på øya. Ankre eller fortøy etter forholdene – holmene er værutsatte.

  • Larvik
  • Overnatting
  • Sommeråpent

Svenner fyr i Store norske leksikon · Overnatting på Svenner (ut.no)

Store Færder fyr – porten til Oslofjorden

Færder fyr markerer innseilingen til Oslofjorden og ligger i Færder nasjonalpark. Fyret slik vi kjenner det i dag ble satt opp i 1857. Fra Verdens Ende på Tjøme ser du både fyret og det gamle vippefyret – et fint sted å vise barna hvordan fyr ble tent før elektrisiteten.

  • Færder nasjonalpark
  • Oslofjorden

Færder fyr i Store norske leksikon · Kulturhistorie i Færder nasjonalpark

Kjeungskjær fyr – det røde åttekantede fyret

Utenfor Ørland ved innløpet til Trondheimsfjorden står Kjeungskjær fyr, kjent for sin røde, åttekantede form. Det er et av de mest fotograferte fyrene i Midt-Norge, og du ser det godt fra Hurtigruten og fra land.

Kjeungskjær fyr i Store norske leksikon · Hurtigruten om Kjeungskjær

Lindesnes, Torungen og Slettnes

Lindesnes fyr er Norges eldste fyrsted – det ble tent første gang i 1656 – og har i dag fyrmuseum. Torungen fyr utenfor Arendal er de kjente tvillingfyrene, og på Store Torungen kan du overnatte. Slettnes fyr i Gamvik er fastlands-Norges nordligste fyr, med overnatting og midnattssol om sommeren.

Lindesnes fyr · Torungen fyr (SNL) · Store Torungen (ut.no) · Slettnes fyr (SNL) · Oversikt over fyr – Norsk Fyrforening

Lista, Tranøy og Tungenes

Lista fyr ved Farsund ble tent i 1836 og har et høyt tårn i naturstein. Fyrstasjonen er i dag et besøkssted med utstillinger og kafé om sommeren, midt i et viktig område for trekkfugl. Tranøy fyr i Hamarøy ligger ytterst mot Vestfjorden med utsikt mot Lofotveggen og er et populært turmål. Tungenes fyr i Randaberg er en restaurert fyrstasjon ved innseilingen til Stavanger, brukt til besøk og kulturarrangementer. Sjekk åpningstider før du drar.

Lista fyr · Lista fyr (SNL) · Tranøy fyr (SNL) · Tungenes fyr (SNL)

Tips til fyrturen: Slå opp fyret i Norsk fyrliste før turen og skriv ned lyskarakteren. Ser du fyret i skumringen på vei hjem, kan du telle blinkene med stoppeklokke og sjekke om du leser kartet riktig.

Lyskarakter-simulator – se hvordan lyset blinker

Det er lettere å kjenne igjen et fyr når du har sett rytmen. Velg en lyskarakter og en farge, og se lyset blinke i riktig takt. Tell sekundene på samme måte som du gjør på sjøen: fra starten av ett mønster til det begynner på nytt.

Simulatoren er en forenklet visning laget av Maritimstart. Den nøyaktige karakteren for et bestemt fyr finner du i sjøkartet og i Norsk fyrliste.

Fyrquizen – test deg på lyskarakter, fyr og sjømerker

Velg en runde: kjenn igjen blinkende lys, svar på spørsmål i tre nivåer, ta lynrunden på 60 sekunder eller ukens fyrquiz med rangliste. Perioden er kortet ned i lampeoppgavene så du slipper å vente lenge.

Flere quizer og spill finner du på samlesiden for quiz og spill.

Huskekort: lyskarakter, sektorlys og kardinalmerker

Tre enkle huskekort du kan ta skjermbilde av og ha på telefonen i båten. De oppsummerer det viktigste fra guiden – men erstatter aldri sjøkartet og fyrlisten for området du seiler i.

Tidslinje som viser lyskarakterene Fl, Fl(3), LFl, Oc, Iso, Q og F
Slik ser de vanligste lyskarakterene ut over 10 sekunder. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.
Illustrasjon av sektorlys med rød, hvit og grønn sektor sett ovenfra
Hvit sektor viser leden, rød og grønn varsler at du er på vei ut av den. Forenklet. Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.
Kardinalmerker nord, øst, sør og vest med farger, toppmerker og lyskarakter
Kardinalmerkene med toppmerker og lyskarakter (IALA region A). Egen illustrasjon: Maritimstart.no – avgiftsfritt, ingen lisensavgift og ingen kreditering kreves.

Gode lenker om fyrlykter, lyskarakter og sjøkart

Disse fagkildene gir ulike deler av bildet. Begynn med kart og fyrliste for seilasen; bruk kulturhistoriske sider når du vil vite mer om menneskene og stedene.

Norsk fyrliste – Kystverket

Opplysninger om navigasjonsmerker som gir lyssignaler. Brukes til å kontrollere den konkrete lykten og lese mer enn den korte kartteksten. Hent aktuell utgave fremfor å stole på en eldre kopi.

Den norske los

Kartverkets farvannsbeskrivelse supplerer sjøkartet med informasjon om norskekysten. Nyttig når du vil forstå området rundt en innseiling, ikke bare én lykt.

Flytende merker – Kystverket

Beskrivelser av bøyer og staker, inkludert kardinalmerkenes blinkgrupper. Bruk oversikten for å lære lys og merketype i sammenheng.

Hvordan forstå sjøkartet

Forklarer flere av opplysningene som ligger bak kartbildet. Relevant når du vil forstå referansenivå, datakvalitet og begrensningene i kartet.

Fullført IALA-omlegging

Bakgrunn for oppdateringen av norske sektorlykter. Forklarer hvorfor eldre illustrasjoner og beskrivelser av fargesektorer må vurderes på nytt.

Maritimstarts maritime ordliste

Slå opp nautisk mil, babord, styrbord og andre sjømannsuttrykk. Et godt supplement når et ukjent ord dukker opp i en forklaring.

IALA – internasjonal sjømerkeorganisasjon

Den internasjonale organisasjonen bak merkesystemet med kardinal- og lateralmerker (IALA region A og B). Her finner du standardene som norske sjømerker og lyskarakterer bygger på.

Lighthouse Directory

Stor internasjonal oversikt over fyr i hele verden, med bilder, historikk og lenker – også en egen del om Norge. Fin når du vil sammenligne norske fyr med fyr i andre land.

Fyr – Store norske leksikon

Leksikonartikkel om fyrenes historie og teknikk i Norge, fra de første vardene og kullfyrene til moderne automatiserte lykter.

Flere nyttige lenker

Oppdatert november 2026. Offisielle kilder først, deretter oppslagsverk og steder du kan besøke.

Norsk Fyrforening

Landsforeningen for bevaring av norske fyrstasjoner – med oversikt over fyr du kan besøke.

Spørsmål og svar om fyrlykter og lyskarakterer

Hva er forskjellen på Fl og Oc?

Fl kjennetegnes av korte lysglimt i forhold til mørket. Oc har lengre lysperioder og kortere mørke avbrudd. Ved Oc er det nyttig å følge avbruddene nøye.

Hva betyr Iso i sjøkart?

Iso betyr isofase: lys og mørke varer like lenge i den gjentakende rytmen.

Betyr hvitt lys at hele farvannet er trygt?

Nei. Ved sektorlys må hvit sektor vurderes sammen med dybder, grunner og den planlagte ruten. Hvite lys brukes også på andre merker med andre funksjoner.

Er ti sekunder perioden mellom hvert blink?

Ikke nødvendigvis. Perioden gjelder hele den gjentakende rytmen. For Fl(3) 10s inngår tre blink og pausene i denne perioden.

Hvorfor har sørmerket et ekstra langblink?

Langblinket inngår i den særlige sørkarakteren med seks hurtige eller meget hurtige blink. Det hjelper med å skille karakteren fra de øvrige kardinalgruppene.

Hvor finner jeg riktig karakter for et bestemt fyr?

Bruk oppdatert sjøkart og Norsk fyrliste fra Kystverket. Kystverkets kart i Kystinfo viser også fyr og sektorer. Kontroller aktuelle rettelser og navigasjonsvarsler før avgang.

Hva betyr Q og VQ på et sjømerke?

Q (quick) er hurtigblink, omtrent 50–60 blink i minuttet. VQ (very quick) er svært hurtigblink, omtrent 100–120 blink i minuttet. Begge brukes blant annet på kardinalmerker.

Hvordan husker jeg lyset på kardinalmerkene?

Tenk på en urskive: østmerket har 3 blink, sørmerket 6 blink pluss et langt blink, og vestmerket 9 blink. Nordmerket blinker kontinuerlig, som klokka 12.

Hva betyr tallene 15m og 8M i kartteksten?

15m er lyskildens høyde over havet, og 8M er lysvidden i nautiske mil. Høyde og lysvidde sier noe om hvor langt unna du kan forvente å se lyset i klart vær.

Hvilke fyr kan jeg besøke med båt?

Mange fyrstasjoner er åpne om sommeren, for eksempel Svenner ved Larvik, Færder ved Tjøme, Lindesnes og Store Torungen ved Arendal. Flere har overnatting via DNT eller lokale fyrforeninger.

Er fyrene i Norge fortsatt bemannet?

Nei. Fyrene ble automatisert gjennom 1900-tallet, og de siste bemannede fyrstasjonene ble avbemannet på begynnelsen av 2000-tallet. I dag drives lyktene av Kystverket, mens mange fyrstasjoner er tatt vare på som kulturminner, museer eller overnattingssteder.

Kan man overnatte på et fyr?

Ja, flere fyrstasjoner langs kysten leies ut, blant annet gjennom DNT og lokale fyrforeninger. Svenner fyr ved Larvik og Store Torungen ved Arendal er eksempler. Bestill i god tid, og sjekk transporten, for mange fyr ligger ute på holmer uten fast båtforbindelse.

Hva er en fresnellinse?

En fresnellinse er bygd opp av mange ringformede glassprismer, og ble utviklet av den franske fysikeren Augustin Fresnel på 1820-tallet. Den samler lyset fra en liten lyskilde til en kraftig stråle som kan ses langt til havs, og gjorde fyrene langt mer effektive.

Hvor langt kan man se et fyrlys?

Rekkevidden står i fyrlisten og på sjøkartet i nautiske mil, og avhenger av lysstyrke, høyde over havet og sikt. Store fyr kan ses mer enn 15–20 nautiske mil i klart vær, mens små havnelykter bare rekker noen få. I tåke og regn blir rekkevidden mye kortere.

Hva betyr Oc 6s?

Oc 6s er et hvitt okkulterende lys med periode på 6 sekunder. Lyset er tent mesteparten av tiden og slukker kort én gang i hver periode.

Hva betyr Iso 6s?

Iso 6s er et hvitt isofaselys med periode på 6 sekunder: 3 sekunder lys og 3 sekunder mørke, gjentatt hele tiden.

Hva er okkulterende lys?

Et okkulterende lys (Oc) er tent lenger enn det er slukket. Det kjennetegnes av korte mørke avbrudd, i motsetning til blinklys (Fl), der de korte lysglimtene er det du legger merke til.

Hva er lyskarakteristikk?

Lyskarakteristikk, eller lyskarakter, er den faste rytmen og fargen et fyr eller sjømerke blinker med, for eksempel Fl(3) W 10s. Den gjør at du kan kjenne igjen lyset i mørket og finne det i sjøkartet.

Hva er INT 1?

INT 1 er det internasjonale heftet med symboler og forkortelser som brukes i sjøkart. Kartverkets norske utgave forklarer blant annet alle forkortelsene for lyskarakter.

Hvilke lanterner skal en fritidsbåt ha?

En motorbåt under 12 meter skal ha sidelanterner (rødt babord, grønt styrbord) og enten topplanterne og akterlanterne eller ett rundtlysende hvitt lys. En seilbåt under seil skal ha sidelanterner og akterlanterne, som på båter under 20 meter kan samles i én trefarget lanterne i mastetoppen.

Hva er lyskarakteren til Færder fyr?

Færder fyr på Tristein i ytre Oslofjord har lyskarakter Fl(3) W 30s: tre hvite blink hvert 30. sekund. Kontroller alltid i gjeldende sjøkart og Norsk fyrliste før navigasjon.

Hva er IALA-omleggingen?

Kystverket har siden 2019 lagt om fargesektorene på rundt 1 800 kystlykter til internasjonal IALA-standard. Arbeidet ble fullført 11. november 2025. Når du styrer mot en lykt i hvit sektor, er grønn sektor nå alltid på styrbord side og rød på babord.

Hva betyr LFl i sjøkartet?

LFl betyr langblink: et blink som varer minst 2 sekunder. Langblink brukes blant annet i sørmerkets karakter Q(6)+LFl 15s.

Hvordan kan jeg øve på å kjenne igjen lyskarakterer?

Bruk simulatoren på denne siden og tell sekundene høyt. Øv også på kveldstid fra land med sjøkartet foran deg, og sammenlign det du ser med karakteren i kartet.

Hvorfor har kardinalmerkene så mange hurtigblink?

Antallet blink følger urskiven: tre blink for øst (klokka tre), seks for sør og ni for vest. Nordmerket blinker hele tiden. Da kan du kjenne igjen merket uten å se fargene.

Er grønt alltid styrbord når jeg styrer mot en sektorlykt?

Nei, ikke alltid. I hvit sektor er grønt styrbord når du styrer mot lykta. Men der ledet ligger i et skifte mellom rødt og grønt, kan rødt være på styrbord, for eksempel ved Toftøyosen. Sjekk alltid sjøkartet for ledet du skal bruke.

Hva er et led uten hvit sektor?

Et led der grensen mellom rød og grønn sektor er selve ledet. Rundt 220 lykter langs kysten har slike led, flest i Midt-Norge og Nordland.

Hvorfor ser jeg rødt på styrbord når jeg går bort fra lykta?

Regelen gjelder når du styrer mot lykta. Har du lykta akterut, snus fargene. Slik er det for alle sektorlykter.

La lyset vekke nysgjerrigheten – og kartet styre planleggingen

Fyr og fyrlykter er en levende del av norsk kystkultur. Når du lærer lyskarakterene, får du både et rikere møte med kysten og et bedre språk for å forstå navigasjonen. Fortsett med maritim ordliste og sjøvett, og bruk de offisielle fagkildene til den konkrete seilasen.

10% avslag,
spesielt for deg
🎁

Meld deg på nyhetsbrevet og få båtpleietips, sesongtilbud og en velkomstrabatt på første kjøp.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.