Hva betyr:

CE – merking av fritidsfartøy

Av Inspektør Olaf Hjelmeland

International Marine Certification Institute – IMCI

Norge er forpliktet til å følge regler som gjelder i det europeiske fellesskap, EØS avtalen er i så måte like bindende som fullverdig EU medlemskap. Fra 1. januar 2006 blir ”Forskrift av 20.12.2004 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy m.v. (fritidsbåtforskriften)”  obligatorisk. Den iverksetter direktiv 2003/44/EF og inneholder forskriften av 1996 med tillegg.

Forskriften omfatter nybygde fartøy og brukte fartøy som importeres og tollbehandles fra 3. land etter årsskiftet. Den vesentlige endring av forskriften består i at det stilles krav til utslipp (støy og eksos) og friere bruk av moduler for samsvarsvurdering utover minimumskrav.

Hensikten med forskriften er at kun sikre og miljøvennlige fritidsfartøy kan omsettes. Som bruker vil dette være en fordel for deg. Fra 1998 skal alle nye båter fra 2,5 til 24 meter CE-merkes. Det er noen unntak, eksempelvis: kajakker, undervannsfartøy, konkurransebåter. For noen viktige komponenter så som i drivstoffsystem, – styresystem, – startsperre for utenbordsmotorer er det også krav om CE-merking.

Bygger du en båt fra grunnen av for eget bruk (starte med 2 treplanker i egen hage) er den unntatt fra kravet om CE-merking. Men du kan ikke omsette den før du har brukt den i 5 år uten at den blir CE-merket.

Inntil CE-merking ble obligatorisk hadde vi Nordisk Båt Standard som også ga retningslinjer for sikre båter. Dette var et bra regelverk, men det var frivillig og mange lot derfor være å bruke det.

Normalt er det produsenten som er ansvarlig for å påføre CE-merket. Når du kjøper en ferdig båt så kontroller at dette er i orden.  Du bør sjekke følgende:

• Båt med påført byggenummer – CIN (Craft identification number).
  Skal vises på styrbord side akter.
• Produsentskilt som viser båtbygger, modellnavn, konstruksjonskategori, max. antall personer, max. last som kan bringes om bord og merket CE.
• Brukerhåndbok. Produsenten skal lage en veiledning for sikker bruk av båten og forholdsregler ved ferdsel på sjøen. Brukerhåndboken skal være på skandinavisk språk og oppfylle krav i ISO standard 10240.
• Samsvarserklæring som er produsentens erklæring på at alle relevante krav er oppfylt.

Produsenten skal oppfylle alle krav som gjelder for båten. Det betyr at båten må kunne motstå forhold den kan utsettes for ved normal bruk, men det omfatter ikke belastinger den for eksempel kan utsettes for ved grunnstøting. Forskriften er understøttet av et 50 talls ISO standarder (vedtatt som europeisk norm ENh) og som fastlegger detaljkrav.

Det er noen uønskede situasjoner som for enhver pris må unngås:

• Kantring og vannfylling (alle båter under 6 meter skal flyte i vannfylt tilstand).
• Brann om bord i båt kan være katastrofalt.
• Vanninnstrømming gjennom åpninger og skroggjennomføringer.

Båter som brukes på et lite tjern stilles det naturlig nok mindre krav til enn for en båt som brukes på det åpne hav. Derfor operer forskriften med konstruksjonskategorier hvor kravene er tilpasset forhold den kan utsettes for.

Som bruker av båten skal du være klar over at produsentens ansvar forutsetter at båten brukes slik som anbefalt. Tar du en båt i kategori D og seiler den til Island med for mange personer om bord og bruker en større motor enn beskrevet har du eksempelvis brutt 3 forholdsregler fra produsenten. Da kan du ikke bebreide produsenten hvis det går galt.

Det er verdt å understreke at CE-merking ikke er et kvalitetsstempel. Det er en forsikring på at den er sikker og miljøvennlig. Du må bestemme deg for hva båten skal være god til og foreta ditt valg ut fra det. Ønsker du en båt for maksimal fartsopplevelse er det vanskelig å kombinere med den optimale båt for fiske.

Det er 4 konstruksjonskategorier for båter, disse er:

KONSTRUKSJONS-KATEGORI	A Havgående fartøy	B Fartøy til bruk utenfor kysten	C Fartøy til bruk langs kysten	D Fartøy for beskyttet farvann
SKROG: 2,5 –12 m	Modul Aa		Modul A	Modul A
SKROG: 12 – 24 m	Modul B+C, alt. B+D, B+F, G eller H

 

Modul A betyr selvsertifisering. Modul Aa betyr selvsertifisering med bruk av Teknisk kontrollorgan til å verifisere stabilitet og flyteevne. Modul B betyr at teknisk kontrollorgan skal godkjenne og utstede EC-typesertifikat for båttypen. Modul C betyr at produsent selv skal etablere intern produksjonskontroll. (Modulene D, F, G og H angir andre måter Teknisk kontrollorgan kan medvirke på).

Hva gjelder støy – Den enkelte type skal støymåles og overensstemmelse med krav skal attesteres av teknisk kontrollorgan etter minimum modul Aa. Alternativt kan produsenten bruke modul A dersom effekt / deplasementsforholdet eller bruk av referansefartøy kan anvendes slik forskriften beskriver.

Hva gjelder eksosutslipp – For nye fartøy og fartøy som gjennomgår større ombygging tillates bare bruk av motorer som oppfyller krav til eksosutslipp. Båtprodusenten skal skaffe tilveie dokumentasjon som bekrefter at motoren overholder kravene. Slik dokumentasjon skal også fremskaffes for importerte brukte fartøy fra 3. land. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er utskifting av motor(-e) som kan dokumentere overholdelse.

Importør av brukt båt skal fra 1. januar sørge for at et teknisk kontrollorgan gjennomfører etterkontroll og utsteder sertifikat.

Det er ingen som tildeler CE-merket, dette må produsenten selv gå god for. For å kunne CE-merke må produsenten etablere følgende som skal kunne legges fram for tilsynsmyndigheten.

Teknisk dokumentasjon
Viser hvem som produserer båten, hva slags båt det er, anvendte standarder, hvordan båten bygges, tegninger, testrapporter for stabilitet, flyteevne, støy og komponenter som anvendes, mv. Brukerhåndbok, skilt og samsvarserklæring.

Produksjonsopplegg
Kvalitetssikring som viser hvilke tiltak som iverksettes for å oppfylle beskrivelser i Teknisk dokumentasjon, dvs. sporbarhet for hvert individuelle båt. Skal arkiveres i 10 år.

Regler:                                  Den norske forskriften (Basert på Directiv 2003/44/EC).

ENh / ISO standarder. Forskriften understøttes av et 50 talls internasjonale standarder. Eksempelvis ISO/ Enh 10240 for brukerhåndbok.

RSG Guidelines. Utarbeidet for koordinering mellom Teknisk kontrollorgan samt veiledning for Tilsynsmyndigheter og Produsenter.

Nordisk Båt Standard 1990. Denne er i praksis utfaset.

Hvem gjør hva:                    Sjøfartsdirektoratet  Tilsynsmyndighet for at forskriften etterleves.

Produsenten. Skal etterleve forskriften.

Tekniske kontrollorgan. Organ godkjent av EU for å kontrollere forhold produsenten ikke har lov å gjøre selv. I Norge opererer IMCI (nr. 0609) og DNV (nr. 0575).

Sjøfartsdirektoratet delegert visse tilsynsoppgaver for importerte fartøy etter nærmere retningslinjer.

Når produsenten leverer et CE-merket fartøy og du bruker båten slik
som anvist vil du få trygghet med på kjøpet – Lykke til !

Kategori A – ”havgående fartøy”
Båter konstruert for lange reiser der vindstyrken kan overstige 8 (på Beafort-skalaen)  og den signifikante bølgehøyden kan overstige 4 meter, og der fartøyen i stor grad er selvhjulpne.
Dvs.: Tåle sterkere vind enn 21 m/sek. og bølger høyere enn 6,8 m.

Kategori B – ”fartøy til bruk utenfor kysten”
Båter konstruert for reiser utenfor kysten der vindstyrken kan komme opp i 8
(på Beafort-skalaen) og den signifikante bølgehøyden kan komme opp i 4 meter.
Dvs.: Tåle vind inntil 21 m/sek. og bølger inntil 6,8 m.

Kategori C – ”fartøy til bruk langs kysten”
Båter konstruert for reiser nær kysten og i store bukter, elvemunninger, sjøer og elver, der vindstyrken kan komme opp i 6 (på Beafort-skalaen) og den signifikante bølgehøyden kan komme opp i 2 meter. Dvs.: Tåle vind inntil 14 m/sek. og bølger inntil 3,4 m.

Kategori D – ”fartøy for beskyttet farvann”
Båter konstruert for reiser på små innsjøer, elver og kanaler der vindstyrken kan komme opp
i 4 (på Beafort-skalaen) med tilhørende bølgehøyde opp til og inkludert 0,5 meter.